2022: Året jeg begynte å reise igjen
Etter to år med pandemi, i et år som igjen startet med nedstengning, avstand og hjemmekontor, ble 2022 likevel året jeg begynte å reise igjen.
Det har vært krevende år for mange. Mange sliter også med etterdønninger etter pandemien, nedstengelser og endringer i eget liv. Det er krig, hungersnød, klimakrise, naturkrise, strømkrise – you name it. Utfordringene for oss som samfunn, som mennesker og kloden som helhet står på rekke og rad.
Hvordan skal jeg kunne dele reiseinspirasjon i en slik verden? Så selv om jeg begynte å reise igjen, syntes jeg det var vanskelig å skrive om reise – igjen. Men etter å ha grunnet og tenkt, kjent og følt, i mange, mange måneder, landet jeg på dette:
Å se de gode sidene ved verden
Jeg vil gjøre det jeg kan for å se de gode sidene ved verden. I all elendigheten som skjer i verden og vi leser om i avisene, vil jeg gjerne bidra til å vise også de andre sidene ved verden og tiden vi lever i. Det finnes så mye bra i denne verden vi ikke må glemme!
Samtidig som jeg er takknemlig for muligheten til å reise (det er ikke alle forunt), følger det også med et ansvar. Et ansvar for å etterlate minst mulig fotavtrykk, men samtidig bidra på en klok og god måte. Jeg kommer derfor til å fortsette mitt fokus på ansvarlig turisme og deler det jeg lærer her og på bloggen.
For i stedet for å tenke at vi som reiser – eller reiselivet – er en del av problemet, må vi se hvordan vi er og kan være en del av løsningen! Hvordan skal det ellers gå med verden om vi tillater økt polarisering og fremmedgjøring? Det kan være en reell konsekvens av at færre tør eller føler de kan reise. (dette skrev jeg om på Instagram @reiselykke 27.12.22)
Men – tilbake til reiseåret 2022:
Januar, februar og mars
Nestengning, krig og korona
Året startet md et nedstengt Norge og lukkede kontorer – igjen. Mye tid ble brukt foran skjermen, til møter og skriving. Min fulltidsjobb innen forskningskommunikasjon ble brått oppgradert til konstituert kommunikasjonssjef, så det manglet ikke på oppgaver, for å si det mildt. Fritiden ble stort sett brukt på vinter fjellet og med ski på beina.
Etterhvert som restriksjonene lettet, ble det også en tur til Hotel Fyri på Hemsedal. Jeg reiste «him» til Haugesund for min fars 75 års dag, dro på jobbturer til Bergen og i min svigerinnes utdrikningslag – igjen i Haugesund.
Og ja, så fikk jeg korona. Det var den uken det ble krig i Europa og en ny, forverret tilstandsrapport om klimaet ble levert. Det var ikke den beste uken jeg har sett, for å si det mildt … Det var ikke en uke jeg kunne ta fri fra jobb, selv om feberen sto i taket og formen var elendig. Det gikk i møter på Teams …
Ellers gikk fritiden til tid med de nærmeste når formen var back in business igjen.
April, mai og juni
New York, Baskerland, Gouda, Amsterdam, Firenze og Chianti
I påsken ble det endelig tid for å besøke min venninne i New York. Hun hadde vært stasjonert der i 2,5 år allerede, men pga. korona var det først nå vi tok sjansen på et gjensyn. Det var på høy tid!
Det var en uvant opplevelse å sitte der på flyet i alle de mange timene med masken på 😷 – men det var det verdt. Vi var på Aha-konsert på Rockefeller Centre, fikk et gjensyn med Guggenheim museet og igjen oppleve vårens spede begynnelse i Central park – for å nevne noe. Ja, for ikke å glemme, inflasjon!
Dernest dro jeg av gårde på min første pressetur siden koronoaen – turen gikk til Baskerland, der jeg fikk lære om baskisk matkultur, om txotx og et gjensyn med Bilbao og San Sebastian – og tunnelbyen Laguardia i Rioja Alavesa. Ikke minst; sjekk dette hotellet!
På tampen av april gikk turen atter til Haugesund for bryllupet til min yngste bror. Til sommeren gikk turen igjen ut av landet, til Nederland, med besøk i Amsterdam (et eldre innlegg) og Gouda (som jeg sikkert kommer tilbake til), før turen gikk videre til Firenze for bryllup og påfølgende vinreise til Chianti.
Å slå sammen flere turer, fremfor å reise frem og tilbake mellom hver gang, medfører reduserte utslipp, mindre stress og lavere kostnader. Men det må planlegges for – og den løsning gjentok jeg igjen til høsten.
I juni åpnet også Nasjonalmuseet i Oslo – og som medlem der, fikk jeg adgang allerede før åpning. Stas! I juni åpnet også minnestedet for Utøya. Jeg tok turen innom dagen etter åpningen.
Og ja, jeg var i bryllup i Kragerø og bodde på lekre Tollboden, samme helgen jeg var en tur i Stavanger for Mods-konsert. Det var en helg med høy aktivitet og sosialt samvær!
Juli, august og september
Norge, Balearene, Valencia og Mégeve
I juli var det norgesferie, med Oslo, Tjøme/Hvasser og Tysvær – og en tur til Balearene. Ferien var en måned med digital detox for min del, og jeg startet med en en uke med fokus på yoga og dyp tilstedeværelse på de spanske øyene.
Det var også da jeg reiste Meta-løst – som flere ganger i året som gikk
Dernest gikk turen til Valencia, på oppdrag for det spanske turistkontoret i samarbeid med Visit Valencia. Målet var å lære om byens bærekraftstiltak og den tradisjonsrike retten paella. Jeg dro også til Megéve i Frankrike og fikk blant annet oppleve rafting for første gang.
Valencia 
Paella 
Rafting i Megéve
I september ble det også tur til Bergen igjen, denne gang for en nær venns 50 års dag. Dernest ble det langweekend på Geilo med stor feiring og familie. Jeg dro en uke i forveien og hadde strålende høstvær, turer i fjellet og jobbet fra hyttekontor. Det ble også tid til en staycation på det splitter nye hotellet Sommerro House i Oslo.
Ellers bød sommeren på mye godt og grønt fra @villmarkshagen, og her kan du lese om mitt år i Villmarkshagen. Nå er de aller første frøene for neste sesong sådd 🌱🌱🌱
Oktober, november og desember
Barcelona, Penedés, Lago di Maggiore, Lago di Como og Piemonte
I oktober gikk turen til Spania, med en tur til Barcelona (artikkel ikke oppdatert) og en lærerik reise til «cavalandet» Sant Sadurni. Jeg fikk også en flott opplevelse da jeg besøkte Palau de la Música Catalana for flamenco. Dernest dro jeg videre til Italias Lago di Maggiore, Lago di Como og Piemonte for trøffeljakt og vinsmaking. Det ble også en tur innom Sveits for å sjekke ut de rikes lekegrind, Lugano – og ramlet tilfeldigvis over et langt hyggeligere sted: Morcote. Mer om alt dette etterhvert.
Igjen samlet jeg sammen flere formål med reiser til en og samme tur. Det er mer bærekraftig for meg – og for kloden. Men ja, det beste for kloden ville vært å holde seg hjemme. Men bærekraft handler om mer enn klima. Jeg gjør så godt jeg kan og balanserer etter beste evne på samvittighetens vippepunkt.
Jeg velger meg skrivelivet
Jeg valgte – nok en gang – å si opp min trygge fulltidsjobb; det var ikke riktig sted for meg å være. Jeg har igjen valgt en fri tilværelse. Høsten 2022 tok jeg på meg et midlertidig journalistoppdrag innen forlagsverdenen – intervjuet forfattere, skrev om forlagsbransjen og anmeldte bøker. Jeg var på «hjemmebane» og det ga meg tid til å samle meg litt, tenke over tilværelsen og hva jeg ønsker for fremtiden.
Jeg tror reise er noe av det viktigste vi mennesker kan gjøre for å endre verden. Er det tilfeldig at det i en tid med isolasjon og stengte grenser vokser frem ytterlig polarisering?
Jeg tror den personlige historiefortellingen er den beste måten å nå frem til hverandre med vårt budskap og kommunikasjon. AI og ChatGPT til tross: Mennesker har alltid fortalt historier, siden tidenes morgen.
Vil du ikke heller lese reisehistorier fra noen som faktisk har vært ute og reist og erfart – fremfor fra en skrivebordsjournalist – eller enda verre; en bot? Jo, jeg har troa på et skriveliv. Vi må bare våge å være enda mer oss selv. For hver og en av oss har vi noe unikt å by på. Det har ikke en bot.
Takk!
Takk til alle turistkontor og pr-byråer som tar kontakt for å invitere meg på workshops og reiser. Ikke slutt med det, er dere snill. Jeg er tilbake igjen nå. Og jeg bistår gjerne om du har behov for min lange erfaring innen kommunikasjon, PR-strategi og historiefortelling.
Trenger du bistand med tekst og kommunikasjon? Se mitt media kit her – eller sjekk min cv på LinkedIn her. Du finner mer om meg også på mettesfjeldheim.no
Ikke minst; Takk til deg, kjære leser. Du som har fulgt meg i 12 år – og deg som er helt ny. Takk til deg som følger meg på Instagram og/eller Facebook, og til deg som svinger innom hjemmet mitt her. Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger jeg får – og er så takknemlig for alle dere som har delt en like, gitt meg et hjerte, lagt igjen en kommentar eller bare rett og slett lest det jeg skriver.
Nå står vi her, allerede et godt stykke ut i et nytt år. Vi vet ikke helt hva dette året vil bringe. Er det noe vi har lært nå, er det at vi så lite vet. Det gjør det vanskelig å planlegge og det krever mer av oss: Vi må finne balansen i oss selv, så vi kan navigere stødig i omgivelser som endrer seg uavhengig av våre ønsker eller valg.
Jeg ønsker deg det beste for året vi er inne i. Måtte du ha det godt med deg selv – og de du er glad i ❤️
Du finner tidligere års reiseoppsummeringer her:
