Topp 10 minner fra reiser

På Facebook florerer listene: topp ti leseopplevelser og topp ti album som har formet en. Men hva med våre reiseopplevelser? Hvordan ser en topp ti liste over minner fra reiser ut?

Min erfaring er at det er få ting som har gjort så sterkt inntrykk på meg, som opplevelser jeg har erfart på reise. For nettopp det å reise, å se verden utenfor vårt hverdagsliv nært hjemmet, forandrer, utvider horisonten, utvikler og utdanner. Det du lærer som reisende kan ingen ta ifra deg. Det kan ikke være ugjort. Har du først erfart noe, har noe virkelig grepet deg og gjort inntrykk, blir det med deg. For alltid. Det er min erfaring så langt, i hverfall.

Det samme gjelder barndommens skoleferie. Kanskje gikk ikke turen så langt. Kanskje var du mest hjemme, i gata. Men hvor viktig har ikke nettopp sommermånedene i løpet av barndommen vært, for det vi har blitt i dag?

Hvem tilbrakte vi de lange sommerdagene med, hva gjorde vi på, hvem påvirket oss med sitt nærvær?

Merk: Dette innlegget er fra 2014. Utvalget er ikke nødvendigvis 100% representativt lenger.

Her er

10 minner fra reiser

som har gjort inntrykk eller formet meg på ulikt vis – i stort og smått, på godt og vondt

Les også «Slik jeg ser verden som reisende»

Flashpacking Sør-Øst Asia

Jeg var voksen og etablert da jeg for første gang dro på en lengre reise med ryggsekk og ingen returbillett. Å reise i tre måneder sammenhengende i tospann, med alt du eier og har for denne perioden i en og samme sekk på ryggen – i voksen alder – gjør noe med en.

For over årene med å ha etablert seg, fått en ansvarsfull jobb, giftet seg og kjøpt sin første bolig, har man vendt seg til å ha det meste på stell. Det viste seg å være en befrielse ikke å ha det. Og at livet i sekk er ganske så enkelt og greit. Få alternativer, mindre å ta stilling til. Ikke minst, var det høyst lærerikt – på alle mulige vis.

Som en bonus fikk jeg forøvrig et mer avslappet forhold til krypdyr og andre uhumskheter … Men kakerlakker vil jeg fortsatt aldri sette pris på å dele rom med!

Les også: Backpacking: 16 tips til langreisen

Min første reise til Amerika

Helt siden jeg var liten har jeg hørt snakk om «Den store Amerika-reisen». Jeg har alltid funnet det fascinerende og spennende, og husker en oppvekst preget av filmer og bøker som Huset på prærien og tv-serier som I ville vesten. Klart jeg drømte om å dra «over there», som så mange andre. Hvilket jeg gjorde første gang i 1998, etter å ha jobbet et år og spart penger nok til å være der i en måneds tid. New York er kanskje min favorittby nr. 1. Likevel vil den aldri bli det samme etter denne gang. Man kan aldri oppleve en by for første gang om igjen.

Møte med gatebarna i Kambodsja

Vel møter man barn som selger eller tigger flere steder i verden. Men aldri før hadde jeg møtt det i slikt monn som i Kambodsja. Å møte barn i bleier og barn i skolealder, som begge burde vært helt andre steder, og hatt helt andre ting å sysle med enn å tigge fra reisende, gjorde sterkt inntrykk, og tok lang tid å bearbeide. På innsjøen i Tonle Sap møtte vi dem i baljer, padlende med enorme slanger rundt halsen. På den flytende skolen tok lærerne gladelig imot nudler og skolemateriell til de heldigere stilte barna som fikk være elever. Møtet med den voldsomme historien og arven etter Pol Pot var også særdeles sterkt å oppleve. Den opplevelsen det var å besøke Tuol Sleng kunne ikke vært erfart gjennom andres tekst eller bilder.

Likevel sitter jeg aller mest igjen med minner fra et svært vakkert land, med en unik kulturskatt og fantastisk fine mennesker.

Ferier i Danmark med familien

Som mange andre i min generasjon: min familie reiste aldri til Syden. Vårt Syden var  Sørlandet – i blant gikk turen til og med til det store utland, Danmark. Somrene her var langstrakte strender, overskyet himmel og vind som kunne bære draker høyt og langt av gårde.

Dette var min barndoms familieferie. Og aller helst dro vi alle sammen på én gang; storfamilien, med søsken, foreldre og besteforeldre. Aldersspennet mellom oss søsken var forholdsvis stor, og det var ikke alt som var like stas å bli med på som tenåring. Likevel: dette er ferieminner jeg alltid vil huske. Aldersforskjellen mellom barna ble mer utvisket og utydelig, og det var som om vi kom nærmere hverandre i løpet av sommerferiene på biltur.

