Las Vegas. Når for mye er for lite.

Eiffeltårnet. Sfinxen. Colosseum. Empire State Building. Alt dette og mer til samlet på ett og samme sted. Hvor i all verden er det jeg har havnet?

Selvfølgelig snakker jeg om Las Vegas: Sin City. Neon Town. The Gamblers Paradise. Byen hvor spillegale går nedenom og hjem. Byen kjent fra filmer som Casino, Leaving Las Vegas, Oceans 11 og Hang Over. Byen der Céline Dion har sunget for fulle hus siden 2007, og hvor store artister som Elvis og Frank Sinatra som kjent hadde en rekke konserter i sin tid. Byen der 315 par inngår ekteskap hver dag, noen planlagte, andre på impuls – og da gjerne i fylla. Byen der kun 5% av besøkende innrømmer å komme for å spille, men der likevel 84% forlater byen etter å ha spilt for penger.

Vi har kjørt i seks timer fra Santa Barbara, gjennom ørkenen og Death Valley. Det var langt i fra det flate, sanddekkede strekket jeg forventet meg. Det var snarere kupert, med fjell, tørre små busker og etter hvert de merkeligste kaktus-planter jeg har sett. Så plutselig er vi der, i byen med 2 millioner innbyggere, som har slått seg ned her, in the middle of nowhere – for å spille, danse og underholde. Eller vaske, rydde, betale ned gjeld. Det er sikkert mange gode grunner til å bo her, midt i ørkenen, i denne byen som holder fest-åpent døgnet rundt, året rundt, som om livet ikke besto av annet enn moro. Det aner meg at de mange innbyggerne i denne byen vet bedre enn som så.

Å oppholde seg her er som å delta, eller snarere i mitt tilfelle – være tilskuer til – en eneste storslagen russefeiring, ispedd tidenes utdrikningslag, i en by som opptrer som fornøyelsespark primært for voksne, men der barn er tillatt å komme inn. Her er alt tillatt. Her røykes det inne, stående, gående, sittende. Det drikkes i store begre, flasker og rør hengt over skuldera, gående ute eller inne, stående eller sittende – i heisen, i bassenget, i teateret – hvor som helst. Dette er de voksnes store lekepark. Her finnes underholdning – for alle, uansett alder, interesse eller nasjon. Loose your mind in Vegas, står det på en av de mange meterhøye reklameplakatene her i byen. Jeg er redd mange har fulgt akkurat det rådet der. 24 000 km neon dekker byen. Vegas er så til de grader lagt til rette for å innta store horder med mennesker – alt går på skinner, det er bare å følge strømmen. 40 millioner mennesker besøkte Las Vegas i 2012, 84 % av disse kommer tilbake før eller siden, en eller flere ganger. Å tenke på at det først var mormonere som grunnla byen som skulle bli til dette, er nesten ikke til å tro.

Det var ikke før jeg opplevde et av showene til det verdensberømte Cirque du Soleil, at Vegas begynte å ”grow on me”, som vi sier her i America. Det er imponerende shows de klarer å sette opp her i byen, med vanvittig flotte kulisser, og med de dyktigste menneskene i stallen. Det var rett og slett en stor opplevelse å se oppsetningen ”O”. Det er nok ikke ”min” by, men et besøk man bare må legge inn i planen når man først roadtripper rundt i California.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=hcCrh2wmRBg]

Og ja, da – også vi møtte Elvis her i Vegas. I flere utgaver, faktisk!

Reisetips:

Dersom det ligger innenfor reisebudsjettet, er det to mer påkostede opplevelser man bør få med seg når man besøker Vegas: se et Cirque du Soleil-show og benytt anledningen til en tur til Grand Canyon. 

Det meste ligger langs «the strip». Ta en titt innom de ulike hotell, casinoer og kjøpesentre: disse er helt unike, der det ene går over i det andre. For eksempel: har du ikke besøkt Venezia ennå, kan du ta en tur med en gondol i kopien her – som er et kjøpesenter. Ikke som akkurat som the real thing, så klart – men like fullt er det fascinerende. En liten runde gambling hører med. Men ikke regn med å vinne – de færreste kommer hjem med mer penger i bagasjen enn da de dro dit.

Drar du i helgen, får du den mest «ekte» Las Vegas-feelingen – da er det som mest kaotisk her. Men husk at det er mange som skal kjøre strekningen LA og LV fredag og søndag ettermiddag, og det kan da bli lange køer på veien.