Han ser rett på meg. Jeg ser det nok. Men hva er det med blikket hans? Liker han ikke det han ser? Han har en slik misfornøyd mine.
Det sies at nettopp dette selvportrettet, et av så mange han har malt, kanskje er det ultimate Rembrandt selvportrettet. Hendenes hans, de han levde av, er portrettert store, dominerende i maleriet. Ansiktet bærer preg av skygge og lys, arr og sår, år som har vært, gått, passert. Dette er bare et av mange imponerende kunstverk man vandrer rundt blant i det som en gang var Henry Clay Fricks bolig.
The Frick Collection sies også å være en unik samling. Kunst fra ulike epoker, stilarter og verdensdeler. I et hus, bygget etter hans ønske, lite, men med stor uteplass. Vel – lite, er relativt. I dag er det et imponerende galleri, et privat hjem som har åpnet dørene, og har vært det, siden 1935.
Er det ett museum, ett galleri, du skal oppsøke i New York, er det kanskje ikke dette du skal prioritere. Det er så mye å velge mellom her. Og andre har større utstillinger, samlinger og er enda mer kjente. Men jeg – jeg ville glatt tatt en tur hit igjen. Det var bare rett og slett en utrolig fin opplevelse.
En aldri så liten fun fact:
Hustruens soverom ble flyttet ned etter hennes død. Slik kan besøkende få innblikk i kunsten hun la seg til, våknet til, levde i.
Les mer på The Frick Collections egen nettside.
