Da sommeren endelig kom
Grip sommeren. Selv om det er høst. For snart er den borte. Til vi kanskje ser den igjen, om vi er heldige – til neste år.
Det er godt mulig vi er et sytete folkeslag. Vi klager på vær, vind og kanskje det meste. Men så tilgir vi jammen fort også. For den norske sommeren er ikke som sommer andre steder. Men slår den til, er den det vakreste vi vet.
Dette var den sommeren dunjakka var fast følge og toppturer fylte Facebook-feeden. Det er blitt trendy å være friskus, å bære Fjällräven-sekk igjen, og det er året for å oppleve norsk natur. Vi gjør selvsagt som vi er blitt fortalt. Men ikke uten å klage over været. Vi burde jo vite bedre enn å ta den for gitt. Men det er lett å bli bortskjemt etter to varme somre på rad.
Dette var den sommeren da fossene var som størst og snøen lå som lengst på fjellet. Så lenge at sykkelturen langs Rallarvegen måtte drøye. Så lenge at snøen i høyfjellet lå delsvis rotten og visstnok farlig for uerfarne vandrere. Og Langfoss var så stor som jeg aldri har sett den før.
Vi sjekket været på yr.no. Daglig og helst flere ganger om dagen. Ofte sto vi der, med app’en som viser sol i én hånd, regntøyet i den andre, mens regnet levde sitt eget liv med tåka tykk og tung i horisonten.
Så vi klagde på været på Facebook. Vi klagde på regnet, på kulda og badetemperaturen som aldri kom. Reiseoperatørene kunne melde om Syden-flukt, og en svensk videosnutt med regnbad i solstol gikk varm på nettet.
Selv er jeg vestlending og har hatt min dose kjølige sommerdager i vest. Jeg er ganske vant med at været ikke er som vi ønsker. Men får vi en uke med sol, er alt tilgitt og glemt. Vi er enkle sånt. For sikkerhetsskyld helst med en utenlandstur til varmen i bakhånd. Og i øst fortsetter gjerne klagekoret i avisene, mens de har jevnt høyere temperaturer enn folk flest både i nord og i vest.
Sola er så freidig at den begynner å skinne. Hver dag!
Vi er vel tilbake til hverdagen og sommeren er over. Tror vi. Men det jammen er da den starter! Viser det seg. August er altså kommet, og vel så det. Barna er begynt på skolen, folk er tilbake på jobb og sola er så freidig at den begynner å skinne. Hver dag! Det blir endelig badetemperatur i Oslofjorden. Og hva skjer da? Jo – vi klager! På myndighetene som legger ferien til feil tidspunkt. På at sola skinner – nå! På at livet – generelt – er urettferdig. Det er jo bare å se på været, det!
Hold pekeren over bildene for bildetekster
Men andre har valgt å legge godsiden til. De nyter hver solstråle og utnytter dagene maks. Nok en ting min Facebook-feed kan avsløre. Der er det fylt av stupebilder fra nye Sørenga bad. Familier i vest som tar stranda i bruk sent på kveld, etter at skole, jobb og aktivteter er unnagjort. De lar oppvask og klesvask leve sitt eget rotete liv. Lukker øynene og går ut i solen – og lever nå. For sommeren er bare til låns, for en stakket stund. Det burde vi ha lært innen nå.
Selv tenker jeg også at – vi er jammen flinke til å tilgi også. At hukommelsen er selektiv. Og at sommeren 2015 plutselig ikke ble så aller verst likevel. Selv om den bare er til låns, en intens liten periode, på tampen av august. Dunjakka som holdt meg varm gjennom sommeren er bortgjemt og glemt. Nå er det det nesten ubrukte badetøyet som gjelder.
Vi har ingen tid å miste. La oppvasken stå – det er sommer!
