2015 har vært litt av et år – med reiser hit og dit, der opplevelsene har stått på rekke og rad. Jeg har gjort ting jeg ikke kan, ting jeg ikke egentlig tør, og jeg har møtt så mange flotte mennesker.

 

Årets reiseminner rekker langt og lenge. Noen har jeg delt tidligere. Andre vil jeg fortelle om senere. Men tiden er inne for meg å reflektere over året som har gått, hva jeg har lært og erfart – og deler med dette noen reiseopplevelser og reisetanker med deg.

Jeg har besøkt 17 land, 2 arkeologiske utgravinger, rundt 15 Unesco-steder, og mer enn 20 museum. Jeg har reist med fly, tog, bil og båt. Jeg har padlet, syklet, svømt og snorklet. Jeg har blitt dampet i et kyllingbur, bodd i en grotte, og svingt meg i lianer med apekatter.

Jeg har klappet en diger elefant, sett ham i øyet, og skjønt. Jeg vil fortelle mer om mitt møte med elefanter i en annen artikkel.

Jeg har kjørt bil i Oman, i fjellene i Marokko, Montenegro, Kroatia, Hellas, Sverige og (naturligvis) her hjemme i Norge. Jeg har vært på biltur i veteranbil med sjåfør i Italia. Jeg har vært på sykkeltur på Skaftö i Sverige og jeg har syklet fra tempel til tempel i Sukhothai i Thailand. Jeg har syklet langs Kotor-bukta før hanen galte, for å nå toppen av bymuren i Kotor før sola sto opp – og jeg har stått på toppen av lille Borgøy i Rogaland.

Jeg har også padlet i Kotor, langs svenskekysten, i norske fjorder og på stille vann. Jeg har vært på matlagingskurs og jeg har zip linet for første gang – i regnskogen på Trinidad – og overlevd (!). Siden det gikk så bra, gjentok jeg suksessen knappe måneden etter i regnskogen i Sør-Thailand. Da svingte jeg meg også i trærne, balanserte på hengebruer, liner og stokker som beveget seg – og jeg klatret og svettet, det hele i selskap med apekatter.

Da var det mer fredsommelig og behagelig å snorkle i havet utenfor Tobago i Karibbien og i Siam-bukta mellom Thailand og Kambodsja.

Men jeg har også prøvd flere nye ting jeg ikke kan, som fluefiske i Italia, jeg har vært på kurs i stand up paddleboard, jeg har vært risbonde i Thailand og jeg har vært på trøffel-jakt i styrtregn i Italia.

 

Og jeg har opplevd kultur. Jeg har vært på arkeologiske utgravninger, som Citta Romana i Sant’Angelo in Vado i Italia og Akritiri på Santorini. Jeg har besøkt kirker, moskéer og operahus.

Jeg har besøkt museum som The Frick Collection i New York, Smithsonian Museum of American History i Washington DC, Churchill-museet i London, Moesgaard museum i Århus, Palazzo Ducale i Urbino og Kristinehamns Konstmuseum i Värmland.

Jeg har også fått besøke Unesco-steder, som Bahla-fortet i Oman, Kotor-området i Montenegro, Dubrovnik i Kroatia, Sukhothai i Thailand, Urbino i Italia, Djamaa al-Fna i Marrakech og hatt et gjensyn med Bryggen i Bergen. Jeg har vært på festivaler, som Øya-festivalen i Oslo og Loy Krathong-festiavalen i Thailand. Jeg har vært på  teater, opplesninger og lest bøker. Av konsertopplevelser var nok høydepunktet å oppleve Nick Cave i Royal Albert Hall.

2015: et år med reiselykke

Lyslykter under Loy Krathong i Sukhothai i Thailand

Jeg har hatt mange gode og noen litt rare lokale mat(kultur)opplevelser, og jeg har spist gourmetmat i fancy storby-omgivelser. Jeg har fått servert fritert flyvefisk til frokost på Tobago, spist bake and shark på Trinidad, fått servert verdens beste kylling-tajine høyt oppe i Atlas-fjellene. Men de friterte insektene på nattmarkedet ved Sukhothai i Thailand sto jeg over …

Jeg har også spist dim sum i New York, iransk mat tilberedt i Oman, tapas-tapas-tapas i Spania, Michelin-mat i Århus og pasta og trøfler i Italia. Jeg drukket mimosa til brunch i Washington DC, jeg har smakt på vulkanske viner i solnedgang på Santorini og jeg har drukket min første rum punch på karibisk beach party.

trinidad og tobago

Soursop smaker slett ikke sour. I hvert fall ikke som juice …

Jeg har svømt! Jeg har badet i vakre Nylon Pool på Tobago, plasket i havet ved Sunj stranden på Lopud, hatt (tilsynelatende) hele Kotor-bukta for meg selv, og tatt årets første norske bad i Oslofjorden sent i august – da sommeren endelig kom.

2015: et år med reiselykke

En svømmetur i Kotor-bukta – tilsynelatende helt alene …

Jeg har sovnet til lyden av høylytte gekkoer og våknet til messing fra buddhistiske munker. Jeg har vært på båtturer på Vestlandet, på Oslofjorden, i Klong Prao, i Kroatia, på Trinidad og på Tobago. Jeg har vært på båttur inn i mangroveskogen, og jeg har padlet i den svenske skjærgården – men også i Montenegro, i norske fjorder og stille vann.

Jeg har sett imponerende og variert natur, fugler og dyr. Jeg har vandret elvelangs i regnskogen. Jeg har observert utallige kolibri, rød-ibis, og flaggermus. Jeg har sett utrydningstruede tiger-unger tett på, jeg har svømt med stripete “gullfisker” og blitt bedre kjent med elefanter og deres utfordringer.

