reklame // Visit Dalen
Vel var det langveisfarende rikmannsfolk som kunne ta seg råd til den lange reisen til Dalen og det ærverdige hotellet og skysstasjonen på vei videre vestover i eksotiske Norge. Men hvordan var det egentlig å leve her, på den tida? Hvem var de som bodde her? Hva levde de av? Og hvilke tradisjoner lever videre?
Dalen og Tokke kommune er et område rik på historie og fylt med naturopplevelser. En rekke tilrettelagte turstier, aktiviteter og kulturtilbud forteller historien om livet som en gang var her ved Dalen i Telemark. Foruten å nyte oppholdet på Dalen Hotel, ble det også tid til å se meg rundt i Dalen, gå turer og møte noen av de som bor her.
Her er det noe av det jeg fikk med meg i løpet av mitt opphold på Hotel Dalen. Dette er turer og besøk som gir innsikt både i historie og lokalsamfunn, kunst og håndverk, samt tradisjoner som lever videre.
Tur til Rui
Historien om Rui-søstrene og vandretur i høyden
På Rui, den lille husmannsplassen i fjellsiden over Dalen, bodde to kortvokste søstre hele sitt liv. I enkle kår, høyt over dalen levde de to og delte ett og alt. De jobbet hardt og levde etter naturalhusholdning. En gang i uka gikk Ingerine ned til Dalen og handlet. Varene bar hun selv opp den bratte fjellsida.
Sammen med Synne fra Visit Dalen dro jeg opp til Rui og møtte Alice Haukelidsæter som viste rundt i det lille ett roms huset etter Rui-jentene.
— Jeg husker henne godt, forteller Alice meg. For titt og ofte la Ingerine turen innom mor hennes for en prat etter handleturen nedi Dalen, og de satt alltid på kjøkkenet. Etter at søstrene døde kjøpte Lisette Haukelidsæter husmannsplassen, der Alice åpner dørene for den som ønsker å se hvordan Ingerine og Gurine Schwenius levde.
Søstrene satte spesielt stor pris på en god kopp kaffe, og folk kom jevnlig en tur opp til Rui for å la seg spå i kaffegrut. — De mange kaffekoppene er fra folk i dalen, kan Alice fortelle. De hadde med seg sin egen kopp opp til Rui og lot den stå igjen til neste gang.
Om du har lyst å lære mer om Rui-jentene før du selv tar turen opp dit, kan du lese mer i denne artikkelen eller boka til Knut Eidem Rui-jentene som kom til Kongen
Sherpa-trapper til Rui
Turen opp til Rui er ikke kun for de kulturhistorisk interesserte. Dette er også en veldig flott tur å vandre opp i høyden. Turstien starter i Dalen sentrum, like ved Dalen B&B. Turstien følger langs den stupbratte fjellsida opp til Rui, over sherpatrapper og skogssti, men der stien er tilrettelagt med både hvilebenker og skilt som forteller historien om Rui-jentene. En lengre rute vil ta deg til Vest-Telemark museum og Eidsborg stavkirke.
Dette er stien Synne og jeg fulgte opp til Rui, og i skrivende stund er fire sherpaer fra Nepal tilbake i Dalen for å forlenge trappene og gjøre stien enda bedre å gå opp til Rui.
Vandre i Telemark
Turen opp til Rui og videre til Eidsborg stavkirke er en av fem turstier i Dalen og Tokke kommune, som er med i Vandre Telemark, et nettverk av godt tilrettelagte turstier. Turstiene er skilta, merket og gradert i farger etter vanskelighetsgrad. Det fine er at disse stiene har som mål å ta oss vandrere gjennom et variert landskap og gjennom Telemarks kultur og historie.
En av turene jeg fikk veldig lyst å gå selv en gang, er denne turen langs Lårdalstigen, som kan kombineres med en kanaltur og opphold på Dalen Hotel.
→ Flere vandreturer i Telemark finner du her
Vest-Telemark museum
Innsikt i lokal kulturhistorie og kunsthåndverk
Omtrent halvveis mellom Høydalsmo og Dalen kommer vi til Vest-Telemark museum, som ligger like bak Eidsborg stavkirke. Jeg tok turen dit for omvisning og fikk møte Ingerid Heyes ved museet, som viste meg rundt og fortalte om utstillingene og lokalhistorien i området.
— Om sommeren er det livlig her, forteller Ingerid når vi møtes. Utenfor museet ligger nemlig en kanalpark i miniatyr. Der kan barna leie sin egen kanalbåt til slusing langs en tro kopi av Telemarkskanalen. — Noen barn synes dette og aktivitetsparken bak her er så moro at de blir her i flere timer, smiler Ingerid.
Men inne er museet viet lokalhistorie i form av rosemalte kister, utskårne knivskaft, en samling ølboller og kubbstol, for å nevne noe. — Ser du de banda der, spør Ingerid meg og sikter til treutskårne bånd som løper langs de små trestolene bak glasset. — Den detaljen der viser at folk allerede da var inspirert av verden der ute. I Egypt lagde de tilsvarende stoler, men av strå, holdt på plass av nettopp slike bånd som det.
