Betydningen av å dele historier fra reiser

Loy Krathong i Sukhothai

Dette har vært uken der Trump seiret, Cohen døde og selv havnet jeg midt i en nynazist-demonstrasjon i Stockholm. Jeg har definitivt sett bedre uker enn dette. 

At det er et års dagen siden Paris-terroren i dag, gjør ikke akkurat dagen bedre.

Everybody knows the war is over, everybody knows the good guys lost

Sitatet er av Leonard Cohen, ordkunstneren og artisten som døde tidligere denne uken. Samme uke som Donald Trump seiret og det amerikanske folk stemte frem en mann som kjemper for stengte grenser.

Denne helgen befinner jeg meg i Stockholm. Jeg har dratt hit for å delta på et møte, og siden jeg ikke har vært her på en god stund, har jeg valgt å bli igjen, alene, for å gjøre meg litt bedre kjent med Sveriges hovedstad.

Etter å ha hatt et hyggelig gjensyn med Södermalm er jeg denne iskalde lørdagen på vei tilbake i retning det nye, trendy  hotellet jeg bor på. Det er da jeg havner midt i en større demonstrasjon: nynazister som synes det Donald Trump uttaler er lovende.  En varslet demonstrasjon, riktignok. Men det hadde ikke jeg fått med meg.

Man trenger ikke reise langt for å kjenne uro. Faktisk trenger man ikke en gang forlate egen stue. Terrorfrykt og frykt for det ukjente er tema vi forholder oss til daglig.

Men jeg velger meg en annen verden. En varmere verden, der folk bryr seg, der folk ikke er redd for å møte andre. Og om de er det, er de likevel villig til å gjøre et forsøk.

For frykten for det fremmede knuses, om man bare kommer seg ut, møter andre kulturer, mennesker med andre synspunkt, bakgrunn og hudfarge. Om man bare reiser ut, våger, tør og lar seg åpne for å møte andre. I hvert fall tror jeg det.

Fremmedfrykt handler om å være redd for det ukjente. Vi kjenner på det alle sammen, tror jeg. Men det handler om å bevege seg ut av komfortsonen, dette også.

Likevel, denne frykten for det ukjente, det vi ikke omgås til daglig, forsvinner, litt etter litt, om man bare våger å utsette oss for nye ting, enten det er en aktivitet vi aldri har prøvd før, et land vi aldri før har besøkt eller møter med andre kulturer og levemåter.

Derfor tror jeg på at formidling av reiseopplevelser, historier fra verden og å vise andre måter å leve på gjennom fortellinger og reiseartikler er en måte å overkomme et imaginært skille mellom oss og dem.

Det betyr ikke at vi må være enige om alt.

Men jeg tror på viktigheten av å dele disse reiseopplevelsene og -erfaringene, disse  møtene med ulike mennesker og kulturer. Jeg har tro på at det å reise og å dele de erfaringer vi gjør oss underveis er et viktig bidrag til å gjøre verden til et bedre sted. Og at det gjelder oss alle. Vi kan alle gjøre  det.

Å reise og å dele reiseopplevelser og -historier handler for meg om mer enn å gi tips til det gode liv i ferien, selv om du finner mye av dette på Reiselykke.

Å reise handler også om å være en del av en større verden enn den lille vi har i vår hverdag. Det handler om å se, erfare, sanse og drømme. Ikke minst handler reise om å bli en forhåpentligvis litt klokere og åpnere verdensborger. Selv lærer jeg stadig nytt for hver gang jeg beveger meg på ukjent grunn, om det er nært eller fjernt.

Så: når verden ikke henger på greip, reis! Det trenger ikke være langt. La andre ta deg med dit de har vært; se en utstilling eller les en bok. Vend deg mot kunsten eller ta en tur ut i naturen.

Jeg fulgte mitt eget råd i dag, og dro på Fotografiska. Der fant jeg den inspirerende fotoutstillingen av Anton Corbijn, som har fotografert rockelegender som Nick Cave, R.E.M, The Rolling Stones og mange flere.

Men enda viktigere, for meg, akkurat i dag; jeg kom over utstillingen til fotograf Pieter ten Hoopen: Spirit for Change, som viser portrett han har tatt i India. Denne fotoutstillingen viser hvordan fattigdom kan snus til håp for fremtiden gjennom prosjektet Hand in Hand. Han har valgt å vise historiene i form av nydelige, fargerike fotografier av mennesker han har møtt på sin reise i India under dette prosjektet.

«Det trengs så lite for å gjøre stor forskjell», mener Fotografiska, som også bidrar til prosjektet gjennom Fotografiska for Life. 

Vi kan alle bidra til å gjøre verden litt bedre. Jeg har valgt å gjøre det gjennom å dele historier og erfaringer fra mine reiser, bidrag til fadder-barn og landsbyen hans i Egypt og gjennom mitt engasjement for Impact Norway, som jeg forteller om her og her.

For Leonard Cohen sa også:

There is a crack in everything. That’s how the light gets in

Det var kanskje ikke akkurat dette han mente. Men jeg vil fortsette å se etter lys.

Det er der, vet du. I dag fant jeg det gjennom objektivet til Pieter ten Hoopen.

 

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

8 kommentarer

  • OnTrip.dk sier:

    Super tankevækkende og stærkt indlæg Mette. Det sætter tankerne i gang. Tror også at vi som fortæller om verden og vores rejser måske er medvirkende til en mere tolerant og åben tilgang. Eller det håber jeg.
    Tak fordi du delte disse tanker:-)

    /Annette

  • Nydelig og velskrevet innlegg, Mette! Selv om det noen dager ser som mørkest ut for verden, finnes det heldigvis også små lyspunkt som vi må gripe om og holde ved til en bedre dag. Jeg er så enig i at det å reise er en god måte å utvide horisonten vår på, og se med egne øyne at det ikke bare skjer triste og farlige ting i verden (slik som media hele tiden viser).

    Det skremmer meg at mange land og mennesker på kloden styres av frykt. Men hadde jeg kun sett verden gjennom mediene hadde jeg sikkert blitt slik selv også. Det er det som er så skummelt! Vi burde jo egentlig hatt en kanal der det kom like mye godt frem som det gjør av vonde nyheter! På den måten kunne vi alle fått et sunnere verdensbilde. For er det noe vi opplever når vi er ute og reiser, slik vi gjør, så er det jo nettopp godhet! Hvordan fremmede folk tar imot oss, ber oss inn og deler deres verden med oss. Det er helt fantastisk å oppleve, og gir meg håp! =)

    • Mette sier:

      Hei, Ingeborg. Takk for det!
      Ja, det er noe med det å reise ut og oppleve verden selv. Det handler om å se flere perspektiv, tenker jeg. At ikke alt er sort/hvitt.
      Fortsatt god reise! 🙂

  • Veldig aktuelt tema, og du formidler det så bra! Jeg er fullstendig enig med deg. Desto skumlere man synes verden er, desto mer burde man egentlig reise, for å selv oppleve at verden ikke alltid er så håpløs og elendig som vi gjennom blant annet media får høre. Ingeborg nevner ovenfor at vi skulle hatt en kanal der det kom fram like mye godt som det man ellers hører av vonde nyheter, og det er litt slik jeg håper reiseblogger fungerer. 🙂 Vi forteller om våre opplevelser rundt i verden, som stort sett alltid er positive, og forhåpentligvis gir et litt annet innsyn i verden og hvordan den fungerer, enn den media ellers formidler.

    • Mette sier:

      Takk for det, Renate!
      Ja, det er sant det. At det å reise kan fungere som en slags motvekt. Jeg tenker det er viktig å følge med i verdens utvikling via nyheter, men det er det også å reise og erfare selv. Som jeg skriver over til Ingeborg: verden er ikke sort/hvit. Og det vet jo vi 🙂

  • Så fine ord om et viktig tema! Jeg merker at jeg selv nesten har sluttet å lese nyhetene, nettopp på grunn av all elendigheten som media presenterer. Ulempen er at man ikke alltid helt vet hva som skjer i verden, men på den annen side syns jeg det noen ganger er helt greit å ikke vite alt heller. Å lese andres reisehistorier gir i hvert fall meg masse glede i hverdagen!

    • Mette sier:

      Hei, Elisabeth.
      Takk for kommentar!

      Det er synd du, og jeg tror flere med deg, opplever det slik.
      Jeg ønsker selv å følge med, så godt jeg kan, men uten at det må hindre meg i å stille spørsmål ved det jeg blir presentert. Selv leser jeg for eksempel Aftenposten hver dag, men styrer unna kommentarfelt i tabloidene. Er det noe som gjør meg deppa, er det i hvert fall det siste.
      I tillegg til å følge med på verden sånn generelt, liker jeg å lese meg opp på samfunnet i det landet der jeg reiser. Men jeg vet jo at det finnes flere sider ved et sted enn kanskje akkurat det jeg blir presentert der og da.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *