Flamenco – fortellerkunsten fra Andalucía

Flamenco er fortellerkunsten som ikke kunne oppstått noen andre steder enn i Andalucía. Det er en tradisjonstung historiefortelling i sang, dans og gitarspill.

Bergenet lesetid: 14 minutter

I en serie artikler utforsker jeg Andalucias mauriske arv. Prosjektet, som er støttet av FEDER, Spanias turistråd og Turistkontoret i Andalucia, vil også resultere i en e-bok.

Flamenco er den kunstneriske og følsomme uttrykksformen som blander dans, vokal og gitarspill og kanskje det som mer enn noe symboliserer Spania og mest av alt Andalucía. Flamenco er historiefortelling og det er som selve sjelen i Andalucía. Det er en måte å dele hverdagsliv og sagn, hemmeligheter og skjulte beskjeder, gjennom poetiske tekster. Mens danseren på sin side tolker og gjenforteller vokalistens ord gjennom sine bevegelser med hender, føtter, hofter og ansiktsuttrykk.

Jeg har utgitt eboken Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten, tradisjonen. Les mer her

Inspirasjon fra ulike kulturer

Noen sier tradisjonen er persisk, andre sier flamsk, noen sier arabisk, atter andre vil si indisk. De fleste mener det var sigøynerne som startet med det, mens andre mener det var maurerne. I bunn og grunn har alle rett. For nå er vi ved kjernen av den mauriske arven, der alt henger sammen med alt.

Spør du min tolk og lokale reiseguide i Andalucía, Trini, vil hun svare: – Flamenco kommer herfra! Det kunne ikke oppstått noe annet sted.

Det var nemlig her de ulike inspirasjonskildene møttes i tid og rom. Derfor finner vi spor av indisk, av arabisk, av flamsk, av persisk, av karibisk. – Vi finner også jødiske elementer i flamencoen, forteller Trinidad (Trini) Blanco, som har god kunnskap om kunstformen.

De forfulgtes uttrykksform

Noen mener flamenco handler om dansen, noen om gitarspillet, andre om sangen. Også her er ikke Trini i tvil: – Det handler først og fremst om vokalen, om teksten. Det var slik de kunne huske hvor de kom fra. Det var slik de kunne fortelle sin historie.

For flamenco er de forfulgtes kunstart. Den er formet av de som falt utenfor, de som var utstøtt, forfulgt og uønsket. Og i løpet av tiden som har gått i Andalucía – eller al-Andalus – har de vært mange. Det har vært maurerne, moriskene (omvendte muslimer), det har vært jødene, det har vært sigøynerne, det har vært slavene. På 1400-tallet var de alle i samme båt; de ekskluderte og mindreverdige.

Flamenco er fra Andalucía

Flamenco finnes ingen andre steder enn her, der al-Andalus var¹. I dag finnes det utøvere også andre steder i verden. Men som Trini sier: – Det er mange som er teknisk gode. Men de beste, de finner du her, i Andalucía.

Hun mener det handler om å «ha det i blodet», nedarvet, som en del av sin historie. Som om det er en del av deres DNA. De føler, de puster flamenco.

 – De er Andalucías voktere, mener Trini. Det er ikke sikkert de vet det selv, legger hun til.

Men det er denne kunstformen som har tatt vare på mye av tradisjonen og historien i Andalucía. Det er ikke uten grunn at Unesco valgte å inkludere flamenco på listen over vår immaterielle verdensarv. Slik er flamenco også en del av vår alles felles arv – hele menneskeheten.  

Opprør gjennom musikk, sang og klapping

For å komme til kjernen av kunstformen, handler det om å lytte. Vi finner historien i arabiske innslag, som Óle!, som ble en omskriving av Allah, muslimenes kall på Gud. Andre kilder mener det kommer av wa-allah! (som betyr Å, Gud).

Vi finner det indiske innslaget i dansen, der vi ser hvordan hendene spiller en viktig rolle. Det kommer fra sigøynerne. Og vi hører det i lyrikken, som var fylt av skjult informasjon. Det var slik de kunne fortelle sine historier – og er derfor også ofte vanskelig å forstå, selv for spanjoler.

– Det er noen veldig magisk ved flamenco, sier Trini. I de lavere klassene begynte de å gjøre opprør slik, gjennom musikken, sangen og klappingen med hendene. Slik kunne de undertrykte holde sine tradisjoner, fortellinger og historier om hvem de var, selv i et kristen undertrykkende samfunn.

En miks av kulturuttrykk

På samme vis som det finnes mange teorier om opphavet, finnes det også mange meninger om hvor den mest ekte flamencoen er å finne i Andalucía. Noen mener bestemt du ikke finner den noe annet sted enn på en tabanco i Jerez. Andre viser til hulene i Sacromonte ved Granada, der sigøynerne holder til. Atter andre holder en knapp på Sevilla. Nok en gang, vil Trini si: – Det kommer an på.  Hun forklarer hvordan flamenco rommer så mye, og hvordan musikkformen og kunstformen antar mange ulike former og retninger.

Noen artister har tatt det lenger, de blander popmusikk og hip hop med flamenco. Det skjer ikke uten kommentarer og reaksjoner. Men det er som vi kan se andre steder, ved andre kunstformer: kulturer endres, det gjør også kulturelle uttrykk. Det er i bevegelse, slik vi mennesker er. Sånn sett kan man se moderne uttrykksformer for flamenco nettopp slik kjernen i flamencoen er: som en miks av kulturuttrykk.

