Når verden går på tverke

Når verden går på tverke og nok et terrorangrep rettes mot nok en populær turistattraksjon og symbolsk mål.

Når nok en stor bil har kjørt gjennom enda en stor menneskemengde, drept flere mennesker og skadet enda flere.

Når frykten atter igjen skal gripe tak, skape fremmedfrykt, holde mennesker stedbundne, sorgtunge og søvnløse.

Når nok en ung mann, enkeltindivider, en gruppe, har gjort det aller verste.

Da tenker jeg heller på alle de andre.

Alle de som vil noe, som gjør noe, som er der for andre, fremmede, som ikke er i stand til å gi tilbake. Alle de som bruker sine ferdigheter, sin kunnskap og sin medmenneskelighet til å gjøre en forskjell for andre.

For visst kan et menneske gjøre uhorvelig mye skade. Men et menneske kan også gjøre en stor forskjell i verden.

Når terror brer om seg og kan gjøre oss redde, handlingslammet og passive, trenger vi å minnes om de gode tingene, at det finnes langt flere mennesker med gode motiver enn onde hensikter.

At fortsatt finnes det folk som flykter, som sulter og som lever under helt andre vilkår enn oss selv.

At vi, som er født i Norge, er særdeles heldig stilt av så mange grunner.

At vi, hver enkelt av oss, kan gjøre en forskjell i andre menneskers liv og i samfunn som kanskje ikke er fullt så heldig stilt som vårt.

For jeg tror fortsatt på det gode i menneskene. Jeg tror fortsatt det finnes flere som vil gjøre noe godt enn de som vil gjøre skade.

Og jeg vet at det å bry seg, å ta grep, å bidra med sitt, hjelper – både medmennesker og samfunn, både gjennom ytringer og handlinger. Jeg vet det fordi jeg ser det.

Mine varmeste tanker går til nok en by som er offer for terror, til enda flere berørte av terror, til de som har mistet sine, til de som er skadet, til de som ikke vet hva morgendagen bringer.