Bare på Trinidad og Tobago alene finnes det hele 470 fuglearter og 18 ulike varianter av kolibri. Vi dro på jakt etter noen av dem – armert med kameraer, filmutstyr og minnekort.
Tenk deg grønne vekster så langt øyet kan se. Trær og busker i fargerik blomst. Mangroveskoger med røtter og greiner som krummer seg i alle retninger. Varm og fuktig luft fylt med tropiske dufter – og lyden av fuglene! Kan du høre dem for deg?
Fuglene kvitrer på en helt annen måte i tropene. Her finnes så mange varianter av dem! Vi fikk se noen av dem, både nært og fjernt. Men de vi kom tettest på, var – av alle ting – kolibrien, verdens minste fugl.
Og det er til og med en fugl som nærmest er umulig å fange – i hvertfall på kamera. Et øyeblikk her, et øyeblikk der, og det neste er den – bortevekk.
Kolbrien kvitrer ikke, som andre fugler. Den summer og hummer med vinger som flyr i åttetalls-formasjoner. Og hvordan vet jeg dette? Jeg møtte en som kjenner fuglen veldig godt, og som studerer den i sin egen hage, hver eneste dag.
For noe av det første vi gjorde da vi ankom Trinidad, var å dra på besøk i hagen til den pensjonerte Dr. Theo Ferguson og hans kone Gloria. Ekteparet har åpnet sin hage og hjem til alle som ønsker å bli bedre kjent med verdens minste fugl, kolibrien. Hagen deres er fylt med summende, flyvende små skapninger.
– Kolibrien har fra 25 til 200 vingeslag i sekundet. De kan fly bakover, oppover, nedover. De skifter retning helt plutselig. Og nettopp derfor er det så vanskelig å fange dem på foto! Han skjønner vi sliter, der kameraene går varmt og klikkelyden er heftig.
Dette var også grunnen til at Ferguson selv begynte å sette ut nektar i hagen til dem, i et forsøk på å komme tettere på fuglen. Den tidligere foreleseren er nemlig også hobbyfotograf, og har fattet sterk interesse for de småvokste fuglene. Nektar-forsøket virket. Så godt at hagen nå er fylt med små, summende, flyvende skapninger som suser rundt hodet på oss. Men de treffer oss aldri – til det er radaren deres for stødig.
Andre har forsøkt å kopiere oppskriften hans. – Men uten at det har virket, sier Ferguson. Det er altså ikke kun nektaren som gjør at kolibrien trives så godt her på Yerettê. – Det kan være flere ting som spiller inn: økologien, plantene og terrenget kan være noe av årsaken. Men han mener også at energien i hagen spiller en rolle. Og sannsynligvis en kombinasjon av alt dette.
I dag driver Theo og hans kone Gloria med tursime, men i særdeles lav skala. De åpner hjemmet sitt og hagen for spesielt interesserte. Noen kommer hit for å se på fuglene. Andre for å få «behandling». Særlig har det vist seg at slagpasienter har hatt godt av å komme i nærkontakt med fuglen, forteller Dr. Ferguson.
– Lukk øynene og lytt! oppfordrer han oss på tampen av sitt lille foredrag. – Det du opplever nå, er hva jeg ønsker du skal ta med deg hjem til Norge.
Men selv om Trinidad og Tobago kalles «The Land of the Hummingbird», er ikke kolibrien øysamfunnets nasjonalfugl. Det er det imidlertid den knallrøde fuglen ved navn rødibis (Scarlet Ibis) – i hvertfall er den en av to. Og for et syn! Jeg har aldri sett tilsvarende.
Vi dro nemlig også ut i mangrovene ved Caroni for å se denne og andre fugler, slanger og annet dyreliv ved solnedgang. Men her tror jeg nok bildene snakker best for seg selv. Enjoy!
Visste du …?
- Det heter seg at de første innbyggerne på Trinidad og Tobago, amerindianerne, kalte opp øya etter kolibrien – Iëre
Opplev fuglelivet på Trinidad
- Yerettê er hagen til Theo og Gloria Ferguson. Her kan du komme for å se opptil 13 ulike arter av kolibrien som summer rundt i hagen. Her kan du også se hans fotogalleri innendørs, og etter eget ønske kan man forhåndsbestille servert frokost, lunsj eller middag NB! De aksepterer kun bookinger i forkant: hello@yerette.com
- Caroni Swamp er en over 5 000 hektar stor sump med rikt dyreliv og et sted hvor en av nasjonalfuglene, rødibis, hekker. Det er også en stor turistattraksjon.
Denne reiseopplevelsen var en del av en pressereise arrangert av turistkontoret på Trinidad og Tobago
Ønsker du månedlige reisetips – rett i innboksen?
Det lyder som en helt fantastisk tur i har haft derude i mangroven. Det må have været en smuk oplevelse også at se alle de smukke fugle. Jeg elsker kolibrier og sikke et smukt billede du der har fået tager :-I
Ja, det var en riktig eksotisk tur i mangroven, med litt av hvert av opplevelser. Men det å sitte stille i båten, ventende ved solnedgang, og se at rødibisen kom flyvende inn til en og samme øy for natten – det var nok det som gjorde mest inntrykk på meg. Ja, rent bortsett fra en grein som slo mot meg i båten, og som jeg mistok for å være en slange – til stor glede for alle passasjerer 😉