I dag tok jeg turen tilbake til Bologna for første gang på mange år. For første gang fikk jeg også sett litt mer enn messehaller fylt med bøker og forlagsfolk.
Bologna er Italias store matby, i hjertet av Emiglio Romana, midt i Italias anerkjente matfat. Dette er altså byen for matglade, men også for de lærde – for her så Europas første universitet dagens lys. Hva mer er: Bologna er en bilby. Her ble sportsbiler som Ferrari, Maserati og Lamborghini født. Men ikke minst, i hvert fall av interesse for meg og mange jeg kjenner: Bologna er byen der den årlige barnebokmessen finner sted, hver vår.
Det er det siste som er grunnen til at jeg har vært så mange ganger i Bologna tidligere. For en gang i tiden var jobben min å være produktsjef og presseansvarlig for barnebøker, samt redaktør for en barnebokserie for de minste. Det er derfor dette er en by jeg forbinder med hall etter hall, med fargerike bøker og agenter som presenterer det de tror kan være «den neste J. K. Rowling».
En gang i mellom rakk jeg kanskje til og med et glass i solen på Piazza Maggiore, der jeg sammen med en kollega eller to kunne hvile messeslitne undersåtter, myse opp mot den skarpe vårsola og se de eldre herrene i byen samle seg i sirkel for en prat under en av de mange søylegangene.

Men det ble aldri tid til å utforske Bologna så mye mer. Jeg kan ikke engang huske navnet på restaurantene jeg besøkte, ei heller hva overnattingsstedene jeg bodde på het. Bedre husker jeg bøkene vi bød på, manusene vi leste og vurderte, og ikke minst forfatterne og agentene vi møtte.
Jeg husker også Bologna som byen med de gode delikatesseforretningene jeg alltid måtte innom. Jeg husker atmosfæren på de koselige spisestedene og langbordene med forleggerkollegaer og forfattere, alle de italienske delikatessene og mamas hjemmelagde pasta som ble fordelt og plassert på bordene mellom oss.
Det finnes ingen andre bokmesser som barnebokmessen i Bologna. Ikke som jeg kjenner til, i hvert fall. Det er noe eget med den.
Det kan hende det handler om typen litteratur; bøker for de minste. Det er liksom noe ekstra koselig ved det. Kanskje handler det også at messehallen ikke er så stor som den i London og Frankfurt. Kanskje handler det om miljøet: i Bologna var vi samlet, forfattere, kollegaer og konkurrenter, oss mot resten verden, barnebøker fremfor alt!
Ikke minst tror jeg det handler om byen; Bologna. Herlige Bologna, som ligger midt i matfatet og som kan skryte uhemmet av å være byen for Europas første universitet.
Men Bologna rommer også så mye mer! Og i dag gikk turen endelig tilbake. Denne gang var jeg her i et helt annet ærend: på en egen-planlagt reportasjetur i mitt eget selskap, på jakt etter hva man kan se og gjøre i Bologna – ut over det selvsagte; å spise. Og jeg fant, jeg fant!
For en koselig by. Jeg har vært i Italia mange ganger men aldri i Bologna. Det blir spennende å lese mer om byen i reisereportasjen 🙂
Hei, Laila
Tusen takk for det! Ja, det er en fin by. Har lyst å dra tilbake, helst når det er våres 😉
Hilsen Mette