Jeg er på reise i East London, en del av Sør-Afrika, dominert av xhosafolket. Her besøker jeg by og bygd, møter innbyggerne og spiser tradisjonskost servert i små, runde hus bygget av gjørme – og lærer om språket, kulturen og historien bak.
Det er Velile Ndlumbini som er min guide her i East London. I løpet av dagene vi har sammen her, forteller og forklarer han innsiktsfullt om xhosafolkets historie og tradisjoner.
– Xhosa means angry people, sier Velile til meg, før han demonstrerer det lokale språket med klikkelydene. – Det er et vanskelig språk i Sør-Afrika, forteller han.
Han demonstrerer og han lærer meg å si hei (molo) og takk (incosi) på xhosa. Han forteller om krigen mellom britene og xhosafolket, og om da tyskerne ble sendt hit for å skape en buffersone mellom britene og xhosafolket i 1857. Han forteller også at navnet på byene nå endres fra engelsk til det opprinnelige språket.
Se Velile demonstrere språket sitt i dette Facebook-innlegget @reiselykke
En reise ut på landsbygda
Sammen med Velile og en gruppe internasjonale reisejournalister reiser jeg ut på landsbygda. Vi stopper og prater med noen kvinner som selger melk langs veien.
Vi kjører videre gjennom praktfullt landskap. Noen gjetere går ute på markene. Vi ser kvinner som fortsatt vasker klær i elva. Og underveis får vi lære mer om de mangelfulle fasilitetene i området: som at strømmen først kom ut hit fra 1994 og at mange fortsatt ikke har strøm – noen fordi de ikke ønsker det.
Målet for denne utflukten er Qunu, landsbyen Nelson Mandela vokste opp i fra han var fire år. Her er husene laget av gjørme og innbyggerne har ingen penger. De har derimot dyr – og skal man sende sitt håpefulle til universitetet, koster det en okse. Ei bok er det samme som prisen av ei høne. Og i følge Velile var det vanlig å betale for land med ei flaske brandy til høvdingen.
Xhosafolket – tradisjon og tro
Xhosaene består av en rekke stammer og innen hver stamme er det flere klaner. – Mandela var xhosa og tilhørte tembu-klanen, forteller Velile.
Xhosafolket har ikke for vane å omtale hverandre med navn, men bruker betegnelser som søster, bror, far og mor. De bruker ansiktsmaling som beskyttelse mot sola og er generelt lysere i huden enn andre stammer i Sør-Afrika. Dette forklarer Velile med alle skipsvrakene som strandet utenfor East London – og som konsekvens av dette ble det blandingsekteskap.
Som zuluene har xhosaene sangomaer (som kalles igqirha på xhosa-språket), og de har medisinmenn (ixhwele). Velile forteller at når sangomaene går kledd i og er malt i hvitt. Sangomaer som er i lære går med en hvitt pinne i hånda. Det hvite viser at de er i kontakt med forfedrene. For xhosafolket setter forfedrene høyt, det er gjennom dem de når Gud.
Les om mitt møte med zulukulturen og da jeg møtte en ekte sangoma
Qunu – Nelson Mandelas landsby
Vel fremme i Qunu, landsbyen der Nelson Mandela vokste opp i perioden fra han var fire til ni år, ble vi med på guidet tur sammen med Zimisele Gamakulu. Vi får også bli med ham hjem, der jeg møter Noxolo.
Hun husker godt Nelson Mandela, kan hun fortelle:
– Han var en veldig spesiell mann. Hver julaften inviterte han barna i landsbyen hjem og delte ut gaver til dem.
I sitt rundformede hjem laget av gjørme, diskes det opp med alskens lokale retter. Må vi låne toalettet, finner vi det ute i et skur i hagen. Her er ikke fasilitetene slik vi er vant med. Men om vi vil overnatte kan vi det – «like a local».
Mer å lese
I Nelson Mandelas fotspor gjennom Sør-Afrika
Les mer om tradisjoner blant xhosafolket her (turistkontorets side)
Alle artikler på Reiselykke om Sør-Afrika finner du her
Jeg var invitert av South African Tourism for å bli bedre kjent med historien om Nelson Mandela og lokal sørafrikansk kultur.
