Reisetanker fra Sør-Afrika

Det er gått en uke siden vi ankom Sør-Afrika for første gang. Det har ikke manglet på opplevelser, for å si det sånn. Heller ikke på inntrykk. Og ennå er vi bare halvveis i reisen. 

Vi startet i storbyen Cape Town ved Kapp det gode håp, ikke helt fri fra forventninger: Lovordene om «verdens vakreste by» og den omkringliggende storslåtte naturen har ikke vært få. Det er viser seg å være godt begrunnet. Så ble den også kåret «Verdens beste by» under UK Telegraph Travel Awards i 2016.

I løpet av fire dager har vi trasket opp og ned trendy gatestrøk, vært på toppen av majestetiske fjell, vandret i nasjonalparken og helt ut til tuppen av Afrika, møtt hyggelige og smilende mennesker og sett et mangfoldig dyreliv allerede – selv om vi ennå ikke har vært på safari.

Vi har sett tiggere og hjemløse, store felt med townships og eneboliger dekorert med høye gjerder, vakthunder, piggtrådgjerder og overvåkingskamera. Vi har vandret i livlige gater, slitne strøk og nyoppførte bydeler. Vi har sett noe av det beste verden kan by på av vinområder, arkitektur og kunst, design og natur. Men vi har også sett uteliggere som tar til takke med en halvspist banan, en halvrøykt sigarett og barn som tigger etter isen vi spiser på.

Bo-Kaap Cape Town
Fargerike Bo-Kaap er Mandalay-distriktet, der slaver fra India og Malaysia ble bosatt.

Vi har reist fra kontrastfylte, spennende, trendy og vakre Cape Town, til den tryggere og roligere, vakkert beliggende lille vinbyen Franschhoek.

Her var det så «picture perfect» at ikke et gram søppel var å oppdrive og vi kunne gå gatelangs i mørket uten å føle oss utrygge. Men likevel sto vakten med maskinvåpen utenfor minibanken. Likevel var det vakter diskret plassert utenfor restauranten, vingården og hotellet.

Vi fortsatte videre langs motorveien N2 der vi passerte uttørkede vanndammer, store felt av nedbrente trær og digre områder med townships og endte opp ved Garden Route, hvor vi nå bor blant flotte boliger på en øy i en lagune, kun viet til turisme og naturopplevelser. Townshipene ligger utenfor øyensyn, men ikke lange biten unna, og dermed likevel som en påminnelse om den store kontrasten dette landet byr på.

Kapp det gode håp, Sør-Afrika
Kapp det gode håp

Sør-Afrika er et land som er i gryningen av å bli et demokratisert samfunn. Et samfunn som fortsatt bærer med seg arven fra Apartheid, men også fra helter som Nelson Mandela og Steve Biko. Det er et land fylt av håp, og det er noe som trengs, for det er fortsatt langt å gå.

— Det vil ta generasjoner før vi blir likestilt og det i realiteten er like muligheter for alle, sa en av våre nye venner her i landet. For det er fortsatt slik at ”penger avler penger”, som han sa.

Det er ikke bare-bare for de aller fattigste å ta seg en utdanning, selv om alle nå i teorien har like muligheter til samme utdanning. Apartheid-regimet er avskaffet, men i virkeligheten er skillene høyst reelle, fortsatt. Men nå i form av økonomiske ulikheter, først og fremst, og mindre på grunn av hudfarge, stammespråk og etnisitet.

Jenter som synger og danser ved Cape Town
Jenter som synger og danser ved Cape Town

Å besøke et land som strever med å komme på rett kjøl er ikke bare interessant og lærerikt for den enkelte av oss. Vi gir også et lite bidrag som turister, og kan gjøre en ørliten forskjell i forhold til den store arbeidsledigheten (ca. 25%) som finnes i landet. I tillegg må det jo sies at vi alle har godt av å sette oss inn i historien til dette landet, ikke minst i disse tider der det kan se ut til at flere har glemt hva fysiske skiller mellom mennesker kan medføre.

Det sies at det var en hekk plantet av Jan van Riebeeck i 1660, for å skille nederlenderne fra Khoekhoen, som i retroperspektiv er å regne for starten på Apartheid. Vel – akkurat det er ikke vanskelig å se for seg helt andre steder i verden. Det finnes tross alt murer og skiller oppført i andre land den dag i dag.

Robben Island, Cape Town, Sør-Afrika
Robben Island sett fra Table Mountain. Dessverre ble ferjene innstilt den dagen vi hadde billett ut dit. Nok en grunn til å dra tilbake til Sør-Afrika, altså.

Det er ingenting som er mer lærerikt enn å reise, å erfare selv, den verden vi og våre medmennesker lever i. Å reise gir andre perspektiver, en dypere innsikt og bedre kulturforståelse. Men også boken som formidler av historien, skjebner og tanker er sentral for å forstå den verden vi lever i. Ikke minst å lese historier skrevet av mennesker som selv har vært der, levd der og erfart samfunnet i tider før oss.

Det finnes mye godt lesestoff for deg som vil lese deg opp på Sør-Afrikas historie. Blant annet var den sør-afrikanske forfatteren André Brink aktiv motstander av Apartheid-regimet.  I dag har jeg vært og kjøpt meg to bøker av en annen sør-afrikansk forfatter, Dalene Matthee. Og i denne artikkelen på NRK finner du noen flere bok-tips.

Nå gleder jeg meg til å utforske mer av Garden Route, se Johannesburg og dra på safari. Vi høres ved. Reisetips og -artikler kommer etterhvert!

Wine Tram Franschhoek, Sør-Afrika
Franschhoek er et av verdens vakreste vindistrikt, omsluttet av høyreiste fjell. Her fra togtur fra vingård til vingård

Reiselykke®️ inneholder mer enn 800 artikler fylt med gratis kvalitetsinnhold, basert på personlig gjennomførte reiser, skrevet og kuratert til nytte for et stadig økende antall lesere. Det er ikke tillatt å kopiere hele eller deler av teksten. Merk at steder, priser og nettsider kan endres over tid. Reiselykke Media er ikke ansvarlig for nettsider det lenkes til. Innspill, ris og ros bes sendes til post@reiselykke.com

Mette S. Fjeldheim

Kulturjournalist, skribent og grunnlegger av Reiselykke. Jeg forsøker å inspirere til ansvarlig turisme gjennom mine artikler om reiser i kultur og natur, smak og litteratur.

2 Comments
error: Content is protected !!