Renate Sandvik om veien til soloreisende

Nylig utga Reiselykke Å reise alene. En håndbok for soloreisende med Renate Sandvik som forfatter og avsender av boka. Vi står riktignok sammen om utgivelsen, men det er ikke uten grunn at det er nettopp henne jeg tok kontakt med for å dele sine erfaringer med å reise alene.

 

I denne teksten, som du også finner i eboka Å reise alene. Håndbok for soloreisende, forteller Renate med egne ord litt om bakgrunnen for hva det var som førte til at hun begynte å utforske verden på egen hånd og ikke minst hva det har betydd for henne.

Tekst og foto: Renate Sandvik

Det var nok ingen i min familie eller omgangskrets som trodde at jeg kom til å bli den som valgte hele verden som tumleplass da jeg var yngre. Jeg har alltid vært både innadvendt, sjenert og selvstendig, mer glad i å tilbringe tid med bøker, dyr og naturen, enn sosiale sammenkomster. Jeg fikk lett venner, men mistet også mange vennskap fordi jeg var såpass avhengig av alenetiden min.

Når andre ungdommer fikk husarrest, spøkte foreldrene mine med å gi meg ”utearrest” så jeg skulle komme meg mer ut blant andre.

Da jeg ble myndig forandret alt seg. Desto mer jeg reiste, desto mer skjønte jeg at verden var et sted som måtte utforskes fysisk, ikke bare gjennom bøker og dokumentarer. Jeg hadde kjent på gleden ved å reise hele barndommen, men hadde aldri trodd at noen som meg kunne ta fatt på den alene.

Etter at det første lange forholdet mitt tok slutt, skjønte jeg at jeg måtte slutte å la usikkerheten ta overhånd. Skulle jeg fortsette med åreise og oppleve, var jeg nødt til å ta saken i egne hender. Skulle jeg alltid være avhengig av andre, ville jeg aldri komme meg noe sted.

På de lengre reisene dro jeg fortsatt med venner og familie, og etterhvert en ny kjæreste, men jeg begynte også å utføre reiser på egenhånd. Først kortere reiser til storbyer i Europa, deretter til steder og land som Thailand, Myanmar, Japan, Indonesia, Mexico, Guatemala, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica, Jordan, … og til slutt land som Iran, Israel, Libanon og Pakistan.

Det var en fantastisk følelse å oppleve ”first hand” at verden er et mye tryggere og triveligere sted enn hva vi konstant får høre.

→ Reiselykke om utgivelsen av Å reise alene. En håndbok for soloreisende

Venninnene mine fikk etter hvert ektemenn, barn og startet egne familier. Det ble vanskeligere for dem å prioritere lengre utenlandsreiser uten sine egne. Andre studerer og har ikke råd til å reise, eller har jobber som begrenser dem. Dessuten kommer valg av reisemål inn i bildet. Selv om man har gode venner, betyr det ikke at man alltid prioriterer samme type reisemål eller reisemåte.

Mange forbinder det å reise med å ligge på en strand, å handle og gå ut på kveldene. For meg handler det å reise om så mye mer. Jeg elsker å utforske, og kan gjerne stå opp klokken 5 om morgenen for å se soloppgangen. Jeg elsker å gå i fjellet, og leter alltid etter reisemål hvor jeg kan bruke beina for å bli kjent med stedets natur.

Jeg elsker spesielle, sære og unike destinasjoner, steder hvor infrastrukturen er dårlig og jeg hele tiden er nødt til å utfordre meg selv. Når jeg reiser alene har jeg muligheten til å prioritere akkurat de tingene jeg selv liker og føler er viktige for meg selv.

Det var derfor revolusjonerende for meg å innse at det å reise ikke bare er reservert for de som har familie og venner å reise sammen med.

Jeg hadde kjent på gleden ved å reise hele barndommen, men hadde aldri trodd at noen som meg kunne ta fatt på den alene.

Jeg innså raskt at for oss som reiser alene er verden enda mer tilgjengelig enn for de som føler de er avhengige av andre. For oss som reiser alene, er hele verden vår lekeplass. Det er bare våre egne tanker som begrenser oss.

Før du tar steget for å reise ut i den store verden, er det vanskelig å se for seg at det faktisk er svært mange andre der ute som allerede reiser alene og utforsker den store verden på egenhånd. Å reise alene betyr dessuten sjelden å faktisk ’reise alene’.

→ Les produktomtalen av håndboka for soloreisende her

Når jeg reiser på egenhånd, treffer jeg alltid langt flere mennesker enn hva jeg gjør når jeg reiser med andre. Reiser man to eller flere sammen, har man en tendens til å holde seg med disse. Man blir gjerne en litt utilgjengelig ”enhet”. Reiser man alene er det gjerne motsatt. Man blir gjerne som en magnet for andre reisende, spesielt andre alene-reisende.

For oss som reiser alene, er hele verden vår lekeplass. Det er bare våre egne tanker som begrenser oss.

Det å reise alene kan nesten bli for sosialt til tider. Likevel elsker jeg det, og kunne på ingen måter forestilt meg en situasjon uten denne tilværelsen.

Det er viktig for meg å formidle at det er ingen personlighetstyper som er ”flinkere” til å reise alene enn andre. Det er heller ingen ”rett” måte å reise alene på. Noen ønsker å reise alene for å møte andre. Noen reiser alene fordi de ønsker å tilbringe tid med seg selv. Det er nettopp det som er det magiske med å reise alene – du får gjøre akkurat slik som du selv vil. Du tar alle dine egne valg, og kan følge egne drømmer og ønsker.

Målet mitt er å vise at det å reise er noe for alle, så lenge det er noe man ønsker å gjøre selv. I stedet for å se begrensninger burde vi bli flinkere til å se muligheter. Vi kommer alltid ut sterkere på den andre siden; som en bedre, og mer selvstendig versjon av oss selv.

Mer om det å reise alene

→ 16 tips til deg som vil reise alene

→ 8 grunner til å reise alene

→ 15 ting jeg har lært av å reise alene

→ Kvinner som reiser alene

→ Kunsten å reise alene

→ Intervjuet i KK om å reise alene

→ Å reise alene til Cinque Terre

→ Se intervju med Renate (Renates reiser) og Mette (Reiselykke) på TV2, der vi snakke om det å reise alene

Dette skriver magasinet Reis om boka: 

Boken passer alle aldersgrupper og kjønn – uavhengig av reiseerfaring – og er absolutt et godt startsted for den som vil lære seg mer og føle seg trygg på tur som soloreisende.

Under kan du ta en titt på de første sidene i boka Å reise alene. En håndbok for soloreisende. Legg spesielt merke til innholdsfortegnelsen.