Les også: Fra biltur til roadtrip

Berlin-turen med tysk-klassen i 2. gym

Dette var min første storbyreise og første gruppereise. Alt var nytt og spennende, og vi dro med parallellklassen. Noen kom hjem med nye kjærester. Andre kom hjem med tidenes hangover. Men det største og mest gripende inntrykket herfra fikk vi da vi dro til Sachsenhaussen, og fikk med egne øyne se hvordan konsentrasjonsleirene hadde vært, hvor fangene hadde gått,  hvor de ble gasset i hjel, hvor mange sko, klær, tenner som ble igjen etter de døde.

En opplevelse og erkjennelse av en grusom side ved historien ingen skolebøker i verden kan lære bort bedre enn ved selv å besøke stedet det en gang hendte.

Les også: Berlinmurens fall 25 år

Israel og Palestina

Som tidligere student av religionsvitenskap er det ingen overraskelse at jeg finner religion som sådan spennende og fascinerende. Jeg interesserer meg for andres tro, den makt religion har over sinnene, og hvilken dedikasjon troende mennesker legger for dagen eller for en pilegrimsreise.

Å besøke Jerusalem, en særdeles sentral by for tre verdensreligioner, var stort. Og ikke minst svært lærerikt.

Det var ikke planen, i utgangspunktet, å dra over grensen til Palestina. Men da vi møtte en kar som kunne ta oss med på baksiden av muren, vise oss hvordan livet er der, uten bare å bli fortalt om deres liv i tekst eller ord – kunne vi nesten ikke la anledningen gå fra oss. For Palestina er ikke som Jerusalem eller Tel Aviv, som for øvrig heller ikke minner noe som helst om hverandre. Med egne øyne fikk jeg innsyn i menneskenes liv på denne siden av den lange, høye muren som deler folk og land i to.

Les også om graffiti og street art i Israel og på Vestbredden

Ulykken i Alpene

Klart jeg vet det. At brått kan ting skje. Livet kan endre seg over natta eller på et sekund. Men det var ikke denne lærdommen jeg så for meg at jeg skulle kjenne på kroppen da jeg spente på meg snowboardet denne fredags morgenen en februardag. På toppen av Kleine Matterhorn, hvor himmelen var så blå, snøen så hvit, føret så preppet og klart.

Det skulle ikke mer til, enn et feilskjær – og vips. Reisen ble noe helt annet enn tenkt. Og jeg fikk en påminnelse om ikke å ta noe for gitt, og at det er en grunn til å lytte til kroppen. Det gikk ikke bra. Men det kunne gått så mye verre.

Kairo fra innsiden

Den beste måten å oppleve nye steder på, kan være å bli guidet rundt av lokale – eller expats, utflyttere, fra Norge. Mennesker som har satt seg inn i samfunnet, som kjenner begge sider, som vet hva vi ønsker å se, oppleve – også av livets mørkere sider, utenfor komfortsonen, eller av det mer ekte sidene ved stedet, bortenfor resortene.

Som da vi besøkte Kairo, i egen regi, og dro på besøk til venner som hadde bodd der noen år. Venner, som av jobbårsaker, vet og kan og kjenner byen, kulturen, landet, menneskene og politikken. Og som dro oss med rundt i Kairo, slik at vi fikk se så mye mer enn vi hadde kunnet klare å finne frem til på egen hånd. Om det er det noe jeg husker helt spesielt, er det menneskene. Og historien, kulturen, sperringene, eslene, kamelene, selgerne, bakgatene. Det daglige livet.

Les også: Kaotiske, eksotiske Kairo

Bryllupsreisen 

Jeg trodde vi skulle til Italia, et land jeg setter enormt høyt. Overraskelsen var da også tilsvarende stor, da jeg skjønte vi slett ikke skulle dit – men til New York. En by jeg elsker. Det jeg heller ikke visste, var at vi også skulle til Miami og Key West.

Dette er nå flere år siden. Det meste var planlagt. Overraskelse på overraskelse. Det ble et minne for livet. Jeg har besøkt både New York og Miami igjen. Men bryllupsreisen vil jeg alltid huske som noe helt spesielt.

Hytteliv med mormor og morfar

Da jeg var liten, hadde mormor og morfar en blå liten hytte, ikke lange bilturen fra der jeg vokste opp. For meg var det langt av gårde, en helt annen verden, en verden der hekkene var høye, sola alltid skinte, og jeg hadde full oppmerksomhet fra to av de menneskene som betydde mest for meg i verden.

Her malte jeg små barnlige kunstverk på planker morfar sagte opp til meg, og her lærte jeg leker fra mormors barndom. Her fikk jeg serverte tykke skiver av kokte poteter stekt i brunet smør. Og selv om det bare var utedo her, var dette et lite paradis på jord for ei lita jente.

---