Jeg har utgitt eboken Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten, tradisjonen. Les mer her

På tabanco i Jerez de la Frontera

Trini tar meg med til en tabanco i Jerez de la Frontera. Om ikke dette er den eneste eller mest originale måten å oppleve flamenco på, er det en av de beste og mest tradisjonsrike vi finner i dagens Andalucía. Jeg er spent: Jeg har sett flamenco tre ganger før; en gang på en tradisjonell tablao i Madrid, en gang på en mindre tablao i Marbella og en gang på Palau de la Música i Barcelona (lenke til tekst og bilder derfra på min Instagram @reiselykke).

Det er med andre ord tre utmerkede steder å oppleve flamenco, nettopp fordi de hyrer så dyktige artister. Alle tre ganger har jeg hatt store kulturopplevelser med denne kunstformen. Kan kveldens opplevelse virkelig overgå det?

Vi går inn en brun dør, under et skilt malt med ordene Tabanco el Pasaje. Det første som møter meg, er en lang, brun bardisk og tønner med sherry. På en tabanco får man servert tørr sherry rett fra tønna (vi er tross alt i sherryens opphavsområde). Her får vi også skinker og pølser servert som tapas på et enkelt flak matpapir.

PS! Er du interessert i å lese om spansk vinkultur? Les mer her!

En bar med en scene

Rundt hjørnet ser jeg en annen del av baren. Her er en scene i enden, der noen stoler og små bord er satt opp i rekker foran scenen. På scenen står noen fargerike stoler stilt opp under nok et fargerikt malt skilt. Fotografier av det jeg antar er vokalister og gitarister pryder veggen. Jeg får en fornemmelse av at det er kjente stjerner som har opptrått her. Mens vi venter, får vi serveringen ved bordet, og vi koser oss glugg allerede.

Fire artister ankommer scenen kort tid etter; to dansere, en sanger og en gitarist. Showet starter med gitarspill, klapping og tilrop. Det er gitaristens tid å skinne først (og viser det seg, sist). Jesús Agarrado El Guardia skaper god stemning med sitt gitarspill, de tre andres klapping og tilrop er med på å skape energi. Neste mann ut er sangeren, Álvaro Valle. Jesus spiller til, danserne Daily Fuguet og María Moreno sitter fortsatt. De klapper i hendene, dunker takten i scenen med føttene. Alvero gir alt han har – og plutselig reiser Maria seg: Dansen kan starte, midt i låta, som ble hun revet ut av stolen av ren inspirasjon. Kanskje var det slik det var?

En lidenskapelig dans

Det steppes, det svinges, det snurres og klappes. Hendene hennes danser i lufta, hun knipser med fingrene, hun stamper med føttene. Hun stiller seg rett opp og ned, truter med munnen, vrikker på rompa, vifter med skjørtet, slår seg på lårene. Hun er energi! Hun er vakker! Hun er modig! Det hun skaper der oppe er til å kjenne og føle på for oss som sitter i salen.

Det er så jeg blir beveget, jeg kjenner klumpen i halsen og øynene som blir blanke, helt plutselig – og jeg vet ikke hvorfor. Jeg forstår ikke hva han synger, eller hva hun uttrykker gjennom sin dans, men det er noe i denne dansen, dette gitarspillet, denne teksten og vokalen som møter noe dypt i meg.

Etterpå sier Trini til meg ganske enkelt: – Hvis du blir emosjonell når du opplever flamenco, betyr det at du forsto. Selv vi spanjoler forstår ikke alltid ordene, men vi skjønner det emosjonelt.

Ja, jeg forsto nok. Eller noe i meg forsto. Det var uten tvil en opplevelse. Om den var større eller bedre enn den jeg så i Barcelona for et halvt års tid siden, er jeg ikke helt sikker på. Men denne var mer intim – og den opplevdes kanskje litt mer ekte og tradisjonell her på en kneipe i Jerez de la Frontera – enn det føltes i en større sal mellom turister i en lekkert opplyst Unesco-listet bygning i Barcelona. Men jeg ville ikke vært noen av dem foruten.

Jeg har utgitt eboken Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten, tradisjonen. Les mer her

---

Flamenco – noen fakta

• innskrevet på Unescos liste over immateriell verdensarv i 2010³
• Andalucía er selve kjerneområdet for flamenco, men den har også utspring i Murcia and Extremadura
• cante er den emosjonelle sangen, utført av en mannlig eller kvinnelig vokalist, vanligvis sittende, uten backing og kan være uttrykk for glede, sorg, tragedie, frykt og andre former for menneskelige følelser
• baile er dansen, som gir uttrykk for lidenskap og flørt og uttrykker mange situasjoner og spenner fra glede til sørgmodighet. Teknikken varierer og danseren kan være kvinne eller mann
• toque er gitarspillerens rolle

---

Hva var al-Andalus?

al-Andalus¹ ble brukt om hele Den iberiske halvøy av maurerne. I perioden mellom 711 frem til 1000-tallet handlet det om området på denne halvøya som var under muslimsk styre (som i storhetstiden var store deler av Den iberiske halvøy inkl. deler av Portugal). Etter at de kristne begynte å ta mer og mer territorie fra maurerne, ble al-Andalus brukt om de som ble igjen; stort sett dagens Andalucía⁴.

---

Vil du lese mer om Andalucía?

Les om Alpujarra – det mauriske paradis – og om de mauriske hagene i al-Andalus

---

Kilder til saken

---

Denne artikkelserien og eboken Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten og tradisjonen» er gjort mulig med støtte fra EU-fondet FEDER og bistand fra Turistkontoret i Andalucía og Spanias turistkontor i Norge.