Hvor mye kan man få med seg av en by uten egentlig å ha fått oppleve den? Vel. Ganske mye, når jeg tenker meg om. Etter en ankomst, en kveld og en morgen i Zermatt vet jeg dette om denne sveitsiske alpe-byen.
– Her er det ganske travelt hele sesongen, frem til midten av april, forteller vår effektive, smilende servitør. Det er sesong om sommeren også, da kommer japanerne og vil gå tur i fjellet, fortsetter hun, før hun legger til: Men det er ikke fullt så travelt da som nå.
Zermatt regnes for å være litt av en gourmet-by. Med 5 700 innbyggere og 3 millioner (!) besøkende i året, er det et riktig godt utvalg restauranter å velge mellom – 100 inkludert de mange spisesteder i bakkene over byen, hvorav tre pynter seg med Michelin-stjerner. En definert sneik brer seg rundt i gatene kveldstid, den skal fort vise seg å stamme fra de mange oste-fonduene som fyres opp hver kveld på restaurantene rundt i byen.Vi har funnet veien til en av dem.
Det er vår første kveld i Zermatt, byen som ligger så pass høyt over havet at jeg mener selv jeg har et snev av høydesyke. Jeg vet ikke det da, men dette skal bli mitt første og siste måltid på restaurant i Zermatt – for dagen etter gikk det riktig skeis i bakkene ved Matterhorn.
Foto: Mette S. Fjeldheim
Muligens er det bare den svingete, skranglete togturen oppover fjellsidene som gjør at jeg gynger lett der jeg sitter til bords; det er et imponrende nettverk av togskinner som løper oppover fjellsidene i alle mulige slags retninger her i Sveits. Siste etappe, fra Visp til vi er fremme, er bratt og panoramisk. Byen ligger høyt, 1 620 m.o.h., og er omkranset av 38 fjelltopper – alle er 4000 meter høye.
Byen er koselig, arkitekturen likeså. Bygningene er strengt regulert, med fokus på mørke trefasader. Kirkeklokkene klinger til alle døgnets tider, også gjerne grytidlig morgen. Byen er bilfri: kjerrer trukket av hest og elbusser med kjettingkledte dekk ruller rundt i gatene, fylt med passasjerer, skiutstyr og kofferter. For å komme hit, må man altså ta tog. Kjører du, parkeres bilen ved togets siste stoppested før Zermatt: Tasch.
Det er nok av steder å bo på her i Zermatt. De som virkelig skal flotte seg, bor på designhotellet Omnia. Eventuelt på en av de mer tradisjonsrike, elegante hotellene Zermatterhof og Mont Cervin. Andre velger seg kanskje avsidesliggende luksushytter man må frakte bagasje og det meste med scooter. Vi bodde på det lille familiedrevne hotellet Matterhorn Lodge, og var veldig fornøyd med det. Interiørmessig preget av tre, skinn og tente talgelys, med personlig oppfølging og med en lun atmosfære som kan minne om Hotel Guldsmeden i København.
Prisnivået i Sveits er høyt, på nivå med Norge. En del mer velstående Europerere har hus her i Zermatt, og de drar gjerne hit, sommer som vinter, generasjon etter generasjon. Turistene som drar hit, er helst voksne par og familier. De kommer for å stå alpint, året rundt – for sommerstid tilbyr den store isbreen fortsatt utmerkede skiforhold i bakken. Men sommerstid er det også mange som kommer for å gå fjellturer til fots, eller for å klatre i de utfordrende fjelltoppene.
Og hele året ligger muligheten der for et mindre ambisiøst spa-opphold og et eller flere bedre måltid på en av de mange gourmet-restaurantene. Men det er ikke hit man drar for å ta seg en god fest i Alpene: Zermatt blir stille tidlig kveld, selv om det finnes muligheter for de som søker natteliv.
> Les også: Dette bør du vite før du drar til Zermatt.
