Trolltunga tur/retur på en dag

Trolltunga

Trolltunga er blitt en av Norges største attraksjoner. Men mange glemmer at selve turen frem og tilbake kan være like krevende som flott. Her deler jeg derfor noen tips for en trygg og suksessrik turopplevelse til Trolltunga og tilbake! 

Trolltunga ble i sin tid foreviget i et dristig foto tatt av to lokale industriarbeidere  i 1967, noe jeg forteller om her. Men det skulle likevel gå mange år før verden utenfor Tyssedal oppdaget denne ikoniske fjellformasjonen. I dag er toppen blitt en stor turistattraksjon, mye takket være sosiale medier, men også iherdig lokal innsats. Men fortsatt er ikke alle tilreisende klar over hvor krevende turen faktisk er. Det gjelder riktignok stort sett utenlandske besøkende, som kanskje ikke er like vant med å ferdes i fjellandskap med skiftende værforhold.

Trolltunga

En lang og flott tur

Trolltunga er navnet på en fjellhylle som stikker rett ut av fjellet 700 meter over Ringedalsvannet i Tyssedal. Det mange glemmer, er at turen ut til det Instagram-vennlige utsiktspunktet er en mange timers fottur, i stigende og kupert terreng. I år er det ventet at 100 000 vil gå til Trolltunga, og tidligere års skriverier om alle som må reddes ned igjen har ikke vært få.

Slik er det når en krevende topptur blir turistattraksjon, mens den kanskje forventes å være enkel som «a walk in the park» av noen av de som tar turen. Men i år meldes det om langt færre redningsaksjoner enn i fjor, noe som nok henger sammen med det fine været som har vært. I tillegg er det plassert både nødhytter og redningspersonale langs stien, det er godt skiltet og advarslene mange på veien oppover.

Trolltunga

For turvante nordmenn er dette ikke en spesielt tung tur å gå i og for seg – men den er lang. Deler man den opp i to, med en overnatting nær toppen, er får man to fine turdager og langt større sjans for å forevige møtet med selve fjellformasjonen. Det er også da langt mindre slitsomt enn å ta den tur/retur på en og samme dag. Men for meg, personlig, var faktisk selve turen den store opplevelsen, mens den folksomme Trolltunga i seg selv kom litt i skyggen etter så mange fine timer i flott natur.

Jeg må også innrømme at det var en stor opplevelse å gjennomføre turen, helt alene. Det ble som en slags mini-pilegrimstur eller personlig variant av et maraton, om du vil.

Les om Odda og historien bak Trolltunga og turismen i området her

Trolltunga

Turen opp ga mange fine naturøyeblikk

Klar for dagstur til Trolltunga

Jeg våkner titt og ofte natta gjennom. Lyden av fossen trenger gjennom øreproppene jeg har satt i kvelden før, fordi det var fest på rommet over da jeg skulle legge meg. Ja, jeg la meg tidlig, men så skulle jeg også tidlig opp. Det er likevel ikke dette som gjør at jeg ikke får sove.

Årsaken er at jeg er spent på morgendagens personlige utfordring: å gå tur / retur Trolltunga. Turen er anslått å være en 10 – 12 timer lang og krevende fjelltur. Og jeg er redd jeg skal forsove meg til første buss, som går kl. 06:15 fra stoppet på veien nedenfor hotellet. Men ingen fare: Jeg gir opp søvnen før klokka er 5, tar meg en dusj og ikler meg tøyet jeg har lagt frem kvelden før.

Trolltunga

Trolltunga shuttle opp til start

En rask frokost senere går jeg ombord i bussen sammen med tre asiatiske turister og en annen alenereisende som meg selv. Bussen plukker opp flere turgåere underveis i ruta, og tre kvarter senere er vi fremme ved start av turen: en allerede full parkeringsplass i Skjeggedal. Men der bussens øvrige passasjerer vandrer i én retning, gjør jeg helomvending og går tilbake der vi kom fra.

