En motor putrende forbi på utsiden svinner hen, etterlater seg dønningene av bølgeskvulp i smauet. Vinduet er på gløtt denne tidlige morgen sent i september, og slipper ukjente lyder inn i min halvsøvnige bevissthet. Brått er jeg lys våken. Nå husker jeg hvor jeg befinner meg.
Vi er på weekend-tur der hvor gatene er fylt med vann, hvor gondoler er byens fremkomstmiddel. Der hvor hvit- og blå-stripete menn balanserer på enden av båten, staker seg frem blandt høye bygninger, svinger de lange, smale farkostene rundt hjørnet og etterlater et ekko av O Sole Mio – eller en annen sviske.
Den årlige filmfestivalen er nettopp avsluttet. Vi er måneder under det berømte maskeradeballet som finner sted hver februar. Likevel er det tett i tett av turister og gateselgere på Markusplassen. På dagtid strømmer cruisebåt-turistene inn over piazzaen de få timene avsatt til å ta inn Venezia. I natt, derimot, lå plassen øde, opplyst og vakker og hilste oss velkommen da vi ankom San Marco etter midnatt. Nå er det kvelden igjen. Og jeg er klar for å bli bedre kjent med Venezia by night.
Det er veldig kjekt å følge deg på bloggen. Mange flotte bilder og levende beskrivelser