For meg henger min interesse for å lese tett sammen med å reise – det er på et vis to sider av samme sak: det handler om et ønske om å oppleve og å lære mer om verden vi lever i.
Men der jeg mellom to permer kan reise langt og lenge i trygge omgivelser, handler reise gjerne også om å bevege seg utenfor komfortsonen og er en enda mer intens opplevelse, med dertil bratt læringskurve.
Intervjuet om å reise
– Jeg har vært interessert i litteratur siden jeg var liten og vokste opp i et hjem med bøker, fortalte jeg da jeg nylig ble intervjuet i Haugesunds Avis.
→ Abonnenter av Haugesunds Avis kan lese artikkelen digitalt her
I løpet av samtalen snakket journalist Arnstein Olaisen og jeg ikke bare om reising og det å skrive om reiser, men vi sveipet også innom (blant annet) tematikk som viktigheten av litteratur, det å lese, ikke minst som barn og viktigheten av å ta en utdannelse.
Noe jeg selv har tenkt mye over, er hvordan tilgang til bøker i tidlig alder og de studievalgene jeg etterhvert foretok, helt klart har hatt stor betydning for den yrkesretning jeg peilet meg inn på, hvorfor jeg reiser som jeg gjør og til og med har gjort reise til ikke bare en livsstil, men et yrke. Jeg tror både tilgang til bøker og valg av studier har hatt grunnleggende betydning for hvorfor jeg er så nysgjerrig på levd liv, andre kulturer og hvordan verden er på andre steder på kloden.
→ Les gjerne også: Å reise er alt dette
Viktigheten av å lære å lese
Den første boka jeg leste (så vidt jeg kan huske), ord for ord, setning for setning, var Ole Jakob på bytur. Min første leseopplevelse var altså en reiseskildring. En oppdiktet sådan, riktignok. Med ei and i hovedrollen. Men slik startet altså min fascinasjon for bøkenes verden og langt senere et liv med både bøker og reise.
I tenårene satt jeg på rommet mitt og leste. Mye og ofte. Min verden den gang var bøkenes verden. Med ei bok for hånda kunne jeg reise, dra hvor jeg ville, være hvem jeg ville, sammen med hvem jeg ønsket. Jeg kunne møte andre kulturer, andre skikker, lære om andre steder.
Å lese seg rundt i verden
Jeg leste meg rundt fra markeder til storbyer, fra landsbyer til øysamfunn. Jeg kjente på dufter og hørte fremmede lyder. Alt dette mellom to permer, med sorte bokstaver trykket på hvitt ark. Jeg trengte ikke filmsnutter eller bilder for å forestille meg hvordan det var de stedene jeg reiste mellom permene. Tankene hadde vinger og sjelen fløy, langt av gårde, uten hverken fly, tog eller et flyvende teppe innen rekkevidde.
Den gangen reiste jeg ikke som jeg gjør nå. Den gang ante jeg ikke at det skulle bli mulig heller. Så da la jeg meg i stedet godt til rette, dro frem ei bok, og leste. Og reiste. Og opplevde verden mellom to permer. Jeg reiser fortsatt, både titt og ofte, ord for ord, setning for setning, fra side til side.
Fra å lese om verden – til å se verden selv
Men i dag vil jeg gjerne reise selv, gjøre mine egne erfaringer, foreta mine egne møter og reiseopplevelser, fremfor å reise kun gjennom andres tekst, bilder, refleksjoner og erfaringer. I dag setter jeg dessuten pris på å selv formidle det jeg opplever og erfarer med deg og andre som måtte være interessert. Men lese – det gjør jeg fortsatt.
Det er ikke slik at alle kan reise så mye eller ofte som de kanskje vil. Mange trives også langt bedre hjemme, og vil kanskje heller lese om verden der ute eller kose seg med en reiseskildring eller fortelling om noe andre har erfart på sine reiser.
→ Les gjerne også: Derfor teller jeg ikke land, men erfaringer og opplevelser
Innsikt og erfaring fra levd liv
Så takket være forfattere, skribenter og bloggere som reiser og skriver kan vi fortsatt lese bøker og artikler fra andres reiseopplevelser, møter med ulike kulturer og mennesker fra andre deler av verden. Det handler, for meg, om langt mer enn å ta til seg reisetips til egne ferier. Jeg opplever det både lærerikt og spennende å lese om liv som leves i helt andre land, der forfattere deler historier fra sin del av verdenen. Det vet jeg mange andre også setter pris på.
→ Mer om denne tematikken her: Betydningen av å fortelle om reiser
Ikke minst er denne muligheten takket være at vi her til lands lærer oss å lese og å skrive i tidlig alder, hvilket slett ikke alle er forunt – dessverre.
For dermed kan hvem som helst av oss reise, oppleve og sanse oss rundt i verden og i tid og rom – selv om man ikke har mulighet til å reise selv, akkurat nå, akkurat i dag.
Dermed kan vi alle få innsikt, utvide horisonten og lære om andre måter å leve livet på, andre synspunkt og holdninger, enn de vi møter hver dag ellers.
I skrivende stund er jeg akkurat ha kommet tilbake fra Kambodsja. Hva det er som førte meg dit denne gang, kan du lese om her.
Som sist da jeg var der, plukket jeg opp en roman fra Kambodsja. Det er noe med det å lese en bok, der du er, med hendelser og historier fra nettopp det landet jeg er på besøk i, synes jeg. Jeg ble ikke ferdig med den der, så den har jeg fortsatt til gode å lese ut.
Deler av denne artikkelen ble opprinnelig skrevet for Aschehougs bokmagasin UGLA
