New York om vinteren

Den ubarmhjertig kulden og vinden som river i huden, røsker tårer ut av øynene, gjør deg snufsen og rar i toppen, er det verste med å besøke New York om vinteren. Det er kaldt å gå gatelangs mellom høyhusene, på de brede avenyene. Mennesker du møter ser like kalde ut som deg selv. Det er da også en trøst i det. 

Det var ikke det at jeg ikke visste hva jeg gikk til. Man har da vært i New York i januar før … Men det var ikke grunn god nok til ikke å dra også denne gangen. For New York er og blir en favoritt. Og vinterstid får man en annen opplevelse av det å besøke byen som aldri stenger.

For januar er den perfekte anledning til å besøke de mange museene og galleriene, for eksempel. Butikkene har gode tilbud, januarsalget lokker forbipasserende med ymse tilbud i vinduer. Restaurantene er lune og hyggelige, en safe haven. Varme supper, te og toddi frister kalde kropper som samler seg rundt peisen i hotellets foajé, på kaféene i lyset av stearinet som brenner, eller man befinner seg viklet inn i et medbrakt stort sjal. Det er noe koselig med å dele all denne frosten med de lokale.

Les også dette innlegget om The Frick Collection

Med stilongs, stor dunjakke og lue tredd godt nedover øyenbrynene løper jeg mellom bygninger og avenyer, på jakt etter nærmeste metrostasjon. Jeg vil forflytte meg raskest mulig kveldstid. Langs Braodway står pengeinnsamlerne, de samler midler til forfrosne uteliggere i ni-millioners byen. Ved nedgangen til en stasjon støter jeg på en mann under en plastpose. – Have a nice day, roper han til alle forbipasserende. Jeg undrer meg over hvilken varmende effekt en sort søppelsekk kan gi. Han må jo være så kald! I metroen går en mann rundt fra vogn til vogn, bærende på poser med matpakker og en innsamlingsboks. Han samler penger til de uten bolig, han deler mat til de trengende.

New Yorkerne viser seg fra sin barmhjertige side i den ubarmhjertige vinden som regjerer vinterstid.