Padling i Guatemalas mangroveskog

padletur i guatemala

Gjemt bak et teppe av grønne trær som står rett opp av vannet, ligger en hemmelig verden. Skogen med det eventyraktige navnet er grønnere enn grønnest og oppleves best ved daggry.

Tekst og foto: Guro Thobru

Klokken var så vidt over fire om morgenen da alarmen varslet at det var på tide å stå opp fra den behagelige sengen i den lille hytta ved elvebredden på Rio Dulce. Det var foreløpig mørkt og elven lå stille. Etter å ha gnidd søvnen ut av øynene, ble min kajakk-makker og jeg enige om at jo, vi skulle klare oss fint over til andre siden av elven tross våre mangelfulle padlekunnskaper. Dette forsikret også guiden oss om.

Da klokken nærmet seg fem, var det begynt å lysne og en håndfull kajakker var på vei mot veggen av skog på andre siden. Det guiden hadde glemt å nevne var strømmen i elven. Etter to måneder på tur var ikke armene på sitt mest veltrente og de fikk kjørt seg ordentlig den halvtimen det tok oss å padle over. Men jo nærmere vi kom trærne, jo stillere ble strømmen og da vi entret en åpning mellom mangrovene var vannet helt rolig. Kajakkene lagde ikke en lyd, men rundt oss hadde noen fugler begynt på våkne. I tillegg ga brøleaper i trærne fra seg lyder som tydet på at de var klare for en ny dag. Apene kan høres på veldig lang avstand, men de var umulige å få øye på så tidlig på morgenen. Trærne var mørke og apene høye oppe i trærne var sorte. Rundt kajakkene fantes bare mangroveskog og vann. Mangrover er trær og busker som vokser i tidevann på flere kontinenter, men helst nær Ekvator. Rett opp av vannet står de. Og hengende mellom de oppreiste; masse grener, tykke og smale, lianer, og et virvar av blader.

padletur i mangrovene, guatemala

Grener måtte dukkes under og busker skyves unna for å få plass til kajakkene. Nakken hadde en nesten konstant bøy bakover for å speide etter apene, men nå og da måtte blikket rettes nedover kroppen for å avverge at vannedderkoppene var gratispassasjerer, eller til siden for å unngå krasj med blader og grener. Vi holdt oss helt i ro med mindre vi måtte ta padletak fremover eller bakover. Det var en ny opplevelse å bare sitte stille i en kajakk, gli langsomt fremover i vannet og se og lytte til naturen. Plutselig raslet det i trærne over hodene våre og en ape svingte seg i halen fra et tre til et annet mens den brølte sitt karakteristiske brøl. Og med ett ble kajakken omringet av bittesmå blader tett i tett i vannoverflaten, som måtte skjæres gjennom av baugen. Heldigvis var guiden lommekjent, det kunne blitt nervepirrende å padle gjennom de grønne passasjene på egen hånd.

Etter en times tid inne i skogen, skulle vi begi oss over elven igjen. Det hadde selvfølgelig blåst opp, og etter strabasene med en vindskjev kajakk – det var i alle fall sånn det føltes – smakte frokosten helt nydelig. Og mer båtliv skulle det bli. Heldigvis for armene mine, tok vi oss oppover Rio Dulce med motorbåt på vei til Livingston (uttales med rastafari-aksent), en by ved utløpet av elven på den karibiske kysten av Guatemala. Her er spesialiteten i matveien en egen fiskesuppe. Både hel fisk og hel krabbe svømmer i den gule suppa som tar ca. en time å spise opp inkludert all rensing og takket være det faktum at den er virkelig mettende. Men det går ikke an å slutte å spise før det er tomt, for den er i tillegg veldig god. Etter suppespising kan du til og med få flettet håret til 1 krone fletta – vær dog forberedt på en litt smertefull prosess. Damen som flettet mine fletter hadde, hva jeg kunne merke, ikke hørt om sensitiv hodebunn og hårsårhet tidligere.

padletur i mangrovene, guatemala

Reisetips til Guatemalas mangroveskog

Guro Thobru på reise Foto: privat

Her får Guro Thobru fletter

På besøk ved Rio Dulce, kan jeg anbefale både padleturen i mangroveskogen og båtturen til Livingston. Hytta jeg bodde i tilhørte Hacienda Tijax, et hyggelig sted med hytter ”på vannet” som du tar deg til via små gangbroer. Du tar båt hit fra selve byen Rio Dulce på andre siden av elven.

Du kommer deg enklest fra Norge til Rio Dulce ved å fly til enten Guatemala City eller Antigua (tidligere hovedstad) og så med buss. Byen ligger ikke langt fra grensen mot Belize, så fly til Belize City og kollektivtransport eller bil derfra er også et alternativ.

Møt Guro Thobru:

Guro Thobru er frilansskribent og reiseglad DJ. Ellers liker hun kaffe, våren, gelato, hytteturer og rosa sykler. Hun har også en blogg – les mer om henne på gurothobru.no

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

5 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *