Reistanker fra Washington DC
Hva er det egentlige Washington DC? Det som er setet for verdens storpolitikk, president Obamas talerstol og bakteppet for Netflix-serien House of Cards?
For hvordan er egentlig byen og livet bakenfor de politiske konstellasjonene, severdighetene og turistene som strømmer til USAs makthovedstad? Tanken slår meg at det ikke er så helt enkelt å finne ut av, der jeg befinner meg en uke nettopp i Washington DC.
Denne teksten er fra mitt besøk i Washington DC i 2015, da Obama var president. Den er naturligvis utdatert, men den får bli med videre som et #reiseminne #reisetanker
Er essensen av Washington DC en miks av alle innflyttede politiske engasjerte, ansatte, observatører, diplomater, mediefolk, fra hele verden? Finnes karakterer som Clair og Frank Underwood i virkeligheten – og i så fall hvor utbredt er det politisk maktspillet og ambisjonsnivået? Er Washington DCs sjel like flyktig som de tilmålte årene man har som ansatt i styre og stell? Eller er DC, det egentlige DC, snarere en miks av servicenæringen, studentene, professorene, legene, forskerne, barnepasserne og hjemløse?
Er det the A-people som former byen, de som står opp før sola og jogger sin daglige mil, som legger seg ved barne tv-tid, for å kunne levere optimalt på jobben dagen etter? Eller er det demonstrantene som har stilt seg opp foran det hvite hus, med håndskrevne skilt, som håndhever sin rett til ytringsfrihet, og bruker livet sitt til nettopp dette? Er det mannen som sitter på bakken foran Obamas bolig, som vasker kroppen sin flekkvis og delt med en flaske vann for hånden, foran alles åsyn? Er det de mange museumsansatte, vaskerne, eller taxisjåførene? Er det de rundt 650 000 menneskene som bor i byen, eller er det likegjerne de rundt 1 millioner pendlerne som hver uke har sin arbeidsplass i Washington DC?
Det er jammen ikke godt å si. Washington DC er naturligvis en miks av alt dette. Streberske nyansatte og interns og erfarne delstatspolitikere med pondus. Det er journalisten på jakt etter avslørende stoff og siste nytt fra politikken. Det er mannen som ligger under bylter med tøy i en krok og brukerne i parken på Dupont Circle. Det er mannen på hjørnet av Starbucks, som står og skriker sin propaganda og hjertens mening til døve ører. Det er de barnehageansatte som triller vogner fylt med ni barn hver, ambulansesjåføren som akkurat nå svinger inn i sykehusets underetasje, og det er turistene som strømmer ut av bussen ved Washington Monument. Det er mannen i gata, det er hushjelpen, og det er livvaktene.
Washington DCs tidligere noe dårlige rykte er i dag mindre rufsete i kantene. Fordums opprør og beryktede nabolag har fått støvet tørket bort. På 90-tallet gikk byen for å være «murder capital». Det har heldigvis bedret seg betraktelig. Rundt omkring og mellom fortsatt delvis utrygge gater med typisk gatekriminalitet, popper det nå opp trendy nabolag med utsteder og gallerier, luksusleiligheter og gode restauranter. Lonely Planet har nylig kåret byen til beste storby i 2015. Det sies at Obama og hans folk har endret byen, har gjort den kulere, mer attraktiv.
Selv for New Yorkere, som nå gjerne tar turen ned hit for helgen. Før var det omvendt.
PS! For flere reisetips, følg gjerne Instagram @reiselykke og på Facebook @reiselykke.
Meld deg på mitt nyhetsbrev her 👇🏼
