Galicia – det ukjente Spania

Galicia - det ukjente Spania
Parador de Santo Estevo de Ribas de Sil i Ribeiro Sacra, Galicia

Galicierne er ikke som spanjoler flest: ikke liker de tyrefekting, de holder hesten hellig, de tror gjerne på det magiske og holder trofast på sin keltiske arv. Av en eller annen grunn er ikke Galicia i Spania særlig kjent i for oss nordmenn. For meg er det et mysterium – nå som jeg altså endelig har vært der.

For i Galicia, nord-vest i Spania, finner vi jo det meste av det vi gjerne liker når vi reiser: vakre strender, flotte områder å vandre i, god mat og vin – servert i særdeles rause porsjoner. Her finnes en lang og spennende historie, en rik kulturarv – og ikke minst svært hyggelig innbyggere, som gjerne vil ha besøk.

Da jeg fortalte venner her hjemme at jeg skulle til Galicia, stilte de alle samme spørsmål: Hvor er det? Men om jeg fortalte at jeg skulle til Compostela de Santiago og området rundt, var det straks flere som skjønte hvor veien gikk. Eller som i hvert fall gjenkjente stedsnavnet vagt.

Pilegrimsleden til Santiago de Compostela

For det er dette Galicia er mest kjent for: pilegrimsleden(e) og katedralen i Santiago de Compostela. Hele 200 000 pilegrimer ankommer årlig hovedstaden i Galicia med passet sitt påskrevet. Og antallet er økende. Problemet er bare at de fleste stikker av så fort de er fremme. Hva de går glipp av!

Som det magiske, det keltiske og det religiøse aspektet vi møter igjen overalt i Galicia, går også historie og tradisjon igjen som en rød tråd.

— De fleste som kommer for å gå pilegrimsleden blir en ettermiddag i Santiago, og så reiser de hjem igjen, forteller Patricia, vår guide denne langhelgen vi har her i området.

Og det er helt tydelig merkbart for oss som reiser rundt i denne nordvestlige delen av Spania: det er så få turister å se! Men i Santiago de Compostela, derimot, er det gjenger med lykkelige og slitne pilegrimer som har nådd sitt mål.

—  I juli og august rømmer vi byen, forteller Patricia. Da er det så fullt av turister her, at vi ikke orker være her selv. Men ellers i året er det overkommelig. Da er det også mulig å booke værelse ganske spontant, både i byen og langs pilegrimsleden.

En ensom pilegrim i Santiago de Compostela

En ensom pilegrim tidlig morgen i Santiago de Compostela

Santiago de Compostela-katedralen

Målet for pilegrimsvandringen er ikke byen i seg selv, men krypten i Santiago de Compostela-katedralen, Spanias største katedral. Bak et jerngitter ligger en opplyst kiste i sølv: her ligger de antatte levningene etter apostelen Jakob.

På 800-tallet ble det reist en kirke over en grav man mente var apostelen Jakobs. Selve katedralen, som ble bygget over denne igjen, skal være et av de mer representative eksemplene på de store romanske kirkebygningene som ble reist i middelalderen.

Byggingen av katedralen, som opprinnelig var i romansk stil, tok til i 1077 og ble innviet i 1128.  Talløse utvidelser og endringer gjennom tidene har ført til stilblandinger innendørs og utendørs, og både gotikk, barokk og andre stilarter er representert.

→ Les også: Den hellige gral i Valencia

Apostelen Jakobs levninger

For mange år tilbake, i 1589, var det en gruppe munker som gjemte levningene etter apostelen Jakob, da en pirat var på jakt etter dem. Problemet var bare det at de glemte hvor de hadde lagt dem. I hele tre hundre år!

— Veldig typisk for galiciske folk! Patricia ler av innrømmelsen over egen karakteristikk.

Men en mann satte i gang en leteaksjon: Antonio Lopez Ferreiro, prest, forfatter og historiker.

I løpet av vår lille rundreise, besøker vi både klostre, bodegaer og naturparker. Men en av bodegaene vi besøker, Paco de Galegos, var i sin tid hjemmet til nettopp Antonio Lopez Ferreiro, mannen som altså sørget for at apostelens levninger kom til rette igjen.

Hjemmet til Galicias store sønn

— Apostelen Jakobs levninger ble gjenfunnet 28. januar 1879, litt før kl. 04.00 om morgenen, presiserer Manolo. Det var en stor og viktig hendelse for Galicia. Ferreiro ble en helt, folk fra hele verden ville ha fatt i ham. Det ble rent for mye! Derfor forlot han Santiago de Compostela, han flyttet hit, til dette huset, forteller dagens eier og vår vert i det historiske huset der Ferreiro altså i sin tid bodde, skrev og dyrket vindruer.

Manolo, far i familien som driver både vingården og hotellet,  møter oss her og forteller historien om nasjonalhelten, om bodegaen og det ni roms lille eksklusive overnattingsstedet Pazo de Galegos, og vi får møte sønnen, som er vinmaker på bodegaen. Manolo forteller videre om at hele familien bidrar på kjøkkenet, at han dyrker sine egne kiwi, og viser oss det 500 år gamle vinstokken – som man vil kunne få noen få dråper av i rødvinene som produseres her. Vi får også se bygget der vindruer langt tilbake i tid ble omgjort til vin.

Som det magiske, det keltiske og det religiøse aspektet vi møter igjen overalt i Galicia, går også historie og tradisjon igjen som en rød tråd i Galicia. Et eksempel på det, er middelalderbyen Allariz, som går tilbake til det 6. århundre. Her holdes fortsatt den historiske oksefesten stand, Festa do Boi. I mer enn 600 år, fra 1317 til 1936 var dette en årlig festival i Allariz. Etter en pause i flere år, var det i 1983 en gjeng ungdommer som gjeninnførte festivalen, som altså ikke har noe til felles med okseløpet i Pamplona å gjøre. Arbeidet med restaureringen av den flotte gamlebyen og elven Allariz ligger ved, er et eksempel på bærekraftig turisme i Galicia.

Matproduksjon, gårdsdrift og vindyrking er også sterkt tradisjonsbundet i Galicia. Mat og vin er noe som hører til i et eget kapittel. Men vinen kommer jeg likevel ikke helt utenom her. For, tross alt:

Guds vin kommer fra Galicia

Galicia er kjent for kvalitetsvin, og spesielt er hvitvinene anerkjente. I sin tid satte også paven i Roma stor pris på å få tilsendt vin herfra.

Vår lille rundreise tar oss nemlig også til Ribeira Sacra, et vindistrikt som består av 20 kommuner i innlandet i Galicia og 2.500 hektar med vinranker. Vindyrkingen her går helt tilbake til romersk tid, tusen år tilbake i historien.

Vindistrikt i Ribeira Sacra, Galicia

I stupbratte skråninger ned mot elven som i millioner av år har gravd en dyp dal i Ribeira Sacra, har det vært dyrket vin i tusen år – under særdeles farlige arbeidsforhold

Da elva her gikk tom for gull, innså munkene at de måtte sende hjem andre verdisaker til paven. Vin ble løsningen. I de bratte fjellsidene som elvene Miño og sil har gravd i årenes løp, dukker steinanlagte vinmarker opp. Her ble Guds vin dyrket, og tradisjonen fortsetter den dag i dag – der vindruene plukkes for hånd, med bærehjelp av esler. Mange er de som i årenes løp har falt rett i elven og døden under seg.

Klostre og helbredende kilder

Ribeira Sacra er for øvrig et svært vakkert område i Galicia, med turstier og pilegrimsruter, klostre og paradorer, varme thalasso bad og helbrednede kilder. I Ourense kommer folk for å nyte de mange thalasso-spaene, der glohett vann kommer like opp av jorda.

Flere av klostrene og herregårdene i områdene kan besøkes, noen kan til og med overnattes i, da de er omgjort til paradorer (eksklusive boutique hotell), der folk kommer for å slappe av, nyte et godt måltid, får spa-behandling og kanskje ta seg en rusletur i området rundt.

Vi besøkte også flere av klostrene i området, et av de bodde vi på, mens det som gjorde størst inntrykk, var møtet med bror Felipe, en av munkene som bor på Santa María a Real de Oseira, som du ser på bildet under her. Neste gang skal jeg fortelle mer om klostrene i Ribeira Sacra og bror Felipe.

Santa María a Real de Oseira i Galicia

Kort om Galicia

Galicia ligger nord-vest i Spania, mot Atlanterhavet og Biscaya-bukten og grenser til Portugal. På grunn av Galicias plassering geografisk, hadde dette området av Spania langt mer kontakt med omverdenen for øvrig, enn sine spanske landsmenn. Hit kom engelskmenn, nederlendere, irer, franskmenn og flere, i tillegg til norske vikinger.

Galicia er også et av syv keltiske steder og bærer med seg denne tradisjonen den dag i dag.

Om Pilegrimsleden til Santiago de Compostela

Pilegrimsruten Camino de Santiago, som ender i Santiago de Compostela, ble oppført på UNESCOs Verdensarvliste i 1993. Dette var også den første europeiske kulturruten.

På 800-tallet ble det funnet en grav i Santiago de Compostela man hevdet inneholdt levningene etter apostelen Jakob. Det tok ikke lang tid før det begynte å komme pilegrimer til Jakobs grav, og Santiago ble et av kristendommens tre store valfartssteder, ved siden av Rom og Jerusalem.

Den mest kjente ruten er den franske, som starter ved grensen til Frankrike i øst, og som strekker seg over 780 km. Motivene blant pilegrimene varierer; fra gammelt av søkte folk bot og syndsforlatelse, men i dag valfarter folk like mye for å oppleve den flotte naturen og gastronomien langs veien som viser den tusenårige forbindelsen mellom forskjellige kulturer i Europa; fra sykkelsetet, til fots, med bil eller fra hesteryggen.

Det kommer som nevnt flere reiseopplevelser og -tips fra Galicia her på Reiselykke etterhvert. Lurer du på noe, har du spørsmål, eller har lyst å legge igjen en kommentar – gjør det gjerne her under. Eller send meg en mail: post@reiselykke.com

Takk til Spanias ambassade for invitasjon til pressetur i Galicia. Reise og opphold er dekket av dem. 

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

2 kommentarer

  • Hanne sier:

    Tak for den dejlige artikel. Galicien er meget, meget smuk og interessant og også lidt overset af danskere, ud over dem, der går Caminoen. Dejligt med inspiration til min næste rejse 🙂

    De bedste hilsner

    Hanne

  • OnTrip.dk sier:

    Sikke et spændende område i Spanien. Det kunne jeg bestemt godt tænkte mig at opleve. Ribeira Sacra og det kloster må have været en rigtig god oplevelse. Tak fordi du giver inspiration til en evt. Spaniens tur 😉

    /Annette

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *