Luksus på reise – hva er det egentlig?

Kasbah Agousane, Marokko

Det er mange tilbud der ute innen segmentet luksus på reise. Alt fra luksushotell, luksusrestauranter luksuscamping, til luksuscruise. Og alt forbindes med høy pris, glitter og glamour. Eller?

For hva betyr egentlig luksus på reise? Er det ikke ganske individuelt hva vi forbinder med luksus? Og må luksus alltid koste mye?

Luksus på reise er for meg er først og fremst opplevelsene jeg får underveis. Det er å finne frem til mindre overnattingssteder, med personlig oppfølging og med god stemning. Det hender absolutt at jeg reiser til noen steder ene og alene for et hotell eller overnattingssted jeg (vi) ønsker å oppleve. Men som oftest er det naturen, byen, kulturen eller destinasjonen generelt som trekker oss dit. Av og til finner jeg et sted jeg ønsker å bo på i forkant. Men veldig ofte reiser vi og opplever et land eller et område med å forflytte oss fra sted til sted – og da booker vi som regel underveis. Da har vi vanligvis gjort litt research i forkant, sett oss ut noen steder vi kan tenke oss å sjekke inn, men beholder fortsatt fleksibiliteten underveis. Slik kan vi være åpne for tips vi får underveis, åpne for endringer av reiseplaner – og slik sett får jeg også opplevd litt av hvert av overnattingssteder på min vei.

Luksus på reise: En natt på ryokan i Japan

Å bo på ryokan regnes av japanere som en lukseriøs affære, med herremåltid servert på rommet, fellesbad og seng på gulvet. Det kan også være høyt priset. Dette var imidlertid ikke det jeg forbinder med luksus – men en unik opplevelse jeg ikke vil være foruten.

Luksus med mening

Personlig foretrekker jeg steder som har en individuell interiørstil, der maten er lokal og kortreist, der pengene går tilbake til de lokale. Der rett og slett ikke inntektene først og fremst går hovedkontoret til store kjeder som holder til et helt annet sted, og som handler inn mat og interiør i store kvanta fra helt andre steder i verden.

For meg er det viktig at pengene jeg legger igjen blir til det gode for som jobber der, de lokale i området, og det gjelder spesielt steder som er under kraftig utvikling som turistmål. Men det gjelder også her i Norge. Jeg vil støtte den lokale bygda, spise osten fra det lokale ysteriet eller smake på sideren fra gården oppe i lia. Derfor er jeg også villig til å betale mer for slike typer overnattinger, om det er det som må til. Når det passer seg slik, i hvert fall.

hotell i marrakech, hotell fellah

Hotell Fellah i Marokko drives etter prinsipper om å dyrke maten selv, benytte lokale krefter til driften, samt å gi lese og skriveundervisning til folk i området. Det betaler vi som overnatter der litt ekstra for.

Luksus er unike opplevelser

Luksus er så mangt. Det er individuelt. Og det trenger slett ikke være dyrt. Det handler om blikket som ser. Det handler om hvor vi legger reisen. Det handler om valuta og egne forventninger. Slik jeg foretrekker å reise, handler det om unike opplevelser. Noen hotell og overnattingssteder er unike. De har en historie, en spesiell utforming, en spennende design. Der vil jeg bo. Det er luksus på reise for meg.

Så kan jeg heller bo betraktelig rimeligere, på et mer anonymt sted neste natt i stedet. For da er jeg kanskje på jakt etter en helt annen unik opplevelse. Da holder det at rommet er rent (forhåpentligvis) og at senga er fortrinnsvis god – så lenge dette er min anledning til å oppleve destinasjonen på beste og mest unike vis.

Kasbah Toubkal i Imlil

Vi bodde ikke spesielt luksuriøst i Imlil i Marokko. Men rommet var stort, servicen var høyst personlig – og naturopplevelsen og reisen utenfor allfarvei var en stor opplevelse

Luksus for meg er derfor ikke de største hotellene, all inclusive eller charter-reiser der alt er ordnet for meg på forhånd. Jeg får panikk av tanken av å befinne meg ombord på et skip med over 6 000 andre uten mulighet for å stikke av – luksuscruise eller ei. Men jeg kan godt forstå at det er den ultimate luksus-ferien for andre. Ikke minst innser jeg at slike tilbud er veldig praktiske og en god løsning for større grupper og familier på ferie i lag. Selv reiser jeg vanligvis i to-spann, og vi kan velge våre  reiser ut fra det. Som regel gjør vi det underveis på selve reisen, uten at vi har lagt for mange føringer på forhånd.

Heldigvis er vi ulike. Og hvem vet hvilken luksus jeg foretrekker om fem år? Men per i dag; her er noen ekspemper:

Dette er hva jeg kaller luksus på reise

  • Å bo på ei enkel øy midt i Thailand uten den store komforten – men omgitt av strender, god mat, fiskene i havet og stemningen.
  • Å bo på et klassisk historisk hotell med lang historikk og ankedoter fra kunstnere og forfattere fra fordums tid. Som på Galle Face Hotel i Colombo eller Hotel Ullensvang i Hardanger.
  • Å bo på et øko-hotell i Marokko, der jeg betaler litt ekstra for standarden – og enda litt til for å dekke oppholdet til forfattere og kunstnere som bor gratis og for at barna i landsbyen skal kunne lære seg å lese og skrive. Les mer om Hotel Fellah her.
  • Å bo i et lite tre-stjerners fordums herkapshus, med enkelt interiør, frokost servert utendørs i hagen et sted i Frankrike, en god biltur unna de travle strendene i St. Tropez, men tett på vingårdene i området. Les om L’Oranegaie her
  • Å bo på et rimelig, familiedrevet pensjonat ikke for langt unna Kotor, og med bukta bare en veikrysning unna – men også med tilbud om å leie yoga-instruktør, sykkel eller kajakk for en grei pris. Les om blant annet Palazzo Radomiri her
  • Å bo på et større resort, med gode restauranter, morgenyoga og stranden like ved. Om ikke annet så kun for noen få dager – som for å feire nyttår med en fantastisk buffet og skåle det nye året inn med de ansatte.
  • Å bo i en borg langt inne i det italienske vinland, i en søvnig liten by, med et lite basseng og gourmet-restaurant på hotellet.
  • Å bo i en grotte, høyt på en klippe, lengst sør i Italia, blant lokale innbyggere og med en evig utsikt over havet.
  • Å bo helt greit noen dager, for så å sjekke inn på en unik og påkostet resort langt ute i ørkenen, og makse ut det ene døgnet vi har der.

Her er noen favoritter blant sammenslåinger / kjeder med fokus på unike opplevelser: De historiske hotell og spisesteder, Design Hotels, Small Luxury Hotels of the World og Jetwing på Sri Lanka.

Men den største luksusen jeg kan tenke meg er å dra på hytta, gå barføtt i duggvått gress en tidlig morgen og kjenne gleden over nok en vakker forsommerdag i vente – uten andre planer enn en liten padletur eller en gåtur, og en lang lunsj med min kjære. Ja, jeg må ta oppvasken selv. Ikke er det innlagt vann, heller. Utedo finnes til og med. Men dette er den ultimate luksusen for meg. Det er avkobling. Og det er ferie. For meg.

Hva er luksus på reise for deg?

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

8 kommentarer

  • Når jeg har vandret dagesvis på fjellet, fra hytte til hytte, uten dusj og med frystetørket mat eller hermetikk til middag. Når jeg har gått så lenge og langt at jeg føler at jeg er «in the middle of nowhere» – da dukker det opp en betjent hytte der du kan få en varm dusj og en deilig 3-retters middag (med vin!!!). DET er luksus for meg! (Selv om jeg kanskje må sove på en overfylt sovesal…).

    • Mette sier:

      Hei, Elisabeth 🙂
      Å, ja – å få en dusj, etterfulgt av god mat og drikke etter en slik tur må jo gi en skikkelig god luksus-følelse!

  • Helena FREEDOMtravel sier:

    Vet inte om min kommentar kom fram…? Skräpkorgen?? Provar igen utan att ange webadress…

    Lyx kan vara många olika saker! När vi reste 1 år runt Europa med husbil hade vi begränsad ekonomi och hade knappt råd att äta på restaurang. Men det var lyx att vara ledig och resa SÅ LÄNGE! Så lyx kan vara olika saker… Men visst uppskattar vi god mat och bra service till exempel 🙂

    • Mette sier:

      Hei, Helena

      Denne meldingen kom i hvert fall frem 🙂

      Vet du, min mann og jeg satt faktisk og snakket om deres et år i campingbil gjennom Europa her en kveld nå nylig – og kom frem til at det kunne vi jammen tenke oss selv en gang. Å reise rundt med hjemmet sitt med, ha det man trenger underveis, kanskje med et par sykler og to kajakker på toppen, og ta en dag om gangen. Tror vi skulle klart oss fin da, jeg!

      Å ta fri et år for å reise slik dere gjorde må jo absolutt være luksus!

  • Bra innlegg! Jeg synes luksus er det lille ekstra. For eksempel å komme til et hotell og oppdage at du har fått et rom med en fantastisk utsikt, helt uten videre. At man finner ferskpresset appelsinjuice i frokostsalen. At man får et flysete ledig ved siden av seg. At bussen ikke er forsinket. At man møter et hyggelig ansikt. At man finner tid til å gjøre det man ønsker. Alle de små og store uventede opplevelsene som dukker opp på en reise. Luksus trenger altså ikke ha noe med penger å gjøre for min del, men de små opplevelsene som man blir rike på. 🙂

    • Mette sier:

      Hei, Renate

      Takk for det! Her var mange fine øyeblikk – og definitivt det man kan kalle luksus. Ha, ha, ledig flysete ved siden av: det er jo den beste starten (eller avslutningen) på reisen! O lykke 😀

      Luksus på reise handler ofte om det lille ekstra, tenker jeg. I hvertfall ofte. Alt til sin tid og i forhold til type reise, kanskje også. Og muligens ut fra hvor vi er og hvilke forventninger vi har. Tror du ikke?

  • Luksus for meg er ihvertfall ikke silkelaken eller enorme resepsjoner! Hoteller med en klar profil, som evner å gi det lille ekstra jeg ikke forventet. Det handler ikke om dyre gaver men oppmerksomhet og årvåkenhet.
    Vakker natur er luksus, utsikt, økologisk mat. Det å få oppleve noe nytt, feks et hotell med soverom undervann, grottehotell eller å få bo på en bondegård fra 1700 m tykke tømmervegger og stor kleberstenspeis. Åååå mange gode luksus minner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *