Vi liker ikke å tenke på det. At reisene vi foretar er skadelige for den verden vi så gjerne vil se mer av.
Det er en kjent sak at stadig billigere flyreiser og høy inntekt her til lands bidrar til at vi kan reise mer og fly oftere – noe som igjen medfører økt forurensning. Men er løsningen å slutte helt å reise? Jeg tror ikke det. Vårt nabolag er verden, og vi vil se mest mulig av den før vi dør. Vi er blitt en nasjon globetrottere.
→ Les også 15 tips til en mer klimavennlig reise
Så hva kan man gjøre?
Vi hører stadig snakk om klimakvoter, men er det noen som benytter seg av det? Og vet alle hva klimakvoter egentlig er?
Det interessante er at det slett ikke er noen sak å kjøpe klimakvoter. Ikke er det dyrt heller. Faktisk er det skammelig billig – enhver reisende bør kunne ta seg råd til å legge til et tilnærmet symbolsk beløp som sørger for færre utslippsrettigheter i omløp. Min forestående tur til London koster meg kr 18,- i klimakvoter hos Klima- og forurensningsdirektoratet. Sørger jeg for å legge til ekstra kostnader for å dekke eventuelt ytterligere utslipp, blir det rundt kr 30,-. Det er en sum jeg kan unnvære.
Andre organisasjoner tilbyr kjøp av klimakvoter for en noe høyere kostnad, der overskuddet går til diverse formål. Som for eksempel Mitt klima. Her går pengene til klimaprosjekter i sør, som solparker på Den dominikanske republikk eller energieffektive kjøkkenovner på Madagaskar.
Men hva er klimakvoter, og hvordan kan dette gjøre en forskjell?
Å kjøpe klimakvoter er det samme som å kjøpe retten til å slippe ut klimagasser. Norges kjøp av klimakvoter bidrar til å redusere utslipp i u-land. Som privatpersoner kan vi igjen bidra til at det totale antall klimakvoter reduseres ved selv å kjøpe klimakvoter, og slik skal det bidra til færre klimautslipp. Så kan man diskutere om det er for mange klimakvoter tilgjengelig for kjøp. Det har vært rettet kritikk mot Norge i dette henseende, da det blir hevdet at vi kjøper klimakvoter for å øke egne utslipp (se under for link til Regnskogfondets nettside). Dette skal jeg overlate til andre å drøfte.
Turisme – en sentral inntektskilde
Likevel. Selv om økende antall flyavganger medfører økte utslipp som igjen skader klimaet, er det liten tvil om at turisme også bidrar til å styrke økonomien og folks levevilkår i store deler av verden. Man trenger ikke reise langt for å skjønne at svikt i turismen er en utfordring for de lokale, da dette går ut over arbeidsplasser og landets økonomi. Vi kjenner alle til den negative utviklingen i for eksempel Spania og Hellas. Land i finanskrise trenger turister som legger igjen penger.
Vi lever i en verden i økonomisk endring: der noen land sliter med finanskrise og færre av deres innbyggere har råd til å reise på utenlandsferie, får andre, større land som Kina, romsligere økonomi – dermed har innbyggerne der også begynt å reise mer. De færreste har like god råd som oss nordmenn. Flyprisene går ned. Turismen øker.
Turister er som folk flest. Vi reiser gjerne i flokk.
Vi mennesker reiser gjerne i flokk. Verden er vår lekegrind. Dette kan igjen medføre at vi skader destinasjonen mer enn det er godt for, enten det er naturen som får lide, eller verdensarven. Jeg har tidligere tatt opp ulike problematiske sider ved turisme. I Thailand er det stadig mer av naturen som trues av turismen, som korallene ved for eksempel den lille øya Koh Lipe. Venezia flommer over av cruiseturister. Og i Kambodsja er turismen en kjær inntekt i et svært fattig land, men der lett tilgang på penger ved tigging også er en utfordring å håndtere for lokalbefolkningen. Her har jeg skrevet en sak om ansvarlig turisme som sådan.
Her finner du tips til hvordan reise mer hensynsfullt
15 tips til en mer klimavennlig reise
10 tips til en mer ansvarlig reise
Bærekraftig turisme – hva betyr det egentlig?
Flyskam: Bør vi skjemmes – eller fly ansvarlig?
Kilder:Bergens Tidende, Wikipedia, Miljøstatus, Regnskogfondet, Mitt klima, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kilroy
