Etter å ha vært flere dager på festival på ei og samme uke, går tankene mine til Jan Erik Vold sitt berømte dikt Kulturuke. Men også til alle de som sørger for å arrangere slike begivenheter og opplevelser for oss som deltar.
Den første uka i august har gitt mye kulturelt påfyll: Først på Gothenburg Culture Festival, som jeg besøkte denne uka i forbindelse med at jeg var på pressetur til Gøteborg og omegn. Dernest dro jeg til Haugesund for Sildajazzen og har fått med meg flere konserter også der. I mellomtiden har feeden min i sosiale medier vært fylt med bilder fra Øya Festivalen, som jeg også skulle vært på. Ah las … too much a do, too little time.

Å oppdage nye stemmer
Sommeren er fylt med utrolig mange festivaler, og jeg skulle gjerne fått med meg enda flere. I det minste prøver jeg alltid å få med meg noe av det som skjer – så synd bare at så mange arrangeres samtidig.
Èn ting jeg synes er særlig fint med det å være på festival, er muligheten til å oppdage nye stemmer. Her i Haugesund, hvor jeg har vært i helgen, var høydepunktene for mange Madrugada, Sigrid og Bo Kaspers Orkester. Jeg fikk selv bare med meg denne siste (av et band jeg har sett mange ganger). Men for meg var det et, for meg, helt nytt band som var selve høydepunktet: Jazzanova.
Jazzanova fra Berlin
Jazzanova har spilt over hele Europa i ti år – men som for første gang spilte i Norge nå fredag under Sildajazzen. Med seg hadde de Paul Randolph, og dette storbandet stilte på storscenen i Maritim Hall, med alt for få oppmøtte. Det ble imidlertid en fantastisk opplevelse for oss som stilte, og som fikk følelsen av å være på intimkonsert.
For et band! Eller snarere kollektiv, som var en stor begivenhet for Sildajazzen å få hentet inn i år. De så ut til å kose seg storveis på scenen, helproffe fra første låt – og vokalists Randolph avsluttet med disse ordene:
We didn’t know what to think … We didn’t sell a whole lot of tickets, but then we thought; the cool people will come anyway
Bedehuset og andre stemmer
Det kuleste konsertlokale jeg var i (og kanskje noen sinne har vært i) var i Bedehuset Bar og Bazar i går kveld. Dette tidligere bedehuset er i dag et hjem, men et hjem som åpnes opp for eventer som dette. Vanligvis flakser det noen kanarifugler rundt i lokalene, men i kveldens anledning, var disse i bur. Det var ikke bandet, Moskus, som spiller jazz med inspirasjon blant annet fra kammerjazz, gospel og salmer – og som startet med improvisasjon. Dette ble den mest alternative opplevelsen i festivalens beste lokale.
Ellers fikk jeg med meg danske Kira Martini, som med sin varme stemme underholdt flere steder under Sildajazzen i år. Som den største kontrast, fikk jeg også med meg slutten av konserten til rockejazz-bandet Hedvig Mollestads Trio fra Molde. Et bredt spekter av stemmer, musikk og artister der også.
Gothenburg Culture Festival
Men en annen artist, som jeg fikk gjøre meg mer kjent med denne uka, var svenske (eller snarere syriske) Kristina Issa. Jeg fikk høre henne på scenen under Gothenburg Culture Festival denne uka, en festival som handler om mer enn musikk. Her er det gratis inngang og stort fokus på bærekraft. Blant annet er plastbestikk forbudt på festivalen, og om du har med din egen matboks, får du ti prosent rabatt på maten som kjøpes der.
Festivalen har mer enn 1 million besøkende og er sterkt til stede i bybildet. Fra flere scener rundt om i byen kan man oppleve musikere, standup show og annen form for underholdning.

For reisetips til Gøteborg, se her


