Å dra på sykkeltur i Kampot er ikke som sykkelturer flest. Dette var nemlig sykkelturen da vi møtte en full gris, da vi dro til et hjemmenudleri og da vi møtte en gjeng badende munker.
Kampot i Kambodsja er ikke bare den sjarmerende, slitte fordums kolonibyen ved samme navn: Kampot er også et frodig landsbruksområde, usedvanlig vakkert, med støvete røde jordveier blant grønne, oppdyrkede marker. Her dyrkes alt fra den illeluktende frukten durian til den berømte og anerkjente Kampot-pepperen. Og alt derimellom.

Det er flere måter å oppleve landsbygda på – vi antok en sykkeltur og en tuktuk-tur ville gi oss en grundig innføring i området. Vi hadde rett i det. Men sykkelturen var også helt unik. Det ble ikke så mye trim. Det ble i stedet anledning til flere hjemmebesøk og langt mer kontakt med lokalbefolkningen enn vi hadde turt å håpe på.
På guidet sykkeltur med Rity
Guiden vår, Rity, hvis navn betyr power, tildeler oss to sykler hver: lett skranglete er de, men det viser seg at de holder seg greit nok for vår knappe to mil lange sykkeltur. Hjelmen på hodet er det verre med: hver vår stråhatt fungerer bedre som solbeskyttelse enn hodebeskyttelse ved eventuelle fall.
Der jeg hadde ikledd meg mitt mest sporty antrekk, ble det i stedet flere kalorier innabords denne formiddagen enn jeg klarte å trene av; vi stoppet nemlig både titt og ofte langs veien, enten for å se pot cake eller rullekake bli laget. Og med det fulgte rikelig med smaksprøver.
Vi besøker et hjemmenudleri
Men hos hjemmenudleriet var nudlene heldigvis i ferd med å bli laget, og egnet seg ikke for å spises. Det får da være grenser.

Tre generasjoner kvinner og en liten en i hengekøye var i full drift under huset med å koke nudler og tilberede andre slags risprodukter for salg på markedet. Her var gamlemor sjef, det var det ingen tvil om.
Og møter en full gris
Hos risvinmakeren takket vi høflig nei til tilbudet om risvin – med kaklende høner og fjær som føk i alle retninger, fristet det lite å ta seg en klunk av den gråhvite flytende massen. Mer det gjorde unektelig inntrykk å få kjennskap til at grisen var hovedårsaken til risvinproduksjonen: saken er at risvin er vanskelig å tjene penger på – det er så billig i salg.
Men årsaken til at det produseres (i hvertfall i dette området) fikk vi vite, er for å fore grisen på avfallet. Svineriet fylles i grisen, som stupfull spiser det han er god for – og sover til neste inntak. Dermed fores grisen fort opp, klarer ikke forbrenne så mye, og inntektene kommer raskere.
Og vi møter noen badende munker
Vår blide sykkelfører tok oss ikke bare med på hjemmebesøk; han tok oss også med til pagodaen, forbi skolen og vi møtte en gjeng badende munker på vår vei. Fine, blide gutter som alle skulle være munk for en stakket stund (i 6 til 12 måneder) hoppet om kapp rundt oss og gjorde seg til som gutter gjerne gjør i den alderen.
Praktisk om sykkelturen
Jeg fant Butterfly Tours via google søk, og tok kontakt med dem på Facebook—siden kvelden før. Vi betalte 17 dollar per person. Det blir lovet sykkelhjelmer på siden, men det er altså ikke sykkelhjelmer i vår forstand: i stedet fikk vi utdelt stråhatter …
Anbefales!
→ Her skriver jeg om da jeg dro på sykkeltur i Siem Reap i 2011








For en interessant sykkeltur – det er så fint å komme tett på folk og se og lære om hvordan de lever.
Stakkars griser!
Det ser ud til at have været en dejlig cykeltur og skønt at komme helt tæt på, de loklae. Man får et dejligt indblik i det liv som der leves 😉
Annette
For en fin opplevelse! Nydelige bilder! Veldig interessant å se hvor annerledes man lever livene sine. Grisene har det kanskje ikke så greit som må gå fulle hele tiden.. Litt spesielt med den stråhatten som hjelm, haha!
Hei, Marianne
Ja visst, veldig fint og interessant. Spesielt likte jeg godt å være hjemme hos de som laget nudler og å hilse på de badende munkene – foruten turen i seg selv, naturligvis. Fikk litt vondt av den grisen, må jeg innrømme 🙂
/ Mette
Hei, Anette og Tore
Ja, det var veldig fint. Guiden hadde gjort seg godt kjent både i området og med menneskene, og kunne fortelle litt fra livet på landsbygda.
/ Mette
Hei, Renate.
Takk for fin tilbakemelding på bildene! Var heldig med lyset den formiddagen, synes jeg.
Ja, ha-ha, vi måtte le litt av nettopp den informasjonen som sto på nettsiden, om at man utlevert sykkelhjelm. Sykkelhjelm og sykkelhjelm 😉
/ Mette