Vi har fått et nyord: Svenskenes «flyskam», årets svenske nyord i 2018, har inntatt Norge, aviser og store deler av i hvert fall min Facebook-feed. Spørsmålet er: Bør vi skamme oss nå når vi skal ut og fly? Og, ikke minst: Må vi slutte å fly nå?

Å fly er for mange en del av det å reise, å utforske verden og i det hele tatt en levevei. Mang en arbeidstaker er avhengig av å reise med fly. Men det har per i dag helt klart en side i forhold til negativ påvirkning av klimaet. Å erkjenne at klimagassutslipp har negativ påvirkning på klimaet er heller ikke noe nytt, og at flyreiser kan påvirke samvittigheten er heller ikke ukjent.

I fjor høst møtte Erik Solheim motbør da han mente vi ikke bør ha vond samvittighet for å fly, men listet konkrete tiltak som han mener vil bidra til å løse problemet med blant annet klimagassutslipp. Dette skriver jeg mer om i «Bør vi ha vond samvittighet for å fly?» (september 2018) hvor jeg blant annet mener dette:

«Enten vi kaller det «vond samvittighet» eller at vi er bevisste forbrukere, tror jeg det er lurt av oss alle å reflektere over hva vi bidrar med og til som reisende.»

Tilbake i 2013 skrev jeg innlegget Turismens to ansikter, hvor jeg tar opp eget forhold til klima, klimakvoter og det faktum at vi reiser mer enn noensinne:

Vi liker ikke å tenke på det. At reisene vi foretar er skadelige for den verden vi så gjerne vil se mer av. […] Men er løsningen å slutte helt å reise? Jeg tror ikke det.”

Nå er enda flere enn kun kort tid siden opptatt av temaet, og slik sett er det positivt å ha fått et nytt ord inn i vokabularet. Så lenge vi blir mer bevisste, tenker jeg det kan ha noe for seg. Men hvor bra er det egentlig å innføre skam i denne sammenheng? Og får flyreiser for mye av skylda?

En fremtid uten flyreiser?

Det er godt mulig 2019 blir det året flere av oss tenker oss både en og to ganger om før vi skal ut å fly. Men vil det si at vi ikke lenger skal få oppleve eksotiske strøk, bidra til verdensøkonomien, reise på den romantiske weekendturen eller årlige venninneturen til utlandet?

Skal vi ikke lenger kunne reise hjem til familien lengst øst, nord, sør eller vest, uten timevis i bil og med et resultat av ikke å kunne være i barndomshjemmet mer enn noen timer før vi må reise tilbake igjen?

Det første, andre og det siste punktet har jeg nettopp gjort: Påsketuren gikk i år til Panama og Costa Rica og ikke det norske påskefjellet. Jeg bidro til verdensøkonomien og bidro lokalt der jeg reiste – dog på bekostning av klimaet.

Panama

Her er jeg i Panama. Flyreisen er sponset av KLM (resten av reisen og oppholdet dekker jeg selv). Jeg har selv kjøpt klimakvoter gjennom KLMs program CO2ZERO, som går til å plante flere trær i Panamas regnskog. Noen mener det handler om å kjøpe seg bedre samvittighet. Kanskje er det det – også. Men kjøp av klimakvoter bidrar både lokalt og globalt.

Det går ikke alltid et tog

Forrige helg ble mer eller mindre tilbrakt i bilen, tur/retur Haugesund ens ærend for min nieses konfirmasjon – takket være at pilotene i SAS streiket. For ja: selv om jeg kjører elbil, og dette er den mest miljøvennlige måten jeg kan reise denne strekningen på, er det langt mellom Haugesund og Oslo – nærmere bestemt 45 mil (90 mil tur/retur). Og nei: det går ikke tog mellom Oslo og Haugesund. Jeg ville altså foretrukket å fly for denne helgen, var det opp til meg. Da ville jeg hatt mer tid med mine nære der, i stedet for å tilbringe tiden mest i bilen. Men kanskje jeg er egoistisk.

Ettersom jeg nylig var i Costa Rica, er det relevant å trekke frem at dette er et land som har som mål å være karbonnøytrale innen 2021. Likevel er turisme et satsingsfelt der – i et land hvor biologisk mangfold og naturressurser anses som en viktig del av det de har å vise frem til sine besøkende. Jeg tror neppe de satser kun på reisende fra eget land eller nabolandene. Hvordan går dette hånd i hånd? Det er for øvrig ikke toglinjer i Costa Rica, annet enn rundt hovedstaden San José.

Frodig jungel

Det er vakkert, frodig og grønt i jungelen. Her fra Costa Rica

Flyansvar fremfor flyskam

Som jeg antar det er for satsningen reiselivet vs. klima i Costa Rica, tror jeg vi blir nødt til å ha to tanker i hodet på én gang. Vi kommer ikke til å slutte å fly. Men noen av oss kan redusere antall flyvninger, prioritere direktefly når vi kan og vi kan fly bedre. Som forbrukere kan vi selv velge hvem vi vil fly med, når vi skal ut og fly. Tematikken ansvarlig reise kan også overføres til klimaansvar og flyansvar.

Les gjerne også Bærekraftig turisme – hva er det egentlig?

Mulig er det å føle skam en effektiv måte å endre mønstre på, men jeg har ikke sansen for begrepet. Det er mer enn nok som spiller på vår samvittighet som det er, og vi får stadig nye formaninger om hva vi skal gjøre og ikke gjøre, hva vi skal spise og ikke spise, hva vi bør mene og ikke mene. Jeg tror ikke på skamfølelse som en god løsning, men jeg skjønner altså at det kan være effektivt. Det jeg frykter, er at det kan være polariserende og hindre konstruktive diskusjoner, utvikling og fremgang.

Å være en ansvarlig reisende

Jeg ønsker i stedet en løsning der vi som opplyste forbrukere kan ta våre egne vurderinger og gjøre det vi kan for å påvirke gjennom vår forbrukermakt – politisk og ovenfor aktører i reiselivet. Politiker Eivind Trædal står bak denne kronikken i VG, der han innfører begrepet #togkry, skriver om flyansvar og at vi i Norge slipper ut rundt 10 000 kilo klimagassutslipp per hode.

Så la oss heller følge prinsippet om å føle flyansvar, på linje med å reise ansvarlig. La oss prøve å være ansvarlige, opplyste forbrukere og benytte vår forbrukermakt til både å endre verden og påvirke flybransjen, togbransjen og politikerne. Det er behov for flere togavganger og toglinjer i Norge, det er behov for flere nattog nedover Europa og det er behov for en enklere måte å planlegge en togreise over lengre strekk, på tvers av land. Og så er jo verden større enn nærområdene i Europa.

→ Les også: Tips til ansvarlig reise

«Snart» kommer elflyene

Så jeg tror ikke det er realistisk å forvente at vi skal slutte å reise med fly. Vi lever i en globalisert verden, der vi har gjort oss avhengig av import og ekport av varer, der vi har kollegaer verden over og der, ja, vi reiser for å oppleve verden. Det skal vi være glad for, mener jeg. Vi har ikke godt av å sitte på vår høye hest langt her oppe i nord, hvor vi har så det rekker og mer til. Der vi verner om vår egen natur og ikke nødvendigvis ønsker oss besøkende for enhver pris. Om ingen reiser ut i verden og opplever den, møter kulturer og andre mennesker – hvordan skal det gå med oss da?

→ Les også: Betydningen av å dele historier fra reiser

Jeg aner ikke konsekvensene av hva som skjer med hverken Norge eller verden om vi slutter helt å fly, men det er neppe løsningen for å få luftfarten å jobbe videre med mer bærekraftige måter å fly på. Så langt har Avinor investert i et elfly, som VG har vært ute og testet. Selv regner Avinor med at de første el-ruteflyene kan være på vingene i 2025.

Spørsmålet som jeg tipper da ganske snart vil dukke opp, er selvsagt diskusjonen rundt det bærekraftige knyttet til produksjonen av elmotorene. Den diskusjonene har vært oppe knyttet til elbiler, og nå i senere tid, elsparkesyklenes korte varighet.

Vi kan ta grep selv

Det skal altså ikke være bare enkelt å gjøre et forsøk på å være mer miljøbevisst og -ansvarlig. Men inntil vi ser elflyene, og så lenge vi fortsetter å fly og har et behov for å fly, finnes det noen grep vi kan ta for å redusere vår negative påvirkning.

I følge det svenske luftfartsverket, står luftfart for 2% av verdens karbonutslipp, for 3,5% negative utslipp om man tar med andre gasser i tillegg. Det er altså ikke nødvendigvis luftfart som er verstingen i klassen – men uten tvil en sentral  bidragsyter til å påvirke klimaet i negativ retning.

Dog er det en ørliten del av oss som står for karbonutslippene fra flyreiser: I følge NRK/Forbes, er det den rikeste ene prosenten som reiser verden rundt for 50 prosent av det totale CO₂-utslippene fra luftfart.

Vi kan også ta grep selv, for å gjøre vår negative påvirkning mindre og bli mer bevisste forbrukere. Vi har en stemme! Dette er åtte grep vi kan gjøre i den sammenheng:

1. Velge flyselskap med fokus på klima og bærekraft

I denne artikkelen om flyreiser og klimagassutslipp lister jeg opp 10 flyselskap og lenker til deres egen policy på bærekraft og klimagassutslipp. En måte et flyselskap kan benytte for å redusere utslipp, er ved å benytte biodrivstoff. Slik kan CO2-utslippene fra flytrafikken reduseres med 80 %. Nyere fly og teknologi som reduserer utslipp er en annen måte å redusere klimåpåvirkningene.

2. Vi kan kjøpe klimakvoter

Visst er det debatt om dette har effekt, men det er uansett en måte å bidra til å plante nye trær og bidra til lokale samfunn, blant annet. Selv har jeg som policy her på Reiselykke å kjøpe klimakvoter ved flyreiser. Dette har gitt støtte til klimaprosjekter i sør gjennom MyClimate og bidratt til at 312 hektar tropisk skog så langt er blitt plantet i Panama gjennom KLM sitt program CO2ZERO. Når jeg for eksempel flyr med SAS, tar de seg min klimakompensasjon gjennom sitt Eurobonus-program.

3. Vi kan velge direktefly der det er mulig

I følge denne rapporten fra Vista Analyse (2011) er «utslippene pr. passasjer knyttet til take-off er betydelige, mens utslippene pr. person / km er lavere enn utslippene fra en personbil når flyene har nådd marsjhøyde».

4. Vi kan spise mindre kjøtt

I følge denne artikkelen i The Guardian, står kjøttproduksjon for 15% utslipp som påvirker global oppvarming i negativ retning. Det krever 28 ganger mer landareal for å produsere rødt kjøtt enn svin og kylling, for eksempel.

5. Vi kan kjøre elbil

Til tross for diskusjonen rundt om det ene er mer miljøvennlig enn det andre, slår en ny rapport fra Bloomberg New Energy Finance fast at en studie fra de største bilmarkedene i verden viser at utslippene av karbondioksid i fjor jevnt over cirka 40 prosent lavere fra batterielektriske biler enn fra bensin- og dieselbiler.

6. Vi kan reise med tog når det er mulig

Vel sitter vi langt unna Europas tognett her opp i nord. Dermed må vi stort sett ha god tid om vi skal velge tog fremfor å fly ut i verden. Ikke er tognettet her til lands så velutviklet som vi skulle ønske, heller. Men vi kan ta tog når det er mulig, som også en fin måte å oppleve mer underveis. Her er tips til 12 fine togturer og her finner du tips til hvordan reise ut i Europa med tog. 

7. Digitale møteplasser

I en verden der teknologien gjør det så enkelt å være global, men likevel sitte hver for oss bak en skjerm, tror jeg det personlige møtet er avgjørende for enhver bedrift og aktør. Vi må rett og slett ut i verden! Vi må samhandle, snakke, lese kroppsspråk og knytte relasjoner.

Men må vi reise ens ærend for et kort møte? Kan vi ta det på skjerm i stedet og heller samle flere møter til en bedre planlagt reise? Er det noe 2020 har vist oss, er det at jo da – vi klarer å samhandle også online. 

8. Trenger vi egentlig det nye plagget?

Klesindustrien står også for større utslipp enn luftfart, viser denne artikkelen, hvor det kommer frem at hele 8 % av klimagassutslippene knytter seg til produksjon av klær. Så – trenger jeg egentlig det nye klesplagget? Og bør jeg ikke heller investere i god kvalitet som varer lenger?

Til slutt vil jeg tipse om boka Den store klimaguiden av Thomas Horne, illustrert av Eivind Stoud Platou. God lesning! 


Artikkelen er oppdatert med relevante artikler og boktips per desember 2020

Kommentar

Jeg reiser en god del, både privat og i jobbsammenheng, både med fly, tog, båt/ferje og elbil, hybrid og bensinbil. Det som ikke kommer så godt frem, er de valgene jeg tar når jeg velger å ikke reise. For som reisejournalist og -skribent får jeg tilbud om mange presseturer. Det er langt fra alle jeg velger å delta på – en av vurderingskriteriene for valgene jeg tar, er hensyn til klima.