Fuglene kvitrer. Gresshoppene slår bakbeina sammen i frydefull samstemt sang. En kronhjort står der borte, stirrer mot meg.
Wraooom, så var jeg borte. En slange har buktet seg over veien og to hvite sommerfugler danser utenfor bilvinduet mitt. Vi passerer sakte forbi i en sving. Vinduet er rullet ned, den 39°C varme lufta får slippe inn i bilen et kort øyeblikk.
Et sted, ikke langt unna, rusler villbjørn og villkatter dovne rundt i varmen. Kanskje har de lagt seg ned for å hvile litt, i skyggen av de mange høye trærne. Vi ser dem i alle fall ikke, her vi kjører gjennom Foresta Umbra, Puglias nasjonalpark. Vi er pilgrimer på hjul, på vei til Monte Sant’ Angelo.
Foto: Mette S. Fjeldheim
Denne middeladerbyen høyt oppe i fjellene er et av Europas viktiste pilgrimssteder, som en av de aller helligste kriste steder. Det har sin forklaring i at erkeengelen St. Michael en gang i år 490 viste seg for biskopen av Siponto. Tre år senere ble kirken i byen oppført på akkurat det stedet engelen viste seg.
Foto: Mette S. Fjeldheim
Nå kommer busslaster med turister og kirkegjengere hit for å besøke Santuario di San Michele, her den ligger på en høyde 796 moh. Små butikker langs de små smauene selger kitch-hellige gjenstander og bønnesmykker.
Byen har en særegen atmosfære, sjarmerende restauranter som serverer lokal mat som orichiette (pasta), ost og kjøtt. Men best av alt: her er en fantastisk utsikt over det soltørre fjellandskapet, skogen, åkre, Manfredonia-gulfen og det store blå havet i det fjerne.
