London: På utflukt i storbyen

Vår i luften og et sjelden blaff av solskinn lokker meg en søndag i mai til Londons store grønne lunge. Jeg starter spaserturen i Kensington Gardens.

Etter en kjapp runde i bolig- og ambassadeområdet bak, beveger jeg meg i retning Kensington Palace, hvor Prinsesse Diana bodde i sin tid.

Jeg spaserer langs velstelte stier som svinger seg mellom plener og frodige blomsterbed. Hele området er dekket av fremkomstmuligheter med lange, dedikerte traséer for syklister, spaserende og ridende. Plenene er dekket av små hvite markblomster som frister til å plukkes og legges bak øret i et anfall av våryr stemning. Hvor jeg enn går, leker barn, hunder løper etter baller og syklister, og fotgjengere, rollerbladere og joggere haster forbi der jeg spankulerer i parken midt i storbyen.

Det hersker et salig kaos av Londonere hvor jeg enn snur meg, samtidig et umiskjennelig snev av harmoni. 

En trio har funnet seg hver sin solstol. Mens resten av den hvite og grønnstripete gjengen er stilt opp i retning Round Pond, er disse tre stolene plassert motsatt vei, i retning sola. I komplett ro ligger de tre som har inntatt stolene tilbakelent med lukkede øyne og ansiktene vendt mot den flyktige sola. Mon tro om ikke de sover, der de sitter? Vår gule trinne venn høyt der oppe på himmelen gjør et tappert forsøk på å tine vinterkalde kropper, mens hun leker gjemsel med de lyse skyene som ikke ser ut til å ville forsvinne. Jevnlige vindpust bringer en kjølig vind over vennegjengene og storfamiliene som har samlet seg til picnic. En småbarnsfamilie foreviges av en farsfigurs medbrakte Canon. De tre barna klatrer og poserer over og rundt det som tilsyneltande er deres mor. Ulik alder, ulik tålmodighet.

I vannet som sildrer i Princess Diana Memorial Fountain løper noen barn uten sokker og sko, et hvin av fryd lokker enda flere barn til vannet som sirkulerer, rundt, og rundt, i evighetssirkelen.

Ved Serpentine Pond er pedalbåtene hentet frem fra dvalen, blå ligger de og dupper i vannet. Noen alene, men de fleste på utlån til asfaltleie bybeboere. Ved Orangeriet er blomsterprakten på sitt mest overdådige. Den vakre staudehaven foreviges av forbipasserende turister og hobbyfotografer. Restauranten like der bortenfor har så mange besøkende at køen går minst fem meter ut av døra og nedover trappene, i påvente av årets første is i parken.