Fra reisedagbok til reisejournalistikk

Da jeg første gang sendte inn en reiseartikkel til et magasin, fikk jeg avslag. Men siden har jeg lært meg håndverket – og det kan du også.

Jeg har vært en skribent helt siden jeg kunne formulere mine egne ord med penn mot papir. Jeg har jobbet i forlagsbransjen, skrevet bokanmeldelser for lokalavisa, jeg har skrevet portrettintervjuer, kulturreportasjer og reklametekster. Men å skrive om reise og få artiklene på trykk, det skulle vise seg å være langt mer vrient enn jeg så for meg. 

Det vanskelige nåløyet

Da jeg i 2011 vendte hjem etter tre måneder i Asia, fikk en reality check. Jeg var nemlig full av iver etter å dele mine opplevelser med det norske befolkning gjennom tekst og foto på trykk i nærmeste magasin. Men de ville ikke ha dem! De trengte ikke mine saker. De hadde sine faste skribenter. De hadde innkjøpsstopp. Eller de la om reisestoffet. You name it, forklaringene var mange. 

Men jeg skjønte hva den egentlige grunnen var; artiklene mine var ikke gode nok.

Jeg bestemte meg for likevel å dele mine historier og reisetips med verden. Hva mer er: Jeg ville bli reiseskribent. Helt konkret; Jeg ville bli en som ble sendt på oppdrag. Jeg så helt klart for meg meg selv sitte i New York, som skribent.

Reiselykke – min forskningslab

Så jeg satte opp en ny reiseblogg. (Jeg hadde alt laget en som var lukket og kun delt med familie og venner, og som fulgte meg på min reise i Asia). På denne nye skulle jeg dele mine historier og reisetips med de som måtte ønske det. Reiselykke ble mitt laboratorium, min egen forskningslab. Det ble et sted å teste, prøve og feile. Det ble et sted å lære. 

Jeg tok et studie i featurejornalistikk, på høyskolen som i dag er storbyuniversitetet Oslo Met. Jeg testet og prøvde ut teknikker jeg lærte der. Jeg fant snart ut at det var helt andre mekanismer og lesemåter som gjaldt for en blogg. Jeg lærte basert på erfaring, ikke teori. Jeg lærte om widgets og plugins, om seo og themes. Ikke minst; Jeg lærte av hvilke artikler som ble lest og delt og hvilke ingen så ut til å kunne finne frem til. 

Det er ikke nok å skrive …

Etterhvert begynte jeg å sette meg bedre inn i fotografering. Jeg skjønte at en reiseblogg må ha gode fotos. Og med det investerte jeg i bedre utstyr. Jeg øvde og prøvde. Jeg lærte viktigheten av gode bilder. Jeg lærte om formater, kvalitet og oppløsning. Jeg lærte forskjellen på å ta bilder for magasiner og nett. Jeg lærte om fotoetikk og å nærme meg andre som fotograf.

Jeg begynte å utvikle Reiselykke fra å være en hobbyblogg til et reisemagasin. Jeg begynte å planlegge artiklene bedre, å skrive på reise, om research og kildebruk. Og jeg begynte å skrive om reise også for andre. Jeg skrev som tekstforfatter og innleid skribent. Jeg tok et års permisjon fra jobben for å utforske mine muligheter bedre. 

Her kan du lese om mine første fem år med Reiselykke

Skribent på oppdrag i New York

Jeg fikk solgt mine første kultur- og reiseartikler for trykk i andre medier. Ikke minst; Jeg fikk et helt konkret oppdrag som frilanser. Jeg dro til New York for å dekke en forlagskonferanse for bransjemagasinet BOK365.

Så der satt jeg, en kald januardag, på Manhattan. Med en bagel med cream cheese til frokost og kaffen i hånda. Jeg satt og forberedte meg til første dag på konferansen. 

Og plutselig slo det meg: Jeg er her! Jeg har klart det! Jeg var der ikke som reiseskribent. Men jeg var skribent på oppdrag i New York. Det var et høydepunkt jeg i grunnen ikke har reflektert nok over.  

Skribent på oppdrag i New York
Der og da skjønte jeg at jeg hadde nådd en milepæl: Jeg satt i New York og skrev en sak for en redaksjon

Frilanser og kreativt entreprenørskap

Men det er krevende å sørge for nok inntekt bare gjennom sporadiske frilansoppdrag. Og siden jeg  brukte så mye tid og ressurser på bloggen, var det på tide å tjene litt penger på den også. Så jeg begynte å forske videre; hvilke inntektsmuligheter finnes og hvilke føler jeg er riktig for meg å gå inn i? Jeg testet ulike reklameløsninger og utviklet egne produkter. Jeg utviklet foredragskonsepter og holdt kurs. 

Så en dag kom det en henvendelse fra VG. Redaktøren for den nye reisesatsningen hadde lest på Reiselykke og lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive reiseartikler for dem? Og med det fikk jeg levert min første reiseartikkel til Norges største avis. Og det ble flere. Redaktørene kom og gikk, men mine reiseartikler fant fortsatt veien inn i redaksjonen og ut på trykk i avisen, i magasinene og på nett. I flere år. 

Les om da Reiselykke ble kåret Norges beste reiseblogg

Nytt kurs: Jeg deler det jeg lærer

Min reise fra å skrive reisedagbøker til å bli reisejournalist har vært både kronglete og krevende. Jeg har investert mye, både økonomisk og i tid og energi. Men med på veien har jeg fått så mye kunnskap og innsikt som jeg aldri ville kunnet tilegne meg hverken gjennom studier eller som ansatt. Alt dette bærer jeg med meg videre. Og hva mer er: Mye av dette deler jeg nå i mitt nye kurs: Reiseskribentens verktøykasse. Her deler jeg av det jeg selv har erfart og plukket med meg på min vei. 

Se også mitt andre kurs: Historiefortelling for reiseskribenter

For selv har jeg nå funnet nye utfordringer å forfølge, som kommunikasjonsrådgiver og som kursutvikler for fagfolk og skrivelystne reiseglade.

Jeg følger nysgjerrigheten og deler det jeg lærer på veien. 

Kurs for reiseskribenter
Mette Solberg Fjeldheim

Reisejournalist, skribent og grunnlegger av Reiselykke. Bred operativ og strategisk erfaring med kommunikasjon/PR innen kultur, reiseliv og akademia.

error: Content is protected !!