Elefanter i Thailand: Boon Lott’s elefanthjem

Elefanter i Thailand

PresseturHun redder elefantene en etter en. Den britiske fire-barnsmoren Katherine Connor har investert hele sitt liv i pensjonerte elefanters helbred og helse. Vi dro på besøk og fikk lære mer om elefanter i Thailand og de utfordringer de har.

I utkanten av Sukhothai, langt inne i innlandet av Thailand, ligger et hjem for gamle og skadede elefanter. Isolert og øde, blant tett jungel av banan-trær og andre vekster, ligger Boon Lott’s Elephant Sanctuary. Vi tok turen en ettermiddag i november. Og jeg fikk en helt annen opplevelse enn jeg hadde forventet.

Elefanter i Thailand

For faktum er at jeg har aldri vært spesielt fascinert av elefanter. Jeg har rett og slett aldri hatt noe forhold til dem. Jeg har aldri vurdert å dra på elefant-trekking i jungelen og heller ikke har sirkus-elefanter vekket min interesse på noen måte. Det er jammen like greit, nå som jeg også vet så mye mer om hvordan elefantene faktisk blir behandlet.

Men det var ikke før jeg dro til Katherine Connors elefant-hjem, der jeg kom så tett på en elefant som jeg aldri før har vært, at jeg forsto.

Vi hadde fått omvisning på området. Sett elefantene bade, hørt Katherines historie blant elefanter og skadede hunder. Men før vi skulle dra videre, ville jeg så gjerne ha et bilde av henne, sammen med elefanten. Mens hun var opptatt på annet hold en stund, sto jeg der og ventet et godt stykka unna flokken. Men mahoot’en (elefantføreren) ropte på meg; han ville jeg skulle komme og klappe hans elefant. Motvillig lot jeg meg overbevise.

Så sto jeg der i det dype gresset, barføtt i enkle flipflops, med myggen svermende og slanger som høyst sannsynlig ikke var langt unna. Jeg fulgte snabelen dens nøye med øynene, føttene dens like så. Jeg var ikke særlig gira på å bli løftet til værs eller trampet ned.

For de er digre dyr, elefantene. Ikke minst når du kommer helt tett på dem. Så nei, jeg var ikke spesielt høy i hatten der jeg sto.

Men det var før jeg så jeg den inn i øyet. Før jeg la hånda mi på huden hans og kjente den rue læraktige overflaten, det tørre strøvlaget den var dekket av og de stive hårene som stakk ut gjennom huden. Og jeg fortsatte å se inn i det store mørkebrune øyet på elefanten. Elefanten så meg. Det var som jeg kunne forsvinne inn i dette store mørke. Det var da jeg skjønte. Det var da jeg forsto.

IMG_3109-2

Nå forsto jeg en brøkdel av hva det var som må ha grepet Kathrine den gangen en baby-elefant fikk henne til å snu livet sitt opp-ned – bare ti-fold ganger sterkere enn meg. Nå skjønte jeg at ikke bare er elefanter spesielle vesener, men at vi også hadde en form for dialog der vi sto. I hvert fall føltes det slik, for meg.

Nå kunne jeg se hvorfor så mange blir fascinert av elefanten. Men også at det ikke er desto viktigere å ta avstand fra opplevelser tilrettelagt for mennesker som er til skade for elefantene. At det er opp til oss, som er gjester i elefantenes hjemland, å ta avstand fra underholdning som foregår på deres bekostning. Å ta avstand fra rideturer der vi bæres rundt på stoler i timesvis som er skadelige for ryggen deres. Å ta avstand fra steder der elefanten blir dårlig behandlet, og heller oppsøke og støtte steder som Boon Lott’s.

Heldigvis er det nå større fokus på hvordan noen av elefantene blir behandlet og hva vi som turister og besøkende kan gjøre for å unngå å bidra til et dårligere liv for elefanten. For heldigvis finnes det organisasjoner og mennesker som engasjerer seg i elefantens velvære. Mennesker som Katherine Connor.

