Vi lever i en verden der alt synes å gå fortere. En verden der stadig flere av oss finner veien til de samme fjelltoppene. Eventuelt de samme kanalene, øyene, fjordene og strendene. Men det finnes en motvekt – og den kalles økoturisme.
Økoturisme er langt fra noe nytt, og som begrep oppsto det en gang på 80-tallet. Men områdene som representeres er som regel langt mindre besøkte og kjente enn der hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge byer og samfunn.
Som en av spanjolene jeg nylig møtte på reise i Andalucia sa det: «Barcelona er i ferd med å miste sin identitet. Det er trist å se på.»
Definisjonen på økoturisme
Så hva betyr økoturisme? Det er lett å tenke grønn turisme, synes jeg, når jeg ser ordet øko. Eller gjenbruk, plastfri, uskadelig. Det er ikke helt feil. Men det er ikke helt riktig heller.
I følge Store norske leksikon er økoturisme «… turisme som vektlegger den reisendes økologiske, sosiale og kulturelle ansvar, og som ønsker å fremstå som et alternativ til kommersiell masseturisme eller såkalt charterturisme.»
Det motsatte av masseturisme
Øko-turisme er med andre ord ikke så veldig annerledes enn det vi også kaller ansvarlig reise. Men likevel er det enda mer spisset, mer presist, og det omfatter ikke alle de mange temaene ansvarlig reise rommer i seg selv.
«Økoturisme skal komme både naturen og lokalbefolkningen mest mulig til gode, og aktiviteter som tilbys skal ikke føre til noen negative konsekvenser, hverken for natur eller kultur.» Det kan vi lese hos Hanen, den norske sertifiseringen for økoturisme
Det handler om å reise ansvarlig
På mange vis kan vi vel si at økoturisme er omtrent et samme som bærekraftig turisme. Det er en motsats til masseturismen, der grunnfilosofien handler om den lokale naturen, kulturen og lokalsamfunnet. En bevegelse som handler om at reisende også har et ansvar, sammen med de lokale, i å sammen skape gode reiseopplevelser, ta vare på lokalsamfunnet og naturen, og gi gode opplevelser for alle involverte.
Økoturisme er nå definert som «ansvarlig reise til naturområder som bevarer miljøet, opprettholder de lokales velvære og innebærer tolkning og utdanning», skriver TIES (ecotourism.org)
og de mener at økoturisme kan
- bidra til effektive økonomiske insentiver for konservering og forsterker bio-kulturell diversitet og hjelper å beskytte naturen og den kulturelle arven på vår planet.
- være et effektivt virkemiddel til å styrke lokalsamfunnet rundt omkring i verden mot fattigdom og for å oppnå en bærekraftig utvikling.
- fremme større forståelse og verdsettelse av naturen, lokalsamfunnet og kulturen.
Sammen er en mindre alene
Nylig var jeg på en reise i Andalucia, der Ecotourism Club in Spain hadde tilrettelagt programmet for området jeg var invitert til å utforske. Det var et område som jeg opplever er svært lite utforsket av turister utover spanjoler selv, og der vi fortsatt finner en genuin lokal spansk opplevelse, som ikke er å finne på andre mer turistifiserte områder i Andalucia, som langs Solkysten.
– for samarbeid er den nye konkurransen
Her samarbeider aktørene seg imellom for å fremme området og hverandre. Det samme opplevde jeg under en reise rundt i Halland-området tidligere i år. Særlig i Falkenberg-området kom det klart frem at den nye generasjonen restaurantdrivere aktivt samarbeider – de har skjønt at samarbeid er den nye konkurransen – det er deres fortrinn, slik kan flere få øynene opp for området, bli lenger, spise flere steder og legge igjen mer penger. Også hos de som ikke ligger «midt i leio.»
«Don’t be a tourist»
Til syvende og sist handler økoturisme om bærekraftig turisme, som stiller krav til både de som jobber i næringen og de besøkende. Det handler også om å reise på en ansvarlig måte, noe jeg skriver om her.
— vær en reisende
Slik jeg ser det, handler økoturisme om å være en reisende mer enn å være en turist. Å ta til seg kunnskap og imøtekomme mennesker, fauna, flora og lokalkultur, på deres premisser, ikke mine egne.
Det kan innebære å være interessert og nysgjerrig der vi er, fremfor å forvente at alt er som hjemme. Ikke minst handler det om å vise respekt for den lokale kulturen og naturen, uten å legge igjen negative avtrykk, og slik bli kjent med et område som reisende, gjennom lokale aktører. På den måten er det også enklere å komme i prat med lokalbefolkningen ellers. Det er jo det det handler om – å reise, er det ikke?
Å gjøre en forskjell
Å lære av andre, sammenligne, dele erfaringer og få økt forståelse? Det er i hvert fall noe av det jeg setter aller størst pris på ved det å reise, personlig. Det er langt mer betydningsfullt for meg enn å ligge dag ut og dag inn på samme solstol, på samme strand, samme resort, med minimal kontakt med landet jeg besøker for øvrig.
Reise har både positive og negative sider. Jeg velger å fokusere på de positive, der vi kan gjøre en forskjell som reisende, med å ta hensyn der vi drar, til naturen og menneskene som bor der, samtidig som også vi deler av vår kunnskap og erfaring til de vi møter der vi reiser og til de vi treffer når vi kommer hjem. For meg er det reiselykke.
For et bra og aktuelt innlegg! Jeg håper flere reisende får øynene opp for denne måten å reise på, og det er bra at flere og flere steder setter fokus på ansvarlig, og bærekraftig, turisme.