Prinsessen som overlevde Røde Khmer

Vaddey Ratner utenfor sitt norske forlag Foto: Mette S. Fjeldheim

Det er ikke hver dag man møter en prinsesse. Det er heller ikke hver dag man møter en så sterk personlighet, som setter sitt preg på alle hun møter på sin vei.

Vaddey Ratner er en slik person. Liten, vever og vakker. En kambodsjansk prinsesse, rammet av polio som liten, vokst opp under Røde Khmer, og som sammen med sin mor flyktet fra landet etter fire år med sult, tvangsarbeid og frykt.

Man kan fort tro at denne lille, vevre kvinnen med sin historie, sin sykdom og traumer er skjør. Men da tar man feil. Sjelden har jeg møtt en så sterk personlighet, en så munter og positiv kvinne. Hun står støtt i sin haltende kropp.

Røde Khmers kamp

– It may have been my fault, you know. Giving away his identity. Jeg titter overrasket opp. Jeg kjenner scenen fra boka. Jeg spør: – Var det slik det hendte? Hun nikker. Tårene renner nå. Hun har levd med vond samvittighet helt siden soldatene kjørte faren hennes bort. Hun var bare en liten pike. Hun visste ikke bedre. Soldatene burde vite bedre. Men med Pol Pots kampsak om et fullstendig jordbrukssamfunn, der intelligente, skolerte, kongelige og handikappede – blant annet – ikke var velkomne. Sånn sett kan man si Vaddey var ekstra utsatt. Handikappet og med kongelige aner, gikk det nye regimet hardt ut over henne og hennes familie. Det er et under at hun overlevde, tenker jeg.

Ekte mennesker

– Han ofret livet sitt for meg, forteller Vaddey. Hun snakker om faren sin. Hun forteller også om de andre karakterene i boka. Det er viktig at folk skjønner at dette er ekte mennesker det handler om, selv om romanene har fiksjonens drakt. Bare på dette vis, gjennom fiksjonen og lyrikken, kunne hun vise den grusomhet som fant sted i oppvekstårene i Kambodsja. – My father is not a product of my imagination! sier hun.

Jakten på far

Lenge ønsket hun å dra tilbake til Kambodsja. Det kunne jo hende faren hennes fortsatt levde. – Det var nok mer et ønske enn et håp om å finne ham i live som førte til at jeg dro dit allerede som student, før det var trygt å dra. I 1992  skaffet hun seg visum gjennom Vietnam, og krysset grensen fra en helt annen kant. Og med opprørssoldater fra Røde Khmer luskende rundt i jungelen, kom hun endelig tilbake til sitt Kambodsja. Men faren sin fant hun aldri.

– Du vet, buddhister i Kambodsja tror på gjenfødelse. Vi tror at man gjenfødes når man er klar for det. Min far er klar for det nå. Han kan leve i en bok. Å skrive denne boka, har vært en åndelig opplevelse, som å føde.

Kjærlighet og forsoning

Tross denne enormt triste historien fra et krigsherjet land, er det en positiv bok hun har skrevet. – Det er ikke en krigshistorie, sider Vaddey. Det er en historie om forsoning og kjærlighet. Det forundrer meg at hun er så lett til sinns. Hun smiler mye og ler lett. Hun virker så livsglad. Jeg spør henne om det. – Det har vært viktig for meg å ha en positiv holdning, det var det som gjorde at jeg overlevde. Helt siden jeg var liten, har jeg søkt det positive, det vakre. Jeg har alltid lett etter lyset i mørket. Å ha den holdningen er for meg som å komme tilbake til Kambodsja. For å dra tilbake til Kambodsja setter alt i perspektiv. I Kambodsja er det ikke slik at fortid er fortid, historie er historie. – In Cambodia, you live your history, sier hun.

– Å dra tilbake til Kambodsja setter alt i perspektiv.

Troen på menneskeheten

Men jeg undres: har hun ikke, på et eller annet tidspunkt i livet, mistet troen på menneskene?

No, that is my one true faith! svarer hun umiddelbart. Min religion er troen på mennesket. Jeg tror på mennesket mer enn noe annet. Jeg tror på en høyere kraft av felles menneskelighet.

Hva det er som driver henne? Nettopp troen på menneskene og håpet om farens gjenfødelse. For han er klar nå. Gjennom boken lever han videre.

Bakgrunn

I skyggen av banyantreetVaddey Ratner

Forfatteren Vaddey Ratner er kambodsjansk prinsesse, som vokste opp under Røde Khmer regimet i Kambodsja på 70-tallet. Sammen med sin mor flyktet hun som ni-åring til USA, hvor hun etter hvert ble bosatt i Massachusetts. Hun ankom sitt nye hjemland stum, og uten å kunne noe engelsk, ble hun etterhvert uteksaminert fra Cornell University med toppkarakterer med studier innen Sør-Øst Asiatisk litteratur og kultur. Hun bor nå i Washington sammen med sin mann og 13 år gamle datter.

Vaddey Ratner har jobbet med I skyggen av banyantreet i mange år, samtidig som hun har bodd flere steder i Sør-Øst Asia, blant annet tilbake i Phnom Pehn, Kambodsja.

Les mer om I skyggen av banyantreet i dette tidligere innlegget. 

Vaddey Ratner ble også intervjuet på NRK Radio Søndagsavisa, hør intervjuet her.

Dagbladet har anmeldt boka: – Anmelderen ble helt satt ut av boka hennes

Røde Khmer

17. april 1975 tok Pol Pot og Røde Khmer makten i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. Mange av de 2 millioner innbyggerne i hovedstaden ble fordrevet og drept. I dag er det rundt 1 million mennesker som bor i Phnom Penh.

Det anslås at dette regimet sto bak 1,5 til 2 millioner drap på sine egne. Særskilt gikk det ut over byfolk, buddhistiske munker, intellektuelle, minoriteter og funksjonshemmede. Idealet var bondesamfunnet, og hæren startet en ny tidsregning ved innføringen av denne kollektiveringsprosessen: År null-revolusjonen.

Les mer om Røde Khmer i dette tidligere innlegget: Folkemordet vesten snudde ryggen til. 

Du finner flere saker knyttet til Kambodsja i lenken her. 

Denne artikkelen ble først publisert i Aschehoug forlags magasin. Jeg er også ansatt i Aschehoug – Mette

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *