Det er mulig det er sant som de sier selv: Oman – the best kept secret in Arabia. En ting er i hvert fall sikkert: her er stille, rent, pent – og vi føler oss særdeles velkommen. 

 

Lave, lysmalte mursteinbygninger med pålagte arabiske vinduer og kupler. Ingen skyskrapere som i nabolandet Dubai, men derimot vakre minareter som strekker seg mot himmelen. Et effektivt veisystem tar unna biltrafikken uten så mye som et knust. Vi hører lite til bilfløyting eller ambulanser. Politiet er nærmest fraværende, etter det vi kan se. For Oman regnes som et land med liten kriminalitet, og det oppleves trygt å være her.

Oman

Landets eneveldige hersker, Sultan Qaboos bin Said Al Said, er høyt elsket. Dette er sønnen som tok grep på 70-tallet, kastet sin far av tronen, og bygde landet etter moderne målestokker. Det ble det veier av; langstrakte veier med dobbeltspente løp og høyeste tillatte fartsgrense på 120 km/t. Det ble også utdanning for begge kjønn og sykehus utover de som ble drevet av amerikanerne. Ikke rart han er godt likt. Men han stiller krav til sine innbyggere. Bilene skal være rene og pene. Og her skal det jobbes. Noe de vi snakker med selv påpeker, med stolthet i stemmen.

 – Vi er et arbeidsomt folk, sier taxisjåføren vår en dag. – Det er kun omanere som kjører taxi her, legger han til. Av andre yrker, nevner han ministeriet, fiske, butikk og turisme. Likevel møter vi mange innvandrende filippinere og indere i serviceyrket i løpet av vårt besøk. De fleste vi snakker med, har vært her i en årrekke.

– Jeg har bodd her i åtte år, og stortrives, sier en servitør vi kommer i prat med. Hun kommer fra Burma, og kan fortelle at lønnen her er mye bedre i hjemlandet, selv innen internasjonale hotellkjeder. Sammen med øvrige ansatte på hotellet hun jobber på, er bopæl og mat en del av lønnen. Det hun får utbetalt, sparer hun.

Innbyggerne er vennligsinnede. Prisnivået er høyt, nærmest som i Norge. Demokratiet er imidlertid mindre tilstedeværende, all den tid Sultanen er enerådende. Men så langt er han elsket, av de aller fleste. – I love my Sultan, sier sjåføren. Han frakter oss hjem fra markedet. – What is not to love? sier han videre. Nei, si det. Folket har det godt her i Oman, gjentar flere av innbyggerne vi snakker med. Vel, Oman har nok sine sider, de også.

Vi besøkte Oman i overgangen desember til januar, og hadde et fint opphold med hyggelige møter med mennesker, flotte natur- og kulturopplevelser og god mat. Til tross for at landet er goldt, er det frodige områder, også i innlandet. Det er et kupert land, med klipper og høye fjell, utmerket for turgåere. Og selv om vi opplevde mye på vårt lille besøk, er det fortsatt mye mer å se og gjøre her i Oman.

Gamle Muskat i Oman

Gamle Muskat sett fra toppen av veien som fører ned til byen

Reisetips til Oman

Beste tid å dra: vinter-halvåret

Prisnivå er ganske høyt på hotellrestauranter og for taxi, men en cola på den lokale kiosken kan du få til kr. 4. På butikken eller i landsbygda er prisene mye lavere.

Reise til Oman: vi fløy med Emirates, og mellomlandet i Dubai. Med kort ventetid og en rask svipptur med nytt fly, var ruten likevel noe slitsom: vi ankom Muskat i 05-tiden på morgenkvisten. Hjemreisen var like morgentrøtt.

Visum: Man må kjøpe visum for å komme inn i Oman, og dette gjøres helt enkelt på flyplassen. Det koster ikke store summen, i underkant av kr 100,- for et kortere opphold. Les mer om visum på UDs landsider.

Tips til reiserute i området rundt Muskat og bilkjøring i Oman:
Roadtripping til Unesco site og Misfat, Omans eldste by

Les mer om

Fiskemarkedet og souk’en i Muttrah
Den eksotiske hovedstaden Muskat
Misfat: Omans eldste landsby
→ Nizwa Fort i Oman
→ Gjørmebyen Al-Hamra