Høyt over trærne i Tsjekkias Krkonoše

Lengst nord i Tsjekkia ligger fjellområdet Krkonoše. Med landsbyen Pec Pod Sněžkou som utgangspunkt fikk vi tatt for oss noen av Krkonošes attraksjoner, deriblant nasjonalparken ved samme navn. De fleste attraksjoner i området handler tross alt om skog og fjell – og lokalmat. 

Det var jakten etter gull, sølv og arsenikk som blant annet skapte grunnlaget for bebyggelse i fjellandskapet Krkonoše en gang på 15- og 1600-tallet. I dag er det turisme som holder liv i landsbygdene lengst nord i Tsjekkia. Her, tett på grensa til Polen, er det særlig vinsterskisport og vandre turer i det 600 km. omfangsrike løypenettet som trekker besøkende.

Krkonoše Treetop Walkway

Nær Janské Lázně ligger den 1,3 km lange tretopp-installasjonen, der besøkende kan gå i høyden mellom trærne og lære mer om skogens hemmeligheter. I det runde tårnet går man i sirkel rundt og rundt, høyere og høyere til vi befinner oss over trærne, på 42,7 meter. Vi stoppet en tur her på vei til Pec Pod Sněžkou, og dette bygget ligger da et par timer med bil fra Praha.

Men er det så mange som tar turen hit til denne trebygde stien, når vi kan gå tur i skog og mark i området for øvrig? Jeg spurte like godt guiden vår.

— Jeg tenkte akkurat det samme! svarer Pavel Tlachač. Han fortsetter: — Men Krkonoše Treetop Walkway er blitt veldig populært. I høysesong kommer hele 4000 besøkende hit, i alt 300 000 i året. I Tyskland, der flere slike bygninger er oppført, er det også veldig populært.

Tar vare på naturen

Treinnstallasjonen viser seg å være en bærekraftig måte å tilpasse naturen til store mengder mennesker. Bare her i området er det rundt 3 millioner mennesker som kommer for å gå tur i fjellet, noe som også volder naturen skade. Med denne trestien kan mange besøke skogen uten å skade planter som trenger tid og rom til å vokse. Trærne rundt byggeverket er ca. 80 år gamle og 35 meter høye.

Ved å gå denne trestien oppover i høyden, kommer man til slutt opp over trærne og få et annet perspektiv på skogen. Tretoppstien er altså en attraksjon å besøke for alle naturelskere, men særlig tenker jeg for barnefamilier og bevegelseshemmede. De slake trestiene som sakte beveger seg oppover i høyden er en flott måte å komme seg litt opp i høyden på en nær-naturen måte, om man ikke kan gå på krevende stier på egne bein.

Kanskje noe for norske forhold også dette? I tillegg er det også et imponerende bygg å se til, med en valgfri fartsfull nedtur for den som tør.

Sněžka – Tsjekkias høyeste fjell

Neste dag våkner jeg opp i Pec Pod Sněžkou, hvor Radek Drahný fra nasjonalparken møter oss. Han skal vise vei og guide oss gjennom skogen i Krkonoše, helt opp til den artiske tundraen, som i sin tid havnet her takket være istiden. Ikke nok med det: vi skal til topps på Tsjekkias høyeste fjell, Sněžka, populært kaldt «Tsjekkias Matterhorn».

Vi vandrer først langs asfaltert vei, mellom koselige, historiske bygg og mange trær. Dernest begynner vi sakte, men sikkert, å bevege oss oppover i høyden. Herfra går det straks mye brattere.

— Denne turen er langt mer krevende å gå enn til Galdhøpiggen! smiler Radek. Sola skinner, det er varmt og jeg merker høyden etterhvert. Pusten er tyngre etterhvert som vi nærmer oss tregrensa. Men stien er det ikke noe å si på; de bratteste partiene er steinlagt etter tysk byggeskikk i området.

— Det er en bærekraftig måte å bevare stien på. De store vannskyllene som kan være en utfordring her, river ikke med seg disse turstiene på noen tiår, forteller Radek.

600 km. med turstier i Krkonoše

For Krkonoše er ikke villmark; her har mennesker levd tett på, av og med skogen og fjellet i mange hundre år alt. I dag kommer flere millioner turister årlig for å gå tur i Krkonoše nasjonalpark. Det krever mye vedlikehold av turstier, for eksempel. For det er særlig når mange mennesker går ut av stiene at naturen lider skade. Våre fjell har fortsatt mye å gå på sånn sett, til sammenligning med Sentral Europas, innser jeg i det Radek og jeg sammenligner nasjonalparker og antall besøkende.

Hva mer er; i Krkonoše krysser vi stadig landegrenser. En eksotisk side ved det å gå tur i fjellet her, synes jeg. For å komme helt til toppen Sněža går vi nemlig nærmest i sikksakk mellom Polen og Tsjekkia, før vi til sist er oppe på 1603 moh., tilbake på tsjekkisk grunn, men med utsikt i begge retninger.

Tiden har løpt fra oss. Jeg tror vår lille nordiske kvartett brukte en god del lenger tid på turen opp enn Radek hadde beregnet. Så fra toppen bærer det med gondolen ned til lunsj – for lunsj må vi ha, og her i Tsjekkia er ikke det et måltid som det tas lett på!

Lunsj på økologisk fjellgård

 — Jeg er veldig glad for at vi kunne legge lunsjen akkurat hit, sier Radek. Sultne og slitne etter en aktiv start på dagen, befinner vi oss i et koselig og sjarmerende lokale, fortsatt høyt oppe i fjellsiden, mellom gressende kyr med synlig melskespreng.

Děčínska Bouda er nemlig en restaurant på en økologisk gård høyt oppe i fjellsiden, der det også tilbys egenproduserte varer som pølser, oster, yoghurt og melk. Guiden vår og jeg deler en fylt frittgående kylling, men først etter å ha smakt på suppen som skal være ekstra næringsrik: en jæret suppe med sopp, egg og potet.

Suppen er svært mettende og helt ærlig nokså spesiell på smak, så jeg velger å la la en altfor raus porsjon stå tilbake. Neste rett er tross alt straks klar, og erfaringene så langt er at porsjonene her i Tsjekkia er rause. Ikke minst har vi også startet måltidet med lokalproduserte pølser og hjemmebakt brød til.

Og når vår servitør Kristýna kommer med hovedretten i hendene, er jeg glad for å ha spart i hvert fall litt plass i magen. Kyllingen er helgrillet og saftig, fylt med kastanjer og bakt sammen med småpoteter.

Mett og fornøyd lener jeg meg godt tilbake i stolen. Men måltidet er visst ennå ikke over: Radek vil vi skal smake en for oss ny variant av knødel (knedlíky). Et stort fat med dumplings fylt med bær og overøst med krem og kanel med sukker dukker opp. Det høres definitivt ut som en dessertvariant, men denne komle-lignende retten er altså en middagsrett. Det er et under vi ikke triller nedover fjellskrenten på vei ut av restauranten, tenker jeg idet vi kommer ut i sola igjen. Nå står hun høyt på himmelen, og det varme gresset lokker til en aldri så liten lur, kjenner jeg. Men akk …

Det gjelder å stå i mot. For straks går turen videre her i Tsjekkas fjellandskap.

^{Reiselykke var invitert av Tsjekkias turistråd}

---

PS! For flere reisetips, følg gjerne Instagram @reiselykke og på Facebook @reiselykke. 

Meld deg på mitt nyhetsbrev her 👇🏼

La dette feltet stå tomt om du er en person:

---