I motsetning til tidligere års oppsummeringer av reiseåret, ble 2020 «året uten reiselykke». For dette var året jeg ikke reiste – i stedet ble 2020 året jeg begynte å dyrke mine egne grønnsaker, ble sertifisert yogalærer og fant ro. 

Søndag 12. januar landet jeg på Gardermoen for første og siste gang i 2020. Dette skulle ikke bare bli et år uten flyreiser – 2020 ble også året jeg ikke skulle krysse landets grenser igjen. Det året jeg gikk inn i da jeg var i Mexico skulle altså bli et helt annet år enn det året jeg så for meg da – og samtidig ikke.

Les også: Reisetanker om koronaviruset: Å reise eller ikke reise?

For kaosåret 2020 brakte også med seg noe av det jeg satte som intensjon for året som skulle komme: Mer ro, mindre stress, et mer balansert liv og bedre tid … Mindre stress og mer balanse vet jeg ikke om det ble, men mer ro og bedre tid, det fikk jeg.

Soloppgang strand
Les også: 2019: Et år med Reiselykke

Reisene som ikke ble noe av

Høsten 2019 nevnte jeg en idé for min mann: Mon tro jeg skulle planlegge et året uten flyreiser? Det var riktignok før jeg planla å reise til Thailand i midten av mars, før jeg vurderte turen til Kappadokia i Tyrkia for april og ikke minst: før jeg bestilte og booket meg inn på et måneds opphold med yogakurs på Bali i november. 

For å reise helt til Asia skal det noe til å bytte ut flyturen. Men for turen til St. Petersburg og Moskva som skulle finne sted i mai, lekte jeg fortsatt med tanken om å ta meg i hvert fall dit med tog. 

Nuvel. Ingen av disse – eller andre reiser jeg hadde på blokka – ble noe av. Et år med restriksjoner og sosial distansering har medført et mindre aktivt restaurant-, konsert- og reiseliv på alle mulige vis. I stedet ble det mer tid til å være på hytta, til turer i skog, fjell og mark, samt tid brukt til å grave i jorda og følge årstidene dag for dag.

Staycation og opplevelser i eget land

De reisene jeg dro på i år, ble gjennomført i egen bil, og gikk til Bergen, Trondheim, Sørlandet og – naturligvis – Haugesund, Geilo og rundt i Vestfold. Jeg gikk kyststien mellom Stavern og Nevlunghavn. Jeg fikk sett Mølen, fikk et gjensyn med Hvasser og besøkte venner på Veierland.

På ski om sommeren - på isbreen Folgefonna

Jeg kjørte slalom på isbreen Fonna midt i juli, gikk tur til Bondhusvatnet i Hardanger og tok nok en runde til strendene på Karmøy. Jeg dro på hotellferie på Amerikalinjen, hadde staycation i egen by, tok et døgns strandferie på Strand Hotel Fevik og bodde herskapelig på ekte London-manér på Britannia Hotell i Trondheim.

Amerikalinjen i Oslo
God seng og deilig sengetøy på Amerikalinjen

Vi spiste ute når vi kunne, der vi dro og der vi bor. Blant annet fikk jeg med meg noen herlige matopplevelser i Trondheim, Bergen og på flere av Oslos herlige serveringssteder under en periode med bedret smittesituasjon. Vi flottet oss på spisesteder som Trondheims Fagn og Speilsalen, Geilos Hallingstuene og på Oslos Kontrast, Statholdergaarden, Katla, J2, Brasserie Rivoli, Kolonialen og Trattoria Populare.

Speilsalen i Trondheim
Lekkert servert på Speilsalen i Trondheim (mobilfoto)

Et annerledes arbeidsår

Utover noen spredte reiseopplevelser i eget land har 2020 vært preget av stort sett alt annet enn reise, sosialt samvær og utelivsopplevelser. 

Arbeidsmessig har året vært en berg-og-dalbane: Da Norge stengte, kastet jeg meg rundt og fikk solgt inn flere saker om norske reisemål. Utover våren og sommeren hadde jeg flere saker på trykk i både VG og Norsk ukeblad. 

Lesertallene tok seg opp igjen på Reiselykke også. Det var mange som ville ha reisetips til en sommer i Norge. Selv norsk reiseliv trengte bistand, for de var ikke vant med å snakke med et norsk publikum. Jeg avrundet forsommeren med å utgi reiseguiden Kortreiste reisetips til Ryfylke, Haugalandet og Hardanger. Det ble den siste av i alt tre nye reiseguider utgitt dette året.

Men utover høsten ble det mer vrient å være reisejournalist som skriver om reisemål som jeg selv reiser til. Steder jeg skulle til og destinasjoner jeg hadde avtale med medier om å levere saker fra, ble rammet av koronaen. Overnattingssteder og serveringssteder måtte karantenestenge og turer og planlagte artikler ble kansellert. Selv valgte å holde meg hjemme i tråd med regjeringens anbefalinger.

Jeg fikk riktignok et par andre spennende oppdrag, blant annet fikk jeg skrive meg tilbake til Thailand i denne artikkelen om Koh Kred og denne artikkelen fra Khanom.

Mettes skrivestue
Sommerens lille skrivehule
Videreutvikling, yoga og redesign

For å si det sånn: Jeg gjorde det beste jeg kunne i den situasjonen som var. Men å være reiseskribent som aktivt er på reise og skriver om personlig opplevde reiseopplevelser i 2020? Ikke helt enkelt, nei. 

Ellers valgte jeg å fokusere på videreutdanning og brukte tid til å ta yogalærerutdanning i høst – akkurat som planen var før Covid-19 stengte verden. Bali-reisen ble naturligvis kansellert. Men jeg rigget meg godt til hjemme og brukte den tiden jeg trengte til å sette meg inn i yogafilosofi, anatomi, meditasjon, pust og mer. 

En tid med mer hjemmetid var også en god anledning til å gi nettsiden et lite løft. Mer om den prosessen lenger ned. 

Kreativitet og nye kunster

Det meste av konserter og andre planer med venner ble avlyst. Jeg prioriterte det nære og kjære, jeg tok hensyn til familie med både tid og å velge avstand. Sammen med mine har jeg organisert alt fra fredagsskål i et nedstengt Norge til yogatimer for sosialt samvær med distanse, via Zoom, Facetime og på Teams.  

Selvdyrket fra kjøkkenhagen
I sommer har jeg dyrket mine egne grønnsaker, økologisk. Dette er bare litt av utvalget: rødløk, poteter, gulrot, urter og sukkererter

Det jeg imidlertid har bedrevet mest med i løpet av året, er dette: Å strikke, dyrke og yogalærerutdanning. Jeg har også lest mye, lyttet til podcasts, sett utallige serier, dokumentarer, skrevet og laget mat. Jeg har reist verden rundt, dog gjennom kjøkkenbenken: Jeg har skrelt, kokt, stekt og bakt. Jeg har krydret, most, hakket og vispet. Jeg har spist og drukket, kost meg og feilet, ryddet og vasket opp. Og dekket på igjen.

Hjemmelaget vegetarsuppe
Det har gått mye i hjemmebakst og vegetarsupper i år

Tid til å rydde

Jeg har ryddet i skuffer og skap, i bokhyller og mentalt. Jeg har kastet og donert. Jeg har kvittet meg med det aller meste av reisemagasiner og reiseguider. Jeg har kjørt bort esker på esker med interiørbøker, kokebøker, dokumentarer og andre bøker som ikke har tålt tidens tann. Men det som ikke lenger er gull for meg, kan gjerne være gull for andre. Som at de mange barnebøkene jeg har samlet opp gjennom et langt forlagsliv har fått glede mine nieser og nevøer fremfor å samle støv i mine hyller.  

Tilbake står hyllemeter på hyllemeter med romaner, reiseskildringer og annen sakprosa i et rom som nå er omgjort til bibliotek og yogastudio. Dette er min hule, et rom å reise i når verden for øvrig er lukket og avlåst. Passet mitt ligger ubrukt og ensomt i ei skuff, klar for nye reiser når verden atter er klar for å gjenoppdages.

Reiselykke – mer enn reise 

Så ja, jeg har ryddet både fysisk og mentalt, men ikke minst: Jeg har hatt en opprydning her på Reiselykke. Nettsiden har fått nytt design og et bredere fokus. Jeg har lagt opp til en fremtid for muligheten til å skrive om mer enn reise. For er det noe 2020 har vist meg, er det at hele livet er en reise. Ja, det høres gjerne klisjé ut, men det gjør det ikke mindre sant for det.

Reiselykke langs veien i Ourika-dalen i Marokko
Livet er en reise. Hvem vi møter, hva vi opplever og erfarer, er med på å forme oss som mennesker – akkurat slik det er når vi reiser
Les også: Å reise er alt dette

Før så jeg verden som åpen, at andre verdensdeler bare er en flytur unna  og at frihet blant annet handler om muligheten til å reise når og hvor man vil. 2020 viste meg at det å reise er et privilegium og ikke er noe jeg lenger kan ta for gitt. 2020 viste meg også at frihet handler om mer enn muligheten til å krysse grenser, at demokratiet er skjørt og at hvordan vi takler frykt og omveltninger også viser vårt sanne jeg.

Les også: Reiselykke – verden slik jeg ser den som en reisende

I et år jeg ikke kunne reise som jeg ville, fikk jeg oppleve en helt annen reise, sterkt preget av reisene jeg har vært på så langt i livet. Det å reise kommer alltid til å være en viktig del av mitt liv. Men det er også andre deler ved det å leve og være et menneske som opptar meg. Slik har det naturligvis vært hele tiden. Forskjellen er at nå er det rom for å skrive mer om andre relaterte tema også, her på Reiselykke. 

Et år for ettertanke

2020 har ikke bare vært et unntaksår. Det har vært et formende år og et år til ettertanke. Det har vært et år der jeg har kjent på de store følelsene, som frykt og glede, tap og trygghet, usikkerhet og frustrasjon, takknemlighet og kjærlighet, ensomhet og fellesskap. 2020 har for meg handlet om aksept og ro, om resiliens og livets ytterpunkter. Om å stå i det, gjøre det beste ut av det og samtidig se mot bedre tider.

2020 har vært et år som bør og sannsynligvis vil prege livet mitt fremover, akkurat som mange av reisene jeg har med meg i livet litt. Men det kan også handle om at jeg selv har valgt at året skulle bli nettopp et slik år. At jeg lot 2020 for meg være et år å stoppe opp, gjøre regnskap, lære noe nytt og revurdere eget liv og de valg jeg tar hver eneste dag. Jeg har fulgt nysgjerrigheten, også i år – selv om den tok meg helt andre steder enn ut i verden.

Stell av agurkplanter
2020 ble året jeg holdt meg hjemme, begynte å grave i jorda og finne ut av hvordan man kan dyrke agurker, tomater og poteter selv

Livet er en reise

Selv om det har vært mindre muligheter for å utfordre komfortsonen i år, klarte jeg til slutt også det. Det gjorde jeg til gangs ved å ta på meg mine første undervisningstimer som yogalærer. For skal man vokse som menneske, må man bevege seg ut av komfortsonen en gang i blant. Jeg fikk det til, til slutt, i år også – selv om utfordringen kom helt på tampen av året, i desember.

Kort og godt: Livet er en reise. Det har også 2020 vist seg å være. Selv om det ble et år uten reise. 2020 ble året jeg endelig tok min yogalærerutdanning. I desember fikk jeg også erfare hvordan det er å undervise yoga digitalt, gjennom Sanga Yoga og IMPACT Norway. Takk til begge for tilliten!

Men årets klart største begivenhet var familieøkning: Et nytt, nydelig, lite menneske ble født i 2020.


Mette_2020 Året jeg ikke reiste
2020 ble året jeg endelig tok min yogalærerutdanning. I desember fikk jeg også erfare hvordan det er å undervise yoga digitalt, gjennom Sanga Yoga og IMPACT Norway. Takk til begge for tilliten!

Tidligere års oppsummeringer:

Bildet øverst i innlegget er fra stranden i Tulum, Mexico – den siste reisen jeg var på utenfor landets grenser. Jeg rakk akkurat å utgi en reiseguide til Tulum, like før landet stengte ned.

Dette er de tre nye reiseguidene som jeg utga i 2020