Jeg har fått tips om å starte oppturen med sherpatrappene, hvilket jeg også gjør. De er ikke merket av med skilt fra veien, så jeg få bussjåføren til å peke ut stikkveien. Vips er jeg på vei oppover den en kilometer lange traséen, mens resten av gjengen trasker oppover en 4 kilometer lang asfaltert vei i stedet.

Se info om bussbillett og parkeringspriser lenger ned

Brakhufsa – den gamle ferdselsvegen til topps

Ja, trappa er bratt, den. Men dette er den gamle stølsvegen som gardsfolket i Skjeggeldal brukte for å komme seg til fjells. Denne stupbratte stien opp er nå belagt med rundt 1000 trappetrinn og mer enn 400 trøstein på bløt mark. Det er også utarbeidet fem bekke- og elvekrysninger langs stien og det hele er blitt gjort av sherpaer fra Nepal.

Mellom 2012 og 2014 var de her for å tilrettelegge denne stien for turgåere som meg. Men jeg undres der jeg går over hvorfor ikke denne første stien er merket av ved veien lenger nede. Det er med andre ord bare meg og noen få andre som tar denne stigningen opp mot turstien til Trolltunga lenger oppe.

1 mil igjen til Trolltunga

Når jeg og de få jeg møter oppover trappa er ferdig med stigningen på i alt 400 høydemeter, har vi gått kun én kilometer. Til sammenligning har resten av vandrerne vi etterhvert møter gått 3 km lenger på asfaltert vei oppført av hyttefolket i et spleiselag. De har sannsynligvis brukt lenger tid enn meg.

Selv har jeg brukt nesten en time på å gå denne ene kilometeren. Men det er unntaket , for nå er jeg i høyden. Og selv om jeg skal legge bak meg flere hundre høydemetere til, kommer disse nå spredd ut over resten av mila frem mot Trolltunga.

Trolltunga

Veien er selve målet

I forkant hadde jeg bestemt meg for at fotostoppene kunne tas på veien ned igjen, for å nå frem til målet fortest mulig. Den planen endret seg fort. Naturen er slående vakker, sola skinte og skapte et varmt lys. Det var så mye å se og nyte at det ble fotostopp både titt og ofte.

Trolltunga

Det er ikke bare jeg som må stoppe opp og ta bilder underveis …

Jeg innså at det var veien mot målet som var selve opplevelsen allerede før jeg var fremme. Turen er ufattelig flott og jeg hadde slett ikke følelsen av å gå i kø. Jeg gikk ofte alene langs stien, men hørte og så felles turgåere både før og etter meg i løypa.

Rastepauser

Å gå tur/retur Trolltunga er ganske krevende, og det gjelder å fylle på med mat jevnt. Det var i hvert fall min plan i utgangspunktet. Så jeg startet med en banan etter første tunge kilometer. Neste inntak ble kl. 09, da jeg var kommet enda litt lenger opp i høyden og kunne sette meg på et berg med flott utsikt og ta min første skive med brunost.

Det gikk også unna på vannet jeg hadde med, særlig første del av turen, som var mest krevende. Jeg hadde med nesten to liter vann i sekken, som ble litt lettere for hver slurk. Jeg visste det var nok av friskt vann å fylle på fra bekkene, så det var ingen grunn til å spare.

Trolltunga

Kø ved Trolltunga

Der jeg hadde forventet å gå i kø hele veien, var jeg overrasket over at det slett ikke var tilfelle. Men køen var imidlertid lang ut mot selve Trolltunga. Jeg skjønte ikke med en gang at jeg var fremme, da jeg så en stor gruppe mennesker som satt på rekke og rad på et berg. Jo nærmere jeg kom, jo flere mennesker satt slik linet opp, én etter én, med sekkene foran seg. Det var da jeg skjønte det: jeg var fremme.

Trolltunga

Kø til Trolltunga

Køen var lang som et uår og jeg visste med én gang at den køen skulle ikke jeg å tilbringe tiden min i. I stedet fant jeg meg en fin sitteplass ytterst på kanten i høyden over Trolltunga, der jeg hadde nydelig utsikt mot Ringedalsvannet og underholdning fra tuppen av Trolltunga og køen bak.

