En zen opplevelse

En zen opplevelse Foto: Guro Thobru

I en åsside med utsikt utover dalen nedenfor, der dyrket mark danner et rutenett av grønne og brune uvørne firkanter, ligger Sefurizan Sekisui Kyōji Shugakuin Buddhist Temple, eller bare Seburiyama Shugakuin. Det er halvtidlig morgen og disen er ennå ikke helt oppløst av sola som ser ned på de fem byggene og gravplassen like ved.

Tekst og foto: Guro Thobru

Selve tempelet har plassen i midten og er omringet av veldig pent gredd grus, friserte trær, en fontene og en buddhistisk bjelle. Munken som bor her møter oss i trappen og ønsker oss velkommen med håndflatene sammen og et dypt bukk. Munken bor her sammen med kona si. Visse munk-regler må jo kunne brytes. Eller tillates om man vil! Han har til og med fire barn, sier han med et smil.

Japan er ikke et religiøst land i vestlig forstand, men heller i en kulturell forstand. Innen buddhismen finnes det tre hovedretninger, kan munken fortelle. Ved dette tempelet lærer de Mahayana-retningen som fokuserer på zen-meditasjon. Zen er en praksis som ble overført fra mester til disippel, og som går tilbake til oppvåkning av en mann ved navn Siddhartha Gautama, eller The Buddah, for 2500 år siden i India. Det var gjennom praktisering av Zen at Gautama ble opplyst og ble Buddha.

Ved å utføre noen meditasjonsritualer, skal man bli i stand til å se at sanseopplevelser er veien til Buddha. Man vil lære å tro på at man er et opplyst vesen, og at opplysningen skjer i egen kropp. Zen handler også om opplevelsen av å leve fra øyeblikk til øyeblikk, her og nå. Jeg gleder meg til å komme i gang!

Vi begynner opplæringen i Zen straks vi er innenfor den åpne døren. Det er beinkaldt inne i tempelet og jeg kvier meg for å ta av skoene. Men som med de fleste andre steder innendørs i Japan, har man ikke noe valg angående akkurat det. Tenker at jeg uansett ikke vil fokusere på kulden når jeg mediterer.

Munken instruerer oss til å sitte på de små runde putene som står langs veggene i lokalet. Beina skal helst i lotus-stilling men med veldig ufleksible jeans har jeg ikke sjans. Det får bli i kors i stedet.

Vi blir oppfordret til å rulle på hodet, frem og tilbake. Og så håndleddene, først den ene veien, så den andre. Så stryker vi den ene armen med den andre, og etterpå lårene, for liksom å feie bort dårlig energi.

Et tredje poeng med Zen, er å bli kvitt tre synder som gjør at mennesker har det vondt. Dette er uvitenhet, vedheng – ting som tynger deg, og aversjon eller dumhet. I illustrasjoner i livshjul innen buddhismen blir disse tegnet som en gris, en fugl, og en slange. Jeg er spesielt skeptisk til slanger, så det er bra å bare får det bort!

Vi blir fortalt at dersom vi under meditasjonen trenger å finne tilbake til fokus, kan vi tilkalle munken og han vil slå oss på ryggen tre ganger på hver side. Munken forsikrer at det ikke handler om avstraffelse, kun om fokus.

Jeg setter i gang. Hendene omslutter hverandre i fanget, ryggen er pinne rett og beina har allerede begynt å sovne. Jeg forsøker allikevel å puste rolig inn og ut, mens jeg teller oppover for hvert utpust. Denne morgenen er målet å komme til 100. Det aller beste er å ikke måtte telle i det hele tatt, bare tømme hodet for absolutt alt. Men det krever trening.

Når man er trent i meditasjon, har man kanskje ikke behov for hjelp til å fokusere om man detter ut heller. Men denne morgenen er det ikke valgfritt om man vil bli slått eller ei. Omtrent halvveis i meditasjons-runden har beina har sovnet helt og ryggen er ikke like rett. Da kommer munken til unnsetning. Vi ser hverandre i øynene og bukker begge to før jeg bøyer pannen mot gulvet og får til sammen seks harde rapp med pinnen hans. Det både høres og føles litt brutalt ut, men siden jeg datt ut og bare tenkte på at jeg frøs og hadde dovne bein, var nok dette bra for meg!

Etter å ha talt hele veien til 100, det kan ha tatt noe sånt som 12 minutter, får jeg strekke på beina igjen. Meditasjon: ferdig! Har jeg blitt et opplyst menneske? Ikke helt ennå. Men det er ikke feil å sitte i et kaldt rom, ikke tenke på noe spesielt, og bare være.

 

Zen-meditasjon i Japan

Japan er uløselig knyttet til Zen – sittende meditasjon. Alt fra japanske hager til seremonier og kampsport er påvirket av Zen-tankegang.

Zen-meditasjon har sin oppstandelse i India, men kom til Japan via Kina i tre ulike perioder, fra omtrent 1185 f.Kr. I alle periodene ble ulike buddhisme-retninger, eller skoler, introdusert. Zen er den som har bredt mest om seg. Akkurat som på et ashram i India, kan du ta del av hverdagslivet i et tempel i Japan, hvor du mediterer og tar del i husarbeidet. Husk løse og gjerne varme klær, da mange av templene ligger til fjells.

Nyttig info

Tempelets fulle navn: Sefurizan Sekisui Kyōji Shugakuin

Adresse: Saga Prefektur, Kanzaki Gun, Yoshinogari Machi, 1400 Banchi

Nettside: sefurizan.com

Man kan komme hit for å meditere for 1500 yen, omtrent 110 kroner dagen. Det er åpent hver dag.

 

Guro Thobru deltok på en pressereise i regi av det offisielle turistkontoret i Kyushu på vegne av Reiselykke 

Mer fra Japan

Det kommer mer fra Kyushu fremover, med info om hvordan man kommer dit, reiser rundt og andre japanske severdigheter og tradisjoner i dette området av Japan.

Andre artikler fra Japan:

 

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne!Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestShare on LinkedInEmail this to someone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *