Kaotiske, eksotiske Kairo

Jeg kan ikke si det annerledes: jeg er rett og slett begeistret for Kairo. Denne kaotiske, støvete, bråkete byen, der ingenting er som det kunne eller kanskje burde være. Der søppelet ligger og slenger i gatene, der bygningene faller fra hverandre, og gatene er gått i oppløsning.

 

Byen der svære høyhus står tomme, mens folk lager seg et hjem på fullstendig uortodokse steder. Noen har slått seg ned i Søppelbyen. Andre har flyttet inn på gravplassen (City of the Dead). Atter andre har bygget seg en skjev og skakk bolig på toppen av et høyhus, og flyttet med seg hele familien, geita og kyllingene dit. Ulovlig så klart. Livsfarlig også. Men å bo der, gjør de likevel.

Denne byen der eksosen og forurensningen legger seg som et tykt slør over høyhusene og skaper dårlig sikt og de vakreste solnedganger. Det sorte laget som irriterer lunger, som tetter porer og neser, og som har lagt seg sort og støvet på byens bygninger, gater og biler. Som sniker seg inn i hjemmene og legger igjen et tynt, grått visittkort av et støvlag.

Kairo
På takene finnes en rekke enkle skur satt opp som bolig

Kairo er byen der en biltur kan ta 20 minutter – eller to timer. Der ingen stopper for fotgjengere, og det å krysse gaten er en riskosport. Der bilføreren som ikke finner parkering, setter bilen fra seg i gata, åpner panseret og går inn og handler – i sitt eget, rolige tempo – mens køen bak bilen vokser og vokser.

Vi vet det jo godt: Kairo er en urolig by. Det har den vært siden Mubarak ble avsatt i 2011. Demonstranter har gjentatte ganger støtt sammen på Tahrir-plassen og politiet har gått til motangrep. Det er ikke lenge siden tusen mennesker ble henrettet på åpen gate. Ukentlig går en bombe av, og disse er i all hovedsak rettet mot politiet. Selv nå, mens vi er her, har det gått av bomber i Kairo. Først gikk det av en bombe som drepte en politimann ikke langt unna flyplassen. Og sent i går kveld gikk en bombe av like ved der vi befant oss.

Så er det ikke rart det ikke er mange turister her. Det er for mye kamper, uro og skriverier. Vi ser spor etter uroen, selv om det stort sett er rolig her nå. Gater inn mot Tahrir-plassen er sperret av for å unngå store folkemengder som strømmer til plassen fra ulike deler av byen. Ved det egyptiske museet er gaten sperret med piggtråd, store militære doninger fylt med soldater står på rekke og rad, klar til å rykke ut når som helst. Unge menn står i sort, stilt opp med hver sitt tåregass-våpen. Store sandfargede tanks står på rekke og rad, klare de óg, med soldater kledd i sandfargede militærdrakter. De står slik, visstnok hver dag. Klar. Rede. Venter.

Det nedbrendte hovedkvarteret til Mubarak
Det nedbrendte hovedkvarteret til NDP står som en påminnelse like ved Det egyptiske museum

I Kairo opplever kvinner daglig ubehagelige tilrop og ufin oppførsel. Det er hverdagskost å bli trakassert på grovt vis her. For å være kvinne i Kairo er ikke som i Norge. Selv var jeg heldig og opplevde for det meste bare å møte hyggelige egyptere, smilende, og som ønsker oss velkommen. Men jeg gikk ikke alene. Jeg gikk i flokk, tildekket, og flashet ikke kameraet hvor som helst.

Vårt møte med Kairo har vært et blidt møte, og vi har vært over store deler av Kairo. Vi har vært på de sentrale stedene, gått på sightseeing, vandret gatelangs, men vi har også vært der uroen har hatt sitt sentrum de senere årene. I basaren har vi pratet og ledd med håndverkere og selgere. Vi ble ikke plaget eller mast på, slik vi var advart mot. I Downtown og ved Tahir-plassen ble vi ønsket velkommen til Kairo. Menn kom opp til oss i de små timer, smilende, og sa det ganske så enkelt: – Welcome to Cairo!

Kanskje syntes de det var et positivt tegn at en gruppe vestlige besøkende vandret gatelangs nattestid i dette strøket som lenge har vært preget av demonstrasjoner og uro. At det var et tegn og et håp om en mer positiv fremtid, med økt turisme igjen. For det er liten tvil om det: de siste årenes uroligheter både i Kairo og ellers i Egypt har medført en katastrofal nedgang i turistindustrien i landet, en industri svært mange egyptere lever av. Eller levde av.

Kairo
I og utenfor sentrumskjernen er det vanlig å transporteres av esel

Å dra til Kairo 1. mai-helgen skulle vise seg å være det optimale tidspunktet å besøke Kairo på. Da er mange dratt ut av byen. Torsdag 1. mai er arbeidernes fridag også her – altså er trafikken på et minimum. Det er ikke fullstendig kaos i basaren når vi besøker den. Det er mange mennesker, men vi får stort sett gå i fred. Mer enn det som er normalt, i hvert fall. Moskéene er lett å navigere seg frem til denne torsdagen. Sjåføren slipper å stampe i kø, og vi mister ikke så mye tid som vi kunne ha gjort. Fredag er muslimenes søndag, og er den optimale dagen å dra ut til pyramidene.Trafikken er liten – og bilturen går  som en lek.

Det er få, nesten ingen turister verken i basaren, moskéen, museene, Saqqara eller Giza. De få som er der, er egyptere. Så vi slipper unna alt av køer, det er få forstyrrende elementer i bildene som knipses. Men selgerne ved pyramidene har færre turister å tjene penger på. Færre turister å selge suvenirer eller rideturer til. Og det merker vi godt. Det er en viss desperasjon å merke seg ved selgerne, og det er lett å føle med dem. De selger så mye mindre enn før, tjener så mye mindre penger enn før.

Kairo

 Sjekk UDs nettsider for reiseråd før en eventuell reise til Egypt


Reiselykke®️ inneholder mer enn 800 artikler fylt med gratis kvalitetsinnhold, basert på personlig gjennomførte reiser, skrevet og kuratert til nytte for et stadig økende antall lesere. Det er ikke tillatt å kopiere hele eller deler av teksten. Merk at steder, priser og nettsider kan endres over tid. Reiselykke Media er ikke ansvarlig for nettsider det lenkes til. Innspill, ris og ros bes sendes til post@reiselykke.com

Mette S. Fjeldheim

Kulturjournalist, skribent og grunnlegger av Reiselykke. Jeg forsøker å inspirere til ansvarlig turisme gjennom mine artikler om reiser i kultur og natur, smak og litteratur.

6 Comments
  1. Cairo er faktisk en by jeg gjerne vil reise til en gang, men som du sier på grunn av uroligheter så er det mange som velger å ikke reise dit. Men du har jo nettopp vært der og kan bekrefte at det er greit å reise dit:) Det er også viktig å følge kulturen der du er, som du sier så dekket du deg til og det er nok en god idé, da slipper man fornærmelser eller tilrop 🙂 Ser dessverre mange vestlige jenter som ikke vet å kle seg når de er på reise. Det tar seg ikke godt ut å komme i kort, kort kjole med kjempe utringning hvis man er i f.eks Cairo.

  2. Det er riktig at man gjør lurt i å ta hensyn til lokale skikker. Når det gjelder trygghet for turister/tilreisende til Kairo, skriver jeg også at man må ta en avsjekk på UDs nettsider i forhold til deres reiseanbefalinger til Egypt.

  3. Har veldig lyst til å reise til Kairo, samt se pyramidene. Må bli snart! 🙂

error: Content is protected !!