Jeg kjenner meg som Gulliver … men også som en av de syv små dverger i eventyret. Jeg føler meg som en kjempe, snart en maur. Jeg er som Alice i Eventyrland.
Var det ikke for de mange andre turistene rundt meg, ville jeg nok fort lurt på om ikke bilen hadde spilt Ole og meg et puss i dag – og flyttet oss ikke bare mange mil, men også i tid og rom – til en parallell, eventyrlig og merkelig verden.
For så merkelig er det faktisk å gå rundt i gatene her i Alberobello, en by i fjellene i Puglia, representert på Unescos verdensarv-liste og kjent for sine mer enn tusen hus kalt trulli.
Men så er vi ikke alene fra den verden jeg kjenner – her er også italienske og noen få tyske og japanske turister. Alle har de kameralinsa parat. De fleste av dem brakt hit opp i fjellene med buss, med tidsbegrenset anledning til å forevige disse rare små bygningene ingen av oss har sett før. Med linsa fyrer de løs. Snart her, snart der. Klikk, klikk.
Her i trulli-land lever og bor albarelloene. I disse eldgamle bygningene, nå modernisert, men godt ivaretatt. Mange av de små trullis er gjort om til turistsjapper hvor det selges enda mindre trullis – til å ha med hjem i lomma eller kofferten. Den største trullien i Puglia ligger her i byen, som en av de få som går over to etasjer.
Bygningene er fra det 14. århundre, sannsynligvis er de fleste enda eldre. Faktisk er byggeteknikken som ble brukt så gammel at den omtales allerede tilbake i 1. Mosebok. Husene er bygget i en helt spesiell byggestil, med steiner som takheller lagt i sirkel, som små spisse hatter på de ellers nokså firkantede grunnmurene. Vi har flyttet inn i en av dem – for en natt.
