Verdensarven Falu gruva

Verdensarven Falu gruva

– Vi har 250 000 – 300 000 besøkende i året på området rundt gruven, mens 50 000 besøkende tar turen helt ned i gruven, forteller Johanna Nybelius ved museet Falu Gruva.

Falun gruva
«Stora stöten» er et stort hull i marken som oppsto under det store raset i 1687

Et digert gapende hull og rustrød farget stein. Et lukket område med små røde hus og større murbygninger i gult. Trebygninger, vannhjul, trappeganger og smalganger under jorden. Museum, Stora Stöten og Världsarvhuset. Gruven i Falun går langt tilbake i tid. Det gjør også turismen hit til gruven.

Merk: Denne artikkelen er fra 2014, men Falu gruva kan fortsatt besøkes

Unescos verdensarv i Falun

Turismen hit startet allerede på 1600-tallet, og selv om selve gruven for lengst er stengt, holdes den fortsatt åpent for besøkende, og faktisk for noe produksjon. For det er her Falu röd kommer fra, denne klassiske husmalingen som går igjen overalt i Dalarna.

En gang var Falun Sveriges nest største by, med verdens største kobbergruve, og har huset berømte innbyggere som Carl Larsson, Selma Lagerlöf og Carl Linné. Med den nå nedlagte Falu gruve i spissen ble store deler av byen senere en del av Unescos verdensarv.

Dramatisk historie

– Det var mange som døde i løpet av gruvens anslagsvise 1300 år gamle historie – men heller ikke så mange. På det verste døde 52 mann og men ofte gikk det lange tider mellom arbeidsulykker. Selv på 1700-tallet var det få som døde i det hele tatt! forteller Johanna.

Mange av arbeiderne var unge når de begynte å jobbe her i gruveområdet. I selve gruven var det 15 års aldersgrense, men over jorden var det små gutter helt ned i 8 – 9 års alder som satt og sorterte skarpe steiner for hånd. – Det gjør ofte inntrykk på elever som kommer på besøk å høre om dette, forteller hun.

Verdens største kobbergruve

Faluns storhetstid var på 16., 17. og 18. hundretallet, og var den gang Sveriges 2. største by nest etter Stockholm. – På den tiden var Falu gruve verdens største kobbergruve og sto i sin tid for 2/3 deler av verdens kobberleveranser.

– Overtro er vanlig i alle gruver, sier Johanna. Hun forteller om en tradisjon med gruvebønn, gruvesalmer og ærefrykt for Gruvefrun – hun som ”eier” gruven. – Man hadde en regel om å snakke lavt og jobbe stille og rolig i gruven av hensyn til henne, sier Johanna. Og hun legger til: – Så var det jo nokså lurt også, da. For da hører man jo om det skjer noe lenger inne i gangene.

Lange gruveganger og Stora stöten

Gruvegangene strekker seg tre mil under overflaten, og helt ned til 440 meter under jorden. Alle som kommer hit, må kle seg i hjelm og regnfrakk, og alle må kunne føte seg selv. Derfor slipper ingen under tre år ned hit. – Den eldste jeg har hatt med ned hit var 88 år, sier Johanna.

Vi står og ser ut over ”Stora stöten” mens hun forteller om arbeidslivet her. Stora stöten er det digre hullet i jorden som oppsto under det store raset i 1687. Heldigvis skjedde dette midtsommers, mens arbeiderne hadde fri, og ingen ble drept under raset.

Konsertarena og jordsmonn i området

Johanna Nybelius, Falu gruva
Johanna Nybelius ved Falu gruva

Massiv rødmusset stein omkranser hullet. Langt nede i krateret ser vi noen små mennesker og et par biler. –Det skal være konsert her i helgen, forteller Johanna. Museet planlegger flere slike enkeltbegivenheter i tiden fremover i Store stöten, får jeg vite. – Vi tenker at dette området gjerne kan brukes mer aktivt til arrangementer.

Området ved gruven ble kalt ”den gruvliga sidan”. For her vokste det ingen vekster for all røyken, alle husene var sorte. Besøkende som kom hit, blødde gjerne neseblod; så kraftig var røyken som kom ut av gruven.

– Samtidig slapp Faluborgerne unna sykdommer som tok livet av andre rundt omkring i landet, og de levde lenger enn mange andre ellers i Sverige på den tiden. Vi vet ikke hvorfor, men det kan ha sammenheng med mineralene som finnes i jordsmonnet her, forteller Helena Kvarnström ved Visit Södra Dalarna.

Invitert av Visit Sweden


Reiselykke®️ inneholder mer enn 800 artikler fylt med gratis kvalitetsinnhold, basert på personlig gjennomførte reiser, skrevet og kuratert til nytte for et stadig økende antall lesere. Det er ikke tillatt å kopiere hele eller deler av teksten. Merk at steder, priser og nettsider kan endres over tid. Reiselykke Media er ikke ansvarlig for nettsider det lenkes til. Innspill, ris og ros bes sendes til post@reiselykke.com

Mette S. Fjeldheim

Kulturjournalist, skribent og grunnlegger av Reiselykke. Jeg forsøker å inspirere til ansvarlig turisme gjennom mine artikler om reiser i kultur og natur, smak og litteratur.

error: Content is protected !!