Høyt oppe på Mastrands øy ligger Carlstens festning og troner. Majestetisk, stolt, og historisk – blodig historisk.
Festningen er godt bevart, med murene og kjettinger intakt. En gang norsk øy, men senere svensk, ble Marstrand i 1658 beordret bygget av den svenske kongen Carl X.
Kapten Wikström pekade föröver, mot siluetten som reste sig mörk mot himlen långt bort i fjärran. «Carlstens fästning. Vi är i Marstrand före kvällen». – Porto Francos Väktare, Ann Rosman (s. 33)
Den mest kjente fangen var Lars Larsson Molin – bedre kjent som Lasse-Maja. Husket som en bedrager, kledd ut som kvinne, og benådet for sin kokkekunst i fangenskap. I dag æret ved at båten over til øya og en restaurant bærer hans kallenavn.
Som nevnt her, var Marstrand en tid en frihavn, i perioden 1775 – 1794. En frihavn for skatt, for religion, og ikke minst – for forbrytere. Her er det nok av interessante antekdoter å ta fatt i … Som altså krimforfatteren Ann Rosman har gjort.
Les også: Midtsommar på Marstrand.