Tiger i Nordens Ark

På Nordens Ark i Sverige kom vi tett på utrydningstruede Amur-tigre

Jeg har besøkt en grotte på Trinidad og bodd i en annen grotte på Santorini. Jeg har overnattet på herregårder, bondegårder og privat. Jeg har overnattet på boutique hotell og luksus-hotell. Jeg har overnattet i riad, på kashbah, og på øko-hotell. Jeg har overnattet på digre resorter og enkle strand-hotell. Og jeg har vært på hyttetur alene, med venner og med familie.

Jeg har lært mer om øko-turisme, masse om lokalmat og jeg lærer stadig mer om hvordan jeg kan reise mer ansvarlig.

hotell i marrakech, hotell fellah

Hotell Fellah drives etter prinsipper om å dyrke maten selv, benytte lokale krefter til driften, samt å gi lese og skriveundervisning til folk i området.

Reiseminner er det også mange andre som har. I løpet av året har dere kunne lese reisetips og inspirerende reisehistorier fra intervjuobjekter og skribenter her på Reiselykke.

Om du ikke fikk det med deg, her er de:

Lurer du på noe vedrørende reisevaksinering? Zoolog og vaksinelege Gunnar Hasle uttaler seg om viktigheten av riktig reisevaksinering her på Reiselykke.

Jeg er så takknemlig for alle møtene jeg har hatt på min vei. Alle mennesker som har delt opplevelser, reisetips og inspirasjon med meg. Alle som har vist meg sitt nærområde, sine prosjekter, det de brenner for.

Og jeg er glad for alle jeg møtte på reiser i 2014. Flere av dem har jeg holdt kontakten med. Ikke minst tre av dem,  som i dag mine med-gründere av Nordic Nomads.

Noen nye reisevenner har jeg også fått i løpet av i år. Andre mennesker har jeg møtt lokalt, og kanskje vil jeg aldri se dem igjen. Men de er ikke glemt. Dette er noen av dem:

  • Den belgiske hotelleieren som gikk langt utenfor forventet service og tok oss med opp i fjellene i sin jeep – kun for å vise hvor fantastisk vakkert det var bakenfor dalen, de høye fjellene, og som rett og slett ønsket å vise oss mer enn sin helt unike kashbah
  • Den riad-ansatte ikke-engelsk talende, som tålmodig brukte en halvdag på å dra med oss til nærmeste by (to timer unna) og ta bussen hjem, da det viste seg at det ikke lot seg gjøre å betale med kort – og at det ikke fantes kortmaskin i det hele tatt i Imlil (han fikk en velfortjent bonus, for å si det sånn).
  • Dattera til trøffeljegeren, som trives best i landlige omgivelser, og ønsker å bo i fjellene i Marche resten av livet

Jeg ble også sjarmert av

  • de to unge guttene jeg møtte i basaren i Muskat
  • 13-åringen Mathilde som var med mamma Laura på jobb og serverte oss i lokalene til slakteren i Acqualagna
  • Adrian og Lars som leverer og lever av økologisk østers og blåskjell
  • søskenparet Stein og Kaye som driver et lite fem-roms pensjonat på Tobago
  • to gamle damer hos Chong-folket som viste sine gamle massasje-kunster – og som garantert fortjente en massasje mer enn meg.

Jeg er rik på flotte kultur- og naturopplevelser, fine møter med mennesker og dyr, på gode mat og vin-opplevelser og overnattinger i stilige hotellrom eller unike steder. Men jeg har også hatt en og annen bump in the road. Det hører så klart med i en så aktiv reisetilværelse.

For jeg har også opplevd å ha minst tre slanger litt for nære etter min smak … Jeg har vært båtsyk, bilsyk og søvnløs. Jeg har hatt hovne øyne, tunge bein og dårlig mage. Jeg har mistet et døgn i feberhete på et hotellrom alene langt borte. Jeg har hatt jetlag og har nesten kjørt av veien i Oman. Det kunne virkelig gått riktig ille. Men stort sett har det gått bra!

Et år på reise har gått ufattelig fort. Jeg har så mange minner. Så mange nye venner og bekjentskaper. Noen vil vare, andre forsvinner. Men minnene er jeg ganske sikker på at varer ved.

Mange av reiseminnene har jeg delt med min mann. Andre har jeg delt med annen familie, venner eller reisejournaster, – bloggere og -fotografer fra rundt omkring i verden. Men jeg har også reist alene. Her kan du lese om 15 ting jeg har lært av å reise alene.

Nå er jeg klar for et nytt år med nye reiseopplevelser og nye møter med mennesker jeg ikke ville møtt på annet vis. Jeg er også spent på min nye oppgave som ambassadør for Impact Norway, og det vi skal jobbe sammen om i det nye året.

2015: et år med reiselykke

Jeg har sett utallige vakre solnedganger. Denne er fra Santorini

 

Nå vil jeg ønske deg et riktig godt nytt (reise)år!

Tusen takk til du som leser dette, til du som har fulgt Reiselykke i løpet av året, til du som har kommentert, sendt meg e-poster, stilt spørsmål og inspirert meg på veien. Jeg er takknemlig for at nettopp du gir av deg selv på denne måten.

Nå håper jeg du slår følge på veien også i 2016, og at du selv vil dele reiseopplevelser og reiseplaner meg – gjerne i sosiale medier. Du finner meg på Instagram @reiselykke og Facebook.com/Reiselykke.

Ourika dalen, Marokko

Årets vakreste naturbilde på Reiselykke? Fra Ourika-dalen i Marokko, med enger av ville blomster og valmuer, mot snødekte Atlas-fjell.