Bunader og bunadssølv har en selvsagt plass på museet. Der stilles også sølvsmed Eivind Tveitens verksted ut. Det er han som sto bak opprettelsen av det som i dag er Friluftsmuseet i Eidsborg. Sammen med sin kone Hæge investerte han i to garder (Uppistog og Nistog Vindlaus) der tunet i dag har mer enn 30 bygg. Heriblant finner vi Splekleivloftet fra 1167, som er Europas eldste bevarte ikke-kirkelige trehus.
→ Men Vest-Telemark museum rommer enda mer. Det kan du lese om på nettsiden deres her.
Eidsborg stavkirke
Et av landets best bevarte stavkirker
Til tross for at det var rundt 1500 stavkirker i middelalderen, er kun 28 av dem blitt bevart. Eidsborg stavkirke er en av disse og en av de minste stavkirkene som eksisterer den dag i dag. Så denne ønsket jeg å se, også fra innsiden. Flaks for meg, hadde Ingerid nøkler til stavkirken, og sammen gikk vi inn og så, mens Ingerid fortalte om stavkirker generelt og denne spesielt. — Siden stavkirkene opprinnelig var katolske og ansett som gammeldagse og for små, ble de fleste stavkirkene revet.
Eidsborg stavkirke slapp unna, takket være Peter Mandt, en lokal stortingsmann og lensmann i Lårdal. Han omgikk den nye loven ved å bygge på kirken og ved å redde helgenfiguren Nikuls-statuen, som i dag er å finne på Kulturhistorisk museum i Oslo. En kopi av denne er bevart i Eidsborg stavkirke.
Store deler av den originale kirken er også bevart. – Rundt 80 % av det originale bygget er bevart, sier Ingerid. Selv om selve kirken er fra ca. 1260, er de første innvendige maleriene fra 1604. Disse er ikke malt over eller restaurert siden.
Tips: Vest-Telemark museum organiserer daglige omvisninger i stavkirken om sommeren, så her kan også du få se et unikt byggverk, spekket av historie, fra innsiden.
Telemarkssylv
Besøk hos sølvsmed Ingrid Svalastog Kollberg
Sølvsmedkunsten har lang tradisjon i Vest-Telemark, det er helt tydelig etter et besøk på museet. Da er det utrolig flott at denne tradisjonen holdes i hevd av ildsjeler som Ingrid Svalastog Kollberg.
Ingrid holder til på gården Omdal litt utenfor Dalen, og like før Ravnejuv. Sammen med Synne fra Visit Dalen dro jeg på besøk til Ingrid Kollberg i hennes verksted, der vi fikk servert deilig lunsj og jeg fikk også selv prøve meg som sølvsmed.
Kollberg lager først og fremst bunadssølv, men også andre smykker. Hun har en liten butikk i verkstedet sitt, og her kan du også lage egne øredobber, mansjettknapper og sølje. Jeg fikk laget mine egne øredobber da jeg var der, en prosess som også viser litt av en sølvsmeds hverdag.
Tips: Ingrid har åpnet hus hver onsdag mellom kl. 08.00-15.00. Har du lyst å bli med på workshop for å lage egne øredobber eller mansjettknapper, vil Dalen Hotel kunne booke tid for deg. Send e-post post@dalenhotel.no
Ravnejuv
Utsiktsplass og turistattraksjon
Høyt over Tokkeåi, nærmere bestemt 370 meter opp i en bratt fjellside, ligger jeg og lener hodet bakover med håret i et luftig fall. Det helt spesielle luftsuget som finnes her, skal i teorien sende håret rake veien opp. Men i dag er det stille. Luftsuget lar vente på seg. I stedet snur jeg meg rundt og lener meg over kanten. Slik lar jeg utsikten mot Tokkeåi, elva mellom Åmot og Dalen, kile meg i magen høyt her oppe.
Her ved Ravnejuv har andre før meg vært. Det er nemlig ikke bare i dag vi lar oss fascinere av fantastiske utsiktspunkt som dette. Hit kom også kong Oscar II og keiserprins Napoleon i 1879. I den anledning ble det bygget en paviljong på kanten av stupet, med flaggstanga vaiende over stupet. Flere har for øvrig utfordret skjebnen i høyden over stupet, hvor det også er populært å kaste lette ting som pengesedler ut her, for å se om de kommer tilbake med luftstrømmen.
Å komme seg til Ravnejuv er ikke spesielt krevende. Det fører en bilvei nesten helt frem, der en liten sti fører ut til tuppen. Her bør man trø høyst forsiktig, naturligvis.
Tips: Du passerer Telemarkssylv på veien til og fra Ravnejuv, så om du vil, kan du kombinere et luftig besøk med en tur innom Ingerid på smia om du legger turen dit en onsdag.
→ Flere opplevelser og tips til Dalen og omegn finner du på Visit Dalen sin nettside
Her er noen bilder som ble tatt av meg på tur med Synne fra Visit Dalen og på besøk på Vest-Telemark museum. Tusen takk til alle som har ønsket meg så velkommen! Jeg kommer gjerne tilbake 🙂