Returen fra Trolltunga

Trolltunga

Men, der jeg synes turen opp til Trolltunga gikk nærmest som en lek, ble det straks verre på returen. Ikke sånn med én gang, men ca. halvveis ned begynte det å verke som et uvær i beina. Alt gjorde vondt, men særlig vondt gjorde det i lårmusklene og innsiden av lårene.

Der sherpatrapper i høyden var satt opp for å lette tilgangen, gjorde det om mulig enda verre. Jeg er likevel takknemlig for arbeidet som er lagt ned her med å tilrettelegge stien for turgåere og på det viset også spare naturen på et utsatt område.

Trolltunga

Men det som var det «verste» med hele turen, var hverken trapper opp eller ned, bratte partier over bart berg eller løse småsteiner med økt sklifare … Det var rett og slett at det kjekke strekket med sherpatrapper opp Brakhufsa nå var stengt av og jeg måtte gå hele asfaltveien ned igjen til parkeringsplassen. Jeg fikk meg tre kilometer ekstra på tampen, der altså. Asfalt i nedoverbakke er ikke akkurat det man trenger når lårmuskulaturen verker som det aldri før har gjort, for å si det sånn.

Trolltunga

På vei nedover og tilbake under tregrensa

Endelig nede!

Jeg må innrømme at jeg da tenkte lettere fortvilet et øyeblikk: «Hvordan i all verden skal jeg klare å gå ned hele denne veien?».

Men, selv om det ikke gikk spesielt fort, og veien kjentes uutholdelig lang, gikk kilometerne unna i taktfast gange, og jeg endte med å rekke første buss ned igjen til Odda. I løpet av bussturen hadde en hyggelig prat med en felles turgåer og sjåføren av minibussen, som faktisk kjørte meg helt til døra på Hotell Trolltunga. Han sa han så da jeg kom at jeg var så sliten i beina. Snakk om service!

Hvis jeg tar turen igjen …

Selv er jeg veldig glad for at jeg tok turen tur/retur på én dag denne gang, det ble som en personlig liten seier. Men skulle jeg gjort igjen, vil jeg neste gang sannsynligvis velge å sove i telt et lite stykke unna toppen, langs en av de fine utsiktspunktene. Jeg så flere idylliske steder å telte, og møtte mange på vei opp med sovepose og telt på ryggen. Sekken blir tyngre, men turen blir delt i to. Dermed får en to fine dagsturer i nydelige omgivelser. Jeg vil tro det er enda viktigere å se ekstra nøye på værvarselet i så fall. I tillegg kommer man tidligere ut på tuppen av Trolltunga om morgenen, forhåpentligvis før de fleste andre.

I tillegg burde jeg nok ellers ha stoppet opp flere ganger på turen nedover. Jeg kunne godt gitt meg selv noe mer hvile på veien ned og fylt på med mer mat og drikke enn jeg gjorde på slutten. Dette var jeg flinkere til å gjennomføre på turen opp, og nøt også turen opp langt mer enn turen tilbake.

Praktiske tips og råd til Trolltunga

Trolltunga

Fakta om turen til Trolltunga

  • Går du sherpatrappene opp Brakhufsa tur/retur, er turen på i alt 22 km. Men husk at dette første strekket er tungt både opp og ned. Ned særlig for vonde knær.
  • Går du asfaltveien opp, er den på i alt 28 km. Du går da lengre, men det første strekket er langt mindre bratt.
  • (Min mobilapp mente at jeg hadde tilbakelagt 3,4 mil, 44 335 skritt og 289 etasjer)
  • Stigningen er på i alt 700 meter og de første 400 meterne tar du unna på første km om du går opp Brakhufsa.
  • Stien er eksemplarisk godt skiltet, med påmalte piler, stolper med rød markering på vidda (der jeg tipper det kan være dårlig sikt til tider) og skilting.
  • Det er satt opp skilt som varsler hvor mange km du har igjen å gå til Trolltunga. Dette var overraskende motiverende, for dette kunne også hatt motsatte effekt.
  • Skal du telte i løpet av turen, er dette ikke tillatt innenfor en 3 km stor sone i starten av turen. Følg info satt opp ved egne skilt for dette.

