London Book Fair

Køen beveger seg sakte fremover. Det er mange som vil inn i messehallen her ved Earls Cort. London Book Fair har åpnet dørene for 41. gang.

 

– I work as fast as my little hands can work, kommer det fra kvinnen som styrer køen. Stresset og smilende jobber hun raskt og effektivt med mørke krøller dansende rundt hodet. Piip. Piip. Lyden kommer fra den lille hånda hennes. Den sorte dingsen leser strekkoder av inngangskortene i rekordfart. 

Opp trappa og forbi to menn som på hver sin side av neste dør deler ut dagens utgave av Bookseller. Hver messedag, en ny utgave. Jeg tar i mot et eksemplar, og følger massen videre inn i hallen med de mange standene.

Sterke lysstoffrør i taket, fargekodede tepper i hver sin retning og skilt med store bokstaver høyt oppe langs veggene gjør det så enkelt som mulig å finne frem i vrimmelen av forlag som stiller ut sine bøker, og hvor avtaler inngås mellom agenter og forlagsrepresentanter ved små bord.

Det surrer i stemmer i det store vingeformede lokalet. Som et hav som sender bølger mot stranda lyder det av de mange språk som beveger seg under taket i hallen. Blå løpere går én retning, beige en annen.

Langs en av  gangene er hvite benker og grønne palmer satt opp i midtgangen. Noen har klokelig planlagt inn en mulighet for slitne bein til å slå seg ned. En mann har satt seg her med laptop’en i fanget. Han slår fingene hardt mot tastaturet med et imponerende tempo. Langs veggene har noen massører stilt seg opp for å by på hvilepauser for slitne rygger. Ti minutters nakkemassasje koster det du mener det er verdt.  

Folk haster forbi meg. Nytt møte venter. Noen panisk i blikket. Er det en bokkontrakt de er redd for å miste? Mennesker rundt meg går kledt i dress, kjoler og skjørt. De fleste bærer tungt, noen triller en bag. Enkelte har høye hæler på. Andre har tenkt å komme seg gjennom dagen med helsa i behold. De har snørt joggeskoene på, sannsynligvis kloke av skade.