Det heter seg at «reise er det eneste du kjøper som gjør deg rikere». Hvor sanne er ikke disse ordene!
For her sitter jeg med minnene mine, med bildene, tekstene, erfaringene og gleden av å ha fått oppleve så mye av verden som jeg har.
Men jeg lengter. Jeg lengter ut! Ut i verden. Til andre impulser. Til andre temperaturer. Til andre folk, dufter, smaker og lyder.
For jeg tror ikke nevnte ordtak fullt ut tar høyde for et annet perspektiv: At reise også medfører at du legger noe av deg selv igjen de stedene du reiser.
Jeg tror oppriktig jeg har lagt igjen en del av meg selv. Jeg ser for meg at mange ørsmå biter av meg selv ligger strødd rundt i verden, på steder som gjorde inntrykk på meg, der og da.
Og jeg føler at biter av disse stedene også er i meg, på et vis. At vi er ett, men atskilt.
Jo visst har jeg fått mye ved å reise. Jeg har vokst, lært og erfart. Det er dette jeg sitter igjen med, og jeg er så takknemlig for det.
Men det er også noe i meg som er borte nå som jeg ikke lenger reiser. Den delen av meg savner jeg. Og jeg savner å reise. Jeg savner verden utenfor denne boblen.
Føler du som jeg – eller høres det bare veldig, veldig rart ut?
Bildet er fra Fushimi Inari-taisha, Kyoto, Japan 🇯🇵 Lørdag 26.03.2016