Beste tid å gå til Trolltunga

  • Mellom 15. juni og 15. september kan du gå turen på egenhånd. Jeg gikk alene og det gikk helt fint. Stien er godt merket og du møter folk på veien, så helt alene er du aldri likevel.

Ellers i året

  • Mellom 19. mars og 15. juni + 15. september og 15. oktober er det anbefalt å gå med guide.
  • Mellom 16. oktober og 18. mars er det ikke anbefalt å gå i det hele tatt, da er det rett og slett farlig å gå.

Kilde: Turistinformasjonen i Odda

Trolltunga

Slik pakker du sekken

Først og fremst: se an været. Du ønsker ikke bære en alt for tung sekk, men du vil absolutt ikke fryse heller, så her må du tenke nøye gjennom hva du trenger. Jeg var særdeles heldig med været, det var strålende sol og varmt og fint. Det hadde også vært tørt i flere dager i forkant, så bakken var tørr og fin og ingen fare for å bli våt på beina. Slik er det slett ikke alltid på denne turen.

Trolltunga

Fjellstøvler

Turistkontoret anbefaler vannfaste. Selv gikk jeg med Goretex-støvler siden det hadde vært tørt i flere dager og værmeldingen var god. Dette er mine beste fjellsko, da de er lette, gripeevnen er best og de er godt brukte. Men om det var varslet regn eller hadde regnet en del, ville jeg helt klart valgt å gå for mine vanntette fjellstøvler, for ved den typen vær blir det veldig vått i dette terrenget. Vær også klar over at det kan bli ganske så glatt langs stien ved regn eller i etterkant av regn.

Vind- og vanntett jakke og bukse

Jeg gikk i normal lett fjellbukse og hadde med vindjakke. Denne fikk jeg ikke bruk for, men den er heller ikke tung å bære – og ville vært god å ha om det skulle blåse opp.

Ulltøy

Jeg gikk med fleecegenser og ulltrøye og hadde også med ekstra ulltrøye i tilfelle det ble kaldt på toppen eller jeg ønsket å skifte til en tørr. Er det kjølig og meldt kjøligere enn da jeg gikk, ville jeg også tatt med en tykkere ullgenser eller lett dunjakke.

Ekstra sokker

Jeg hadde med to par ullsokker i sekken. Et par tynne, i tilfelle de jeg gikk med ble for varme, og et par tykke, i tilfelle jeg ble våt og kald. Dette fikk jeg ikke bruk for denne gang.

Lue, skjerf og votter

Selv hadde jeg med alt dette, men fikk ikke bruk for det. Men selv midt på sommeren kan været skifte fort i fjellet, så det er absolutt lurt å ha med i sekken.

Solbriller og caps

Jeg fikk behov for begge deler, da sola var skarp og jeg trengte skygge fra capsen i tillegg til solbrillene. Det er også greit å slippe skarp sol direkte på toppen av hodet.

Mat og drikke

Vann kan etterfylles i friske rennende bekker, men husk nok mat for en full dag i fjellet. Du skal ha nok til å dekke tre måltider og må ha med ekstra fordi du trenger mer næring under en så tøff tur. Jeg hadde også med banan, sjokolade og litt salte nøtter. I tillegg nesten to liter vann på flasker.

Mobil og powerbank

Nå var det ikke dekning store deler av turen, men skulle uhellet være ute, er det lurt å kunne ring nødnummeret. Husk at ved dårlig vær kan mobilen bli skadet av fukt, så her kan det være lurt å ha den med i fuktbeskyttelse.

Ekstra pose ++

Glem ikke en ekstra pose til søppel (både nedbrytbart og ikke). Husk også litt tørkepapir og håndservietter / antibac, samt plaster

Visit Norway anbefaler også hodelykt, kart og kompass, lommekniv og skistaver / vandrestaver. Dette hadde ikke jeg med meg, og klarte meg utmerket. Det kan nok helt sikkert være lurt å lytte til disse rådene ved mer utfordrende værforhold. Se rådene deres her

Forbered deg også på lengre fjellturer ved å ta en titt på Fjellvettreglene

Komme seg til Trolltunga

Trolltunga

Det er mulig å kjøre til Tyssedal selv og parkere ved Skjeggedal. Det koster imidlertid kr. 500,- og allerede kl. 07 om morgenen var øverste nivå fullt.

Trolltunga Shuttle henter turgåere tidlig morgen ved de ulike overnattingsstedene og går to turer om morgenen, og tre turer i retur på ettermiddag/kveld. Kjøper du tur/returbillett ombord, sparer du kr. 100,-. Jeg kjøpte énveis billett på nett for å være sikker å komme med første buss. Det var ikke nødvendig den dagen jeg dro, men kan være lurt om du vil være sikker på plass om morgenen.

Les mer om dette her.

Guidede turer

Jeg gikk alene og for meg var det både målet i seg selv, og en stor opplevelse. Men ønsker du å bli med på guidet tur, tilbyr Trolltunga Active arrangerer flere muligheter for det. De har også flere andre aktivitetsturer, som Via Ferrata, zip-lining og trugetur til Trolltunga. Ved å benytte aktivitetene til Trolltunga Active, er man i trygge hender også utenfor høysesong.

Jeg deltok på informasjonsmøtene til Trolltunga Active, som holdes på blant annet Hotell Trolltunga hver kveld kl. 21.00. En fin måte å bli kjent med noen av de du skal gå turen med dagen etter, om du melder deg på gruppetur. Her får du også all informasjon du trenger før deltakelse på en gruppetur.

Her finner du mer info om Trolltunga Active

Trolltunga

Vær en ansvarlig turist

Ta med deg søpla di hjem. Det gjelder også nedbrytbar avfall som eggeskall og appelsinskall. Tenk på de som kommer etter deg.

Dropp musikk på høyttaler i sekken og unngå slik å forurense lufta for medturgåere med uønsket musikk. Bruk i stedet hodetelefoner. Det første er åpenbart en trend, men ikke en like hyggelig en for alle som blir involvert.

reklame: affiliatelenker til booking.com

Hotelltips for deg som skal gå Trolltunga

Trolltunga Hotell

Hotell Trolltunga i Odda

Hotell Trolltunga i Odda

Her bodde jeg og var veldig godt fornøyd med det. Hotellet var tidligere et gjestgiveri og fungerer i dag som delvis hostell og delvis hotell. Stemningen er uformell og god og jeg ble veldig godt tatt i mot.

Les mer her

Tyssedal Hotell

Et historisk hotell som ligger litt for seg selv, seks km. nord for Odda i retning Tyssedal.

Les mer her

Hardanger Hotel

Et historisk hotell beliggende i Odda, med utsikt mot Sørfjorden

Les mer her

Tips til andre toppturer i Norge

Tur til Kjeragbolten i tåka – for nei, sola skinner slett ikke alltid her i Norge

Himakånå – Lille-Trolltunga i Tysvær

Borøynuten – en kort og bratt topptur på bilfrie Borgøy i Rogaland

Flere tips til aktive reiser finner du her

Trolltunga

Flere turforslag fra området

Tur til Buarbreen

3 km hver vei og 600 høydemeter stigning. Beregn 4 timer. Kr 150 for parkering.

Tur til Lilletopp

2 km hver vei og 300 høydemeter stigning. Beregn 2 timer. Parkering koster kr. 300,-, men er gratis om du henter billett på museet i Tyssedal (tips fra lokalt hold)

Tur til Holmaskjer

7 km hver vei og 1600 høydemeter stigning. Beregn 10 timer t/r. Gratis parkering.

Tur til Rossnos

4 km hver vei og 1200 høydemeter stigning. Beregn 6 timer. Gratis parkering i Odda sentrum.

Trolltunga

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.