Det er nyttårsaften, 31. desember 2013. Man skulle nesten ikke tro det, det er så underlig varmt i lufta.
Stemningen rundt oss er merkverdig rolig, foreløpig. Likevel merker jeg en viss spenning i lufta. Folk rundt oss forbereder seg. Noen er på kjøkkenet og lager i stand mat for kvelden, andre pynter bordene. Noen er i dusjen, andre bader. En og annen gang i mellom er det noen som skyter av en salve med raketter. Jeg tipper det er testoppskyting, i påvente av Den Store Festen. Eller kanskje er det noen som rett og slett ikke kan vente?
Pang, sier det. Poff-poff!
Salvene skytes av der ute på havet, ikke langt fra land. Gjestene skal kunne se fyrverkeriet fra strandkanten. Men det er fortsatt noen timer til. Her et sted under den afrikanske solen er det varmt, solrikt og vakkert. Fuglene kvitrer. Blomstene blomstrer. Plenen er nyklippet. Jeg går for å ta meg en dukkert, men blir ikke avkjølt. For i sjøen er det varmt, veldig varmt. Kanskje så mye som 26 grader. Rundt meg svømmer småfisk, de sirkler rundt korallene som omkranser øya vi er på.
På tampen av året har vi funnet oss en øy i det Vest-Indiske hav. Øst for Mosambik og 11 timer med direktefly fra Paris ligger Mauritius, en øy med 1,3 millioner innbyggere og 1 million turister på årlig basis. I år er vi to av dem.
Her har vi funnet Paradis. Vakkert, frodig, vennlig. Sola henger høyt på himmelen, den er sterk, jeg har alt blitt litt solbrent. Det tok bare et par timer, tross høy solfaktor. Den ser ut som sola der hjemme, men henger like over oss og kaster korte skygger. Men i dag var den ikke som der hjemme.
Da jeg tittet opp gjennom solbrillene, oppdaget jeg en sirkel rundt sola. Den strålte på merkelig vis rundt sola, som en glorie. Vi blir fortalt at denne glorien rundt sola varsler ”big rain”. De lokale snakker til og med om syklonen som kommer. For det er merkverdig varmt her nå, varmere enn det pleier, sier de. Og det er visstnok et tegn på stormen som skal komme.
Ikke vet vi. Vi er bare to turister, dratt for å se hva Mauritius har å by på. Kanskje får vi med oss erfaring fra en syklon på veien. Men jeg håper at uværet styrer unna. For håpet kan man ha, selv om alt ikke kan styres. Som været.
→ Men – syklonen kom. Og det kan du lese om da nyttårssyklonen Bejisa slo til
Jeg vet ikke hva det nye året vil by på, men jeg håper og tror det blir et bra år. Så jeg ønsker 2014 velkommen. Også om du skulle komme i form av en syklon og andre uforutsette hendelser.
Med ønske om et riktig godt nytt år fylt av reiselykke!