Elefanter i Thailand: Møte med Katherine Connor

Katherine Connor – grunnlegger av Boon Lott’s Elephant Sanctuary

Katherine Connor er den britiske tidligere danseren, senere karrierekvinnen, som reiste for å oppleve noe mer i livet. At det skulle føre henne til innlandet i Thailand, og at hun der skulle kjøpe land, bygge et fristed, ansette mahoot’er og ta imot gamle, slitne og gretne elefanter, visste hun nok ikke da. I dag lever hun sammen med elefantene, hundene, kattene, mahoot’ene, de frivillige og gjestene sammen med familie med mann og fire barn. At Katherine har et stort hjerte for dyr, det er det liten tvil om.

Les mer om Katherine Connor på hennes hjemmeside og intervju med henne i National Geographic her

Boon Lott’s Elephant Sanctuary

Katherine driver Boon Lott’s Elephant Sanctuary som en non-profit organisasjon. Hun tar imot gjester som betaler for å bo her, samt for å hjelpe til på stedet. Katherine jobber tett med mahoot’er som følger opp elefantene på humant vis, og hun opplever at myndighetene stiller seg positive til hennes virksomhet.

Om elefanter i Thailand

  • For 100 år siden var det rundt 100 000 elefanter i Thailand. I dag er det mellom 3500 og 5000.
  • Elefanter har tradisjonelt sett blitt brukt til hogst. Men da overflod endte denne tradisjonen, levemåten og inntekstmuligheten, var mahoot’ene nødt til å finne alternative intektsmuligheter for å tjene penger til den massive mengden for en elefant trenger. Løsningen ble for mange å rette seg mot turismen.
  • Mange elefanter ender opp i byer, der arbeidsforholdene er dårlige, maten mangelfull, de kan oppleve å bli dopet og stå lenket fast på små områder.

Elefanten og dens mahoot

Elefanten har vært brukt i arbeid sammen med mennesker i årtusener, og mahoot’en er elefantføreren. Mahoot’en er en stolt tradisjon og et yrke som har gått i arv fra far til sønn i årtier.  Vanligvis fanges en elefant som liten, og blir trent opp av sin mahoot – som på sin side lever sammen med sin elefant hele livet. Selv om det tradisjonelt har vært et yrke med status, er det stadig flere mahoot’er  som forlater yrket da det er vanskelig å få endene til å møtes. En del flytter også inn til byer og turistområder med elefanten, i et forsøk på å livnære seg og elefanten ved hjelp av turisme. Les mer om elefanter på Wikipedia.

Elefanter i Thailand: Loy Krathong-forestilling

Fra «Light and Sound»-forestillingen under Loy Khratong i Sukhothai november ’15

Råd om elefant-opplevelser og ansvarlig turisme

  • Ikke ri på elefanten. Ryggen til elefanten er rett og slett ikke bygget for å kunne bære mennesker i de spesialbygde stolene, selv så stor som den er.
  • Om du ønsker å dra på tur med elefanten, dra på guidede turer der du går sammen med elefanten, ikke sitter oppå den.
  • Støtt lokalsamfunnet ved å legge igjen penger der elefanter blir bra behandlet.
  • Sett deg inn i hvor du kan besøke elefanter, der de blir behandlet på en god måte, før du reiser.
  • Matador Network foreslår disse tre elefant-fristedene for deg som vil reise ansvarlig og besøke elefanter (Boon Lott’s er en av dem)
  • Les også hva Lonely Planet skriver om etisk interaksjon med elefanter i Thailand (også her er Boon Lott’s omtalt)

-> Les mer om ansvarlig reise her

Elefanter i Thailand: Loy Krathong i Sukhothai

Elefanter blir i dag ofte brukt til å tigge penger til for av turister

Komme dit

Boon Lott’s Elephant Sanctuary ligger åtte km unna den lille landsbyen Baan Tuek i Sukhothai. Nærmeste flyplass er Sukhathai Airport, som ligger en times kjøretur unna.

-> Les også: Økologisk gårdsferie i Sukhothai, Thailand

Elefanter i Thailand: Koh Chang

På Koh Chang møtte vi disse to elefantene, som levde under helt andre forhold enn på Boon Lott’s.

Dette besøket ble gjort mulig gjennom en sponset pressetur organisert av Tourism Thailand. Ingen føringer er lagt for publisering, vinkling eller innhold. 

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

6 kommentarer

  • Wow, for en opplevelse. Det er utrolig synd at bestanden har sunket så mye, og at de behandles så dårlig…

  • Reiselykke sier:

    Hei, Maria!

    Ja, det var virkelig en minnerik opplevelse å være der, så tett på elefantene, og høre hele historien om stedet fra Katherine selv.

    Det er nok mange årsaker til at elefantene ikke alltid har det som de burde, og det gjelder ikke bare Thailand. Ting har endret seg, også for dem og for de som har levd av å jobbe sammen med elefanter. Men nettopp derfor er det så fint at det finnes steder der elefanter som ikke har hatt det så godt, kan komme og bare være. Da er det også fint å heller prioritere å støtte disse stedene som turist, kanskje.

  • For et godt bilde av Katherine og elefanten! Flott at det finnes folk som henne, og også viktig med tekster og blogginnlegg som bidrar til å øke bevisstheten rundt dyrevelferden på turistattraksjoner.

    Elefanter er virkelig enormt store – jeg har sjelden følt meg så liten som da jeg stod 20 meter fra en fullvoksen hannelefant på fotsafari i Okavangodeltaet i Botswana. Våget knapt å puste der vi stod og så på hverandre. Til slutt bestemte han seg heldigvis for å snu og gå sin vei.

    • Reiselykke sier:

      Takk for det!

      Ja, he-he, da skjønner du hva jeg mener 😉 Særlig når man ikke er vant til å omgås så store dyr. Men det var en spennende og fin opplevelse, alt i alt. 🙂

  • Eleanor sier:

    For et flott sted! Det er virkelig noe spesielt å møte et så majestisk dyr, og samtidig møte så utrolige mennesker som dedikerer livene sine til disse dyrene! Av nysgjerrighet (har selv aldri ridd en elefant), er det best å bare ikke ri dem uansett situasjon? Sånn til og med om leveforholdene er fantastiske og de er tatt vare på, på en skikkelig måte? For med for eksempel hest, med riktig utstyr og omsorg, er jo null problem å ri.

    • Reiselykke sier:

      Hei, Eleanor. Takk for kommentar!

      Når det gjelder dette med å ri på elefanten og problemer rundt det, forstår jeg det slik at det først og fremst dreier seg om disse stolene, som noen av dem har på i alt for mange timer om gangen. Dét, og vekten av kanskje flere mennesker i stolen, plasseringen av den på ryggen, samt opptreningen av elefanten til å akseptere å bære rundt på mennesker i ubehagelige installasjoner i timesvis.

      Mahoot’ene rir gjerne lenger opp på nakken, slik jeg også har sett i andre land, og der skal det visstnok ikke være så problematisk, vondt eller tungt for elefanten. Etter det jeg har skjønt, skal elefanten også kunne bære tungt, så lenge vekten er tilpasset hvordan elefanten er bygget.

      Men om altså elefanten må bære rundt på flere mennesker i mange timer løpet av en dag, i stoler som gnager og gir sår, vil dette ikke være så godt for huden og ryggsøylen, som ikke er tilpasset dette. Det kan også medføre betente og plagsomme sår, i tillegg til vond rygg.

      Jeg vet også at flere tilbyr barn å ri på elefanten (for eksempel resorter), uten stol, og for en kort periode, og så lenge elefanten blir tatt godt vare på, har jeg forstått dette slik at dette ikke er skadelig for elefanten, som sådan. Men om den trives med å leve slik, er jo ikke sikkert.

      I tillegg handler det også om forholdene den lever under, samt at det pga endringer i samfunnet har blitt vanskeligere å få endene til å møtes, slik at det blir utfordrende for eierne å skaffe mat til elefanten uten å ty til rideturer som turister gjerne ønsker og betaler for.

      Ta gjerne en titt på lenkene i innlegget også, som Lonely Planet, for informasjon fra andre som har skrevet om temaet. Boon Lott’s (link i innlegg) har også mye informasjon om dette.

      / Mette

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *