Saltproduksjon i Cádiz

En gang i tiden var Cádiz verdens største eksportør av salt. Slik er det ikke lenger. Men den tradisjonsrike metoden for å utvinne saltet i saltmyrer er på vei tilbake. 

Det er lov å håpe, i hvert fall. Det vil i så fall være til glede for flere levende skapninger enn oss mennesker. 

reklame for egen utgivelse: denne artikkelen er hentet fra min reiseguide Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten og tradisjonen. Du kan lese mer og kjøpe den her 

Hos Marambay like utenfor Cádiz by møter jeg Antonio, som jobber med å restaurere de tradisjonsrike, menneskelagte kanalene og saltbassengene, skapt for lange tider siden. 

Historien om salt 

I dette området var det 150 saltfelt (områder for å produsere og prosessere salt) rundt hundre år tilbake. Men metoden går langt lengre tilbake, helt til fønikernes tid. 

Senere, da romerne kom hit, videreutviklet de metoden med kanalene som fører vannet i snirklete kanaler innover, innover, i grunnere og grunnere kanaler, helt til det ender opp i et avlangt basseng – der vannet fordamper og saltet kan hentes opp. 

Akkurat slik den eldre generasjonen gjorde det i sin tid. Og – tenker jeg for meg selv – ikke så helt ulikt irrigasjonssystemet jeg fikk en innføring i under mitt besøk i provinsen Granada. 

Les også: Cádiz – en reise i historie og kystlandskap 

Restureringen fremmer fuglelivet 

I løpet av én generasjon gikk hele produksjonen og tradisjonen så og si i glemmeboka. Det har folka på Marambay – og noen få andre med dem – valgt å gjøre noe med. 

De begynte med å restaurere de gamle kanalene, slusene og tidevannsmøllene. Da vannet kom tilbake på de opprinnelige våtmarkene, kom også fuglene tilbake. 

Nå kommer det nye fuglearter hit hvert år. Per nå er det rundt 60 her. Nok en gang får jeg se hvordan mennesket og naturen har job- bet sammen om å skape et bærekraftig produkt – og miljø. 

Tips! Jeg har utgitt en reiseguide til Andalucía, hvor denne artikkelen er hentet fra. Les mer her (reklame for egen utgivelse)

Tradisjonelt fiske vender tilbake 

– Dette er en av de viktigste naturparkene i Spania, sier Antonio. Ikke så rent lite stolt av hva de har fått til – og hvordan naturen takker dem fra sin side. 

Antonio demonstrerer med et nett han i løpet av natten har klart å fange en fin fangst med camarones (mini-reker). Disse blir senere tilberedt på Marambays eget restaurantkjøkken og servert til dagens gjester. 

Men det er ikke bare salt som utvinnes på tradisjonsrikt vis her. For med sjøvannet kommer også fisk og reker sigende inn gjennom slusene. Dermed har også den tradisjonsrike metoden for å fiske kommet tilbake i bruk. 

Fra tradisjon til turisme

Men bærekraft handler også om økonomi. Dessverre er det ikke mye penger å tjene på det møysommelige arbeidet det er å utvinne salt og fange fisken som sluses inn, innrømmer Antonio. 

Målet er å kunne overleve ved hjelp av aktivitetstilbud for turister og innbyggere som vil lære om denne tradisjonsrike måten å utvinne salt på – og tilby mat servert i deres egen restaurant. 

Kunst og lunsjkafé

Marambay har også kunstutstillinger av lokale kunstnere. Utstillingene byttes ut hver måned. 

– Vi ønsker å løfte frem våre egne kunstnere, sier Antonio, før han plukker opp kassen med dagens fangst og går mot restau- 

ranten. For nå er det snart lunsj – og jeg skal få servert dagsfersk camarones, tilberedt som en typisk lokal rett fra Cádiz: Tortillita de Camarones. 

reklame for egen utgivelse