Kreutzberg og jakten på bydelens sjel

En nedtagget park, en hjelpsom syklist og en dop-langer som kaller meg diva. Et aldri så lite stykke Kreutzberg – i jakten på bydelens sjel i Berlins Lille-Istanbul.

Det sies at Kreutzberg er helt spesielt. At det er her de drømmer om å bo, de unge tyske rundt omkring i dette rimelig store landet. Det som på 70-tallet var Berlins fattigste strøk, det som under andre verdenskrig var klemt inne med mur på flere kanter – til tross for at området faktisk ligger i vest. Sterkt farget av sine tyrkiske innbyggere, og derav også kalt Lille Istanbul. Jeg har visst vært her før. Men området er så stort, som resten av byen for øvrig. Ingen grunn til ikke å søke seg tilbake igjen.

Men for å få grep om den Kreutzbergske sjelen, holder det ikke å gå gatelangs noen få timer. Slik vi gjorde.

– Det er mulig dere møter en gjeng dop-langere, men de er veldig hyggelige, sier den vennlige syklisten. Han har stoppet opp for å hjelpe to hjelpeløse med blafrende kart mellom neglebitte hender. Selv har han lakket sine isblå. En beskrivende farge på en kald dag, synes jeg.

– Jo, takk, svarer jeg lett. – De har jeg allerede møtt. Han snakker selvfølgelig om gjengen vi passerte inne i Görlizer park like ved.

– Did you buy something? spør han.

– No! ler jeg overrasket til svar. Og legger til: – Ah! So that’s why they called me diva!

Artikkelen fortsetter under bildene

Jeg er i Berlin med min søster. Vi har tatt noen timers avbrekk fra messeavtaler og går rundt i gatene i området Kreutzberg. Vi står på et hjørne og lurer noe veldig på hvor vi er og hvor vi skal. Du vet – slik man surrer i ukjent terreng, med kartet blafrende til alle kanter.

På et hjørne med sur vind, står vi der, snur og vender på et allerede fillete kart, leter etter tegn som sier noe sånn som ”Hit – det er hit dere skal gå”. Det er da han stopper, en helt ekte lokal, dog innflytter. Med amerikansk aksent hjelper syklisten oss med å velge retning her i Kreutzberg. Hvem er vel bedre å la seg guide av da, enn nettopp den som bor her?

På dagtid er det de alternative kaféene og parkene innbyggerne søker til – det vil si, når de ikke er på jobb eller skole. Eventuelt de som ikke går på jobb eller skole. Vi startet med utgangspunkt i Görlitzer park.

Vi er på jakt etter en helt spesiell kafé, Das Edelweiss. Jeg har nemlig lest at det er der de lokale gjerne går. Vel – i hvertfall et av stedene. På bildet av stedet kan jeg se at kaféen ser hyggelig ut. Jeg kan fint se for meg bygget som mer en mansion, at den minner mer om noe fra en finere side av byen enn den delen jeg faktisk befinner meg i. Jeg kan fint se for meg at parken er idyllisk, vakker, en perle midt i store Berlin. Det er nesten så jeg kan se for meg den grønne lungen den helt sikkert er senere på våren, hvilket den selvfølgelig ikke er nå så tidlig i mars. Alt dette ut fra et ørlite bilde på en veldig liten iphone-skjerm.

Idyllen brister, så klart, umiddelbart. Allerede før jeg går inn gjennom portene inn til parken ser jeg all taggingen. Overalt. På murene, på benkene, på bygningene, på søppeldunkene. De Parc Güell-lignende nivåene midt i parken er også tagget, små fliser er dekket av spraymaling i alskens fargeskala. Hva er det med all den taggingen over alt her i Berlin? For det er ikke bare her i parken. Vi finner den i flere områder, på uante steder. Vi finner den innendørs, på toalettene. Utendørs, på ellers blanke overflater eller skriblet over kunstferdig grafitti. Street art, ja takk. Men dette?

Bortenfor mannen på benken med ølposen mellom beina, bakenfor han andre som sipper til sin brune trøst, ser vi to venner ligge i hver sin solstol, godt dekket av tepper i den kjølige mars-sola. De nyter håpet om våren i forkant av kaféen vi er der for å finne. Vi tar sjansen. Går inn på kaféen som viser seg å minne rimelig mye om Løkkas hyggelige Fru Hagen. Med et glass og en sandwich til å stilne sulten kan vi konkludere med at dette var da et ganske trivelig lokalt sted å spise lunsj. Til tross for to frittgående hunder som valser mellom bena på oss to turister og de lokale gjestene her inne på Das Edelweiss. 

Og hvor den hjelpsomme syklisten viste oss veien? Til et av Berlins sentrale sights øst i Berlin: East Side Gallery. 

Klikk her for tips til tre vilt forskjellige tips til lunsj i Berlin

Reisetips: Kreutzberg i Berlin

Kreutzberg er i dag slått sammen med Friedrichshain, og dekker et temmelig stort område. Sentrale severdigheter i bydelen, er Jüdiches Museum, East Side Gallery på andre siden av elven Spree og Viktoria park.


PS! For flere reisetips, følg gjerne Instagram @reiselykke og på Facebook @reiselykke

Meld deg på mitt nyhetsbrev her 👇🏼


Reiselykke®️ inneholder mer enn 800 artikler fylt med gratis kvalitetsinnhold, basert på personlig gjennomførte reiser, skrevet og kuratert til nytte for et stadig økende antall lesere. Det er ikke tillatt å kopiere hele eller deler av teksten. Merk at steder, priser og nettsider kan endres over tid. Reiselykke Media er ikke ansvarlig for nettsider det lenkes til. Innspill, ris og ros bes sendes til post@reiselykke.com

Mette S. Fjeldheim

Kulturjournalist, skribent og grunnlegger av Reiselykke. Jeg forsøker å inspirere til ansvarlig turisme gjennom mine artikler om reiser i kultur og natur, smak og litteratur.

2 Comments
error: Content is protected !!