To sjelefrenders New York

Har du noen gang lurt på hvordan det var å bo i New York på 60- og 70-tallet, som strebersk, men fattig og ung kunstner? Da kan det hende at Patti Smiths bok Just Kids er midt i blinken.

Like før kunstnervennen og eks-kjæresten Robert Mapplethorpe døde på 80-tallet, lovte kunstneren, musikeren og poeten Patti Smith å fortelle verden deres historie. Slik ble det til at hun skrev denne poetiske «duografien» om kjærlighet, vennskap, kunst og livet sammen i 70-tallets New York og på legendariske Chelsea Hotel.

Det er blitt en kjærlighetshistorie om to kunstnere som møtte hverandre tilfeldig i Brooklyn, like etter at hun selv hadde født og gitt bort sitt første barn. Her søkte hun storbyen og venner som hadde flyttet fra sin oppgitte adresse. Sammen overlevde de på kunst, luft og kjærlighet – og hennes bokhandlerjobb. Patti og Robert var et kjærestepar, venner og hverandres muser. Han fotograf, hun tegnet og skrev poesi – etterhvert ble det musikk og performance.

8. mars 1989 var siste gang Patti møtte sin sjelefrend Robert. Han ventet på døden, og hun lovet å skrive deres historie. Han døde dagen etter.

Finally, by the sea, where God is everywhere, I gradually calmed. I stood looking at the sky. The clouds were the colors of a Raphael. A wounded rose. I had the sensation he had painted it himself. You will see him. You will know him. You will know his hand. These words came to me and I knew I would one day see a sky drawn by Robert’s hand.

– Patti Smith (Just Kids  2010, s. 278)

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

2 kommentarer

  • mektige matryoshka sier:

    Det er en veldig god bok. Den tok meg umiddelbart når jeg leste den i fjor en gang. Ikke bare er det en vakker historie mellom to mennesker. Ja, to sjelefrender. Men det er også et fantastisk portrett av en historisk epoke og en sterk kvinne historie

  • Reiselykke sier:

    Hei du! Så hyggelig du stikker innom. Enig med deg – tidsskildringen skiller seg ut. Et New York jeg ikke kjenner eller vil kunne oppleve, annet enn i bokform. Eller film, muligens.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *