Coldplays hitparade

Gårsdagens konsertopplevelse sto til forventningene og vel så det. Da Coldplay entret scenen på Empire stadium i 21-tiden i går kveld, var det en fullsatt fotballstadion på Arsenal som jublet og klappet dem i gang.

Konserten åpner med et back to the future theme, før første låt «Mylo Xyloto» fra siste album og den velkjente hiten «Hurts like heaven». Derfra og ut var konserten den reneste hitparade, hvor egne stemmebånd fikk utfordre seg, og beina hoppet i takt.

Men det var ikke bare publikum som storkoste seg i går – Chris Martin og co. hadde åpenbart en fin kveld de også. Bandet ga åpenbart alt, energien lyste, de sang, spøkte, pratet med publikum og løp på scenen til klærne var gjennombløte.

Med tagget sceneteppe, et storslått lysshow og neon som tema var opplevelsen en interaktiv konsert, der de på forhånd utdelte armbåndene blinket fargesterke i takt i den tåkelagte skumringsaftenen på stadion. Konfetti i neon ble strødd ut over publikummere som valgte å stå på den hvitdekte fotballbanen.

Under «Lovers in Japan» danser gigantiske jordkloder fylt med luft over hodene på publikum. Når Chris Martin går solo ved pianoet til «The Scientist» er det med et kor på mange tusen i bakgrunnen. Og vi får vite at Chris Martin synger for barna sine hjemme også.

Look at the stars
Look how they shine for you
And everything that you do
Yeah, they were all yellow
– fra Yellow

I det «Paradise» spilles er det som om det manglende taket på Empire stadium skulle løftet seg. Stemningen når til himmels når vi synger med på This could be / Para-para-paradise.

Etter en kort pause stiller kvartetten seg på en scene midt blandt publikum, hvor de spiller akustisk.
Through chaos as it swirls
It is us against the world.

Når vi er kommet til «Fix You», har dama bak meg mista stemmen. Hun skriker med som ei kråke, overdøver nesten bandet. På bakken under oss er den litt alternative fanen i ferd med å gå berserk i sin turkise solhatt, luftspillende på sin medbrakte rosa lekegitar.

Etter at siste strofe er sunget ut over den fuktige London-natta, er det en fornøyd menneskemasse som renner ut av den store bygningen og skyller nedover gatene i retning trange t-banestasjoner og overfylte baner.

I turn the music up, I got my records on
I shut the world outside untill the light comes on
Maybe the street alights, maybe the trees are gone
I feel my heart start beeting to my favorite song

Her er konsertoversikten for reste av turneen.