Roadtripping til Imlil

Kasbah Toubkal i Imlil
Kasbah Toubkal i Imlil

En to timers biltur på særdeles dårlig stilte veier, gjennom steinras og utvaskede veipartier, og i stadig oppadgående, svingete retning, kommer vi endelig til endes; for her ligger Imlil – dagens mål.

Imlil er den lille berber-byen lengt borte i fjellene, for mange turgåere utgangspunktet for toppturen opp til Nord-Afrikas høyeste punkt Jebel Toubkal, samt turister ridende på hest oppover åskammen for en lunsj på Kasbah Toubkal.

Vi er nå på 1750 moh havet, og så høyt oppe at våren knapt har rukket å nå hit i form av nydelige kirsebærtrær i full blomst. Ellers er det brun-grått her, med hvite fjelltopper rundt oss på alle kanter og sølevann i de jorddekkede gatene. For snøsmeltingen er i full gang. Fossen renner over sine bredder, det dundrer over hele bygda, og summingen vi hører natta gjennom er ikke fra den sterkt savnede air-conditioningen, men fra nettopp elva som raser forbi riaden vi har tatt inn på.

Med et døgn her oppe i fjellene får vi tid til å oppleve bruddstykker av berbernes hverdagsliv, med slakting på åpen gate, med hester og esler som venter på at turismen atter skal ta seg opp, og med skoleelever som går til og fra skolen sin lenger oppe i bakken.

Imlil

Hele denne lille byen kretser rundt veien som svinger seg i høyden. Og selvsagt turistnæringen som snart skal ta til, bare snøen har smeltet ferdig der oppe på Nord-Afrikas høyeste topp. En tørrlagt by, uten alkoholservering, ingen mini-bank i mils omkrets, men god wifi-tilgang, oppleves det riktig så kontrastfullt å være her. Imlil er ikke en spesielt vakker by, i seg selv. Kaféene, butikkene, fjellutstyrsbutikkene er enkle. Det er støvet og falmet. Likevel har byen sin sjarm. Og naturen rundt er slående.

Foreløpig er vi her nesten alene, som besøkende. De andre turistene kan vi telle på én hånd. Så innbyggerne her i Imlil vet nok alle som én hvor vi bor og hvilken bil som er vår. Vi har vår egen personlige vakt som vokter godt både bil og bagasje. Han er lokalt ansatt, og skjøtter jobben med største alvor. For vi orker ikke drasse koffertene opp hele bakken til riaden, der vi finner spor etter esler som har tråkket opp trappene før oss. Teppeselgeren i den lille bygda er desperat, han passer oss opp, morgen, ettermiddag og kveld. Han inviterer oss på te, han inviterer oss hjem til sin landsby, han ønsker så gjerne å få dette salget. Men – vi takker pent nei. Vi skulle jo så gjerne, men … ikke denne gang.

Èn ting er vi sikre på; her oppe får vi servert vårt billigste – og beste – måltid på hele turen. Og det sier ikke så rent lite. (Det kommer mer om marokkansk mat i et senere innlegg).

Reisetipsene finner du under bildet

Imlil

Reisetips til Imlil

Komme seg dit:

Vi leide bil på Budget og det gikk helt fint å kjøre så lenge vi klarte å holde oss unna den verste trafikken nær medinaen.

Note to self, eller tips til andre: alt går mye enklere om du har med printet voucher – vi hadde problemer med å hente ut bilen selv om bilen var registrert på vårt navn hos dem, og selv om vi kunne vise til betalt kvittering på mobiltelefon. En kjedelig forsinkelse der, altså … I tillegg vil vi neste gang leie 4-hjuls trekker. Særlig i høyden, på gjørme og dårlige veier, går det mye enklere om man har bil som er laget for utfordrende underlag.

Billeie er rimelig, og vi brukte lite diesel på turen.

Foretrekker du taxi eller å reise med turoperatør, lar dette seg selvsagt gjøre. Det er mange som tilbyr turer ut av Marrakech. Hør med hotellet eller turistinformasjonen for muligheter.

  • Det finnes skitrekk ikke langt unna Imlil for den som ønsker å stå slalom. Åpent desember – april.
  • Har du planer om å gå i fjellet, bør du sjekke forholdene først. Det hender at snøen ligger helt til juni i toppene.
  • Med snøsmeltingen kommer også ville elvefar og rafting-muligheter for den sporty. Verdt å sjekke ut.
  • Alternative aktiviteter er hesteridning i fjellet, samt selvsagt turgåing i alt fra noen timer til flere dager.
  • Ønsker du en riktig minnerik lunsj, bør du forhåndsbooke på Kasbah Toubkal. Du kan komme for drikke (te, kaffe eller mineralvann) og utsikt (koster 50 dirham), men skal du spise, må du altså ha bestilt på forhånd. (Glasset med cava kan du for øvrig bare glemme. Her serveres ikke alkohol)

For tips til overnatting, klikk her.

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

2 kommentarer

  • Så spennende! Jeg og kjæresten vurderer en tur til Marokko til høsten. Innleggene dine gjør at jeg får enda mer lyst til å reise! 😀

    • Reiselykke sier:

      Hei, Maria.
      Så gøy å høre! Ja, det må dere gjøre. Jeg hadde ikke vært der før, men vet jeg bare må tilbake. Det er mye mer jeg har lyst å